Overgang mellom barnehage til grunnskole

Noen barn kan få en fysisk funksjonsnedsettelse som følge av hjerneslaget, men andre ganger kan konsekvensene av hjerneskaden kan være mer skjult.

I barnehagen kan barna trenge mer støtte med praktiske aktiviteter og miljø etter et hjerneslag. Dette kan innebære behov for mer tid, eller ekstra hjelp ved påkledning, vansker med aktiviteter som stiller krav til finmotoriske ferdigheter, vansker med å få med seg informasjon i et miljø med mye støy, og tilpassinger ved frilek.

Barnehagen legger stor vekt på lek og sosialisering, mens grunnskolen stiller høyere krav og forventninger til barn. Barn som opplever kognitive utfordringer og trettbarhet etter hjerneslag vil muligens bruke mer energi enn andre barn i overgangsfasene. Ved overganger er det viktig å prioritere at barnet føler trygghet, og dette kan være en prosess som er viktig å tenke på tidlig, før barna begynner på skolen. Trygghet, og det at barna kan oppleve mestringsfølelse, bør være fokus i første omgang. Det kan være en fordel å ta utgangspunkt i barnets interesser. Det å finne aktiviteter som gir hverdagen innhold og mening og det å hjelpe barnet til å gjøre seg egne erfaringer med når hun/han fungerer bedre i sosiale situasjoner (fysisk aktivitet, musikk, spille kort, én og én, osv.) vil kunne gi mestringsfølelse.

Samtidig bør det stilles forventninger til læringspotensialet knyttet opp mot skaden, og at man bruker tidligere kartlegginger som er gjort for eventuelt å sørge for nye måter å kartlegge utviklingen på. I denne prosessen er det viktig å huske at elever som har en ervervet hjerneskade er i en rehabiliteringsprosess samtidig. Noen barn og ungdommer kan følge alle læringsmålene for trinnet, mens andre elever må følge mål for andre trinn.

Regelmessig fysisk aktivitet har positive effekter på fysisk og psykisk helse og læring. Teamet rundt barnet må planlegge aktiviteter slik at det blir en god balanse. Barnet skal ha mulighet til både faglig arbeid, fysisk aktivitet og aktiviteter som bidrar til glede, mestring og utvikling av gode relasjoner.

Barn med behov for særskilt tilrettelegging skal ha et tilbud som legger til rette for at også de kan være inkludert og delta likeverdig i lek, kultur og aktiviteter. Barna skal ha mulighet til både aktivitet og hvile i løpet av tiden de tilbringer ved SFO. Samtidig skal SFO innrettes slik at alle barn får gode utviklingsvilkår, uavhengig av barnas forutsetninger og behov for tilrettelegging, samt bidra til at alle barn er en del av et inkluderende fellesskap.

Les mer om dette på: Rammeplan for skolefritidsordningen (udir.no)

Flere kommuner har utarbeidet en plan og rutiner ved overganger. Alle skoler plikter å samarbeide med barnehager jf. a § 13-5 i opplæringsloven. For barn som rammes av hjerneslag kan følgende aspekter være viktige for å legge til rette for en trygg overgang fra barnehage til grunnskole:

• Opprette et team for overganger med faste relevante deltakere og der foresatte og barn er involvert
• Foreldrene må samtykke dersom barnehagen skal gi informasjon til skolen
• At barnehagen formidler og skolen undersøker hva som er viktig for at barnet kjenner seg trygg. Barnets stemme må ivaretas i denne prosessen
• Lage en tidsplan i god tid før den pedagogiske overgangen med en beskrivelse over møter, aktiviteter og mål som er viktige i overføringsprosessen
• Planlegge besøk på skolen og i SFO sine arealer (eksempelvis på «bli kjent dager») der det blant annet kan vurderes eventuelt behov for tilrettelegging
• Vurder om barnet kan klare å være på skolen en hel dag i overgangsfasen, eller om det kan være lurt å tenke på en trinnvis overgang
• Velg en kontaktperson som barnet kan henvende seg til ved behov på skolen, og som kan hjelpe eleven til å finne praktiske løsninger til utfordringer som kan opptre ved overgangen.
• Møte noen av de voksne som skal jobbe rundt barnet dersom det er mulig
• Finn gode strategier til å utveksle informasjon med foresatte
• Beskriv barnets evne til selvstendig påkledning, dobesøk og andre daglige rutiner og aktiviteter
• Noen barn som har økt trettbarhet som følgevirkning kan trenge hjelp med å regulere aktivitet og hvile i hverdagen. En timeplan med faste pauser bør her iverksettes. Den kan tilpasses til barnets behov og dagenes aktiviteter etter hvert
• Reguleringsvansker kan fremkomme som følge av hjerneskade. Tegn på det kan være motorisk uro, impulsivitet, lav terskel for emosjonell aktivering. Å anerkjenne og hjelpe barnet til å sette ord på følelsene er viktig. Barnehagen bør videreformidle til skolen hvilke konkrete strategier som har bidratt til å hjelpe barnet å regulere sine følelser og atferd

Alle barn og elever har rett til en tilpasset opplæring som er forankret i opplæringsloven § 1-3.Tilpassa opplæring. Før skolen kan fatte vedtak om spesialundervisning, skal PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering som tar stilling til elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og hvilket spesialpedagogisk tilbud eleven bør ha.

Mer informasjon om dette: Overgang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov | (statped.no)