Matallergi – ingen "fast track" til riktig diagnose.
LHL Astma og allergi er bekymret over at mange barn står feilaktig på diett. Helsevesenet bør ta ansvar for riktig og tidlig diagnostisering av barn med allergi og overfølsomhetssykdommer.
Er forekomst av matallergi så høy som mange mener? Fagfolk advarer mot at foreldre selv komponerer dietter basert på mistanke og råd fra alternative behandlere. Betydningen av grundig utredning understrekes.
Det er grunn til å være bekymret over at barn og unge går på dietter som ikke er basert på en faktisk allergi eller intoleranse. Det er mer krevende å leve på en spesiell diett enn å ha mulighet til å spise alt innenfor et vanlig norsk kosthold.
Det er krevende å stille diagnosene. Ikke alle er så heldige at de kommer til utredning ved universitetssykehusene der erfarne leger, sykepleiere og klinisk ernæringsfysiologer har kunnskaper om matallergi- og overfølsomhet. Hva med alle de andre? All utredning starter hos fastlegen. Derfra henvises til spesialist i barnesykdommer eller allergipoliklinikker ved sykehusene. Det er i dag få eller ingen diagnostiske tester som gir entydige svar på om det er allergi eller ikke.
Intoleranse kan ikke diagnostisere gjennom blodprøve alene. Diagnostisering krever grundig kartlegging av hva barnet spiser, symptomer som oppstår, når, hvor ofte og alvorlige symptomene er. Kartlegging gjøres av foreldre i samarbeid med kvalifisert helsepersonell. Resultat fra laboratorietester er en del av kartleggingen. Den bekrefter eller avkrefter mistanke om det er matvarer barnet ikke tåler. Som en del av utredningen utelukkes andre diagnoser som årsak til symptomene.
Det er bekymringsfullt at mange tyr til mer useriøse aktører. En del klinikker og nettsteder tilbyr "fast track" til diagnose og diett, gjennom analyse av blod, avføring, hår, urin ol. Mange resulterer i en lang liste med mat man skal utelate fra kosten for å bli symptomfri. Det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at disse testene viser det de lover. Utfordringen er at disse klinikkene og testene er langt mer tilgjengelige for folk flest enn spesialkompetansen i helsevesenet.
Helsemyndighetene bør se på denne virksomheten og vurdere om det er etisk forsvarlig å tillate utredning av pasienter og analyser der resultatene er så usikre. Det hevdes at det er trendy å spise gluten- og laktosefritt. Hvilke trender voksne velger å la seg påvirke av får være opp til dem, men jeg er kritisk til at barn i vekst og utvikling risikerer går på diett på usikkert grunnlag.
Allergi og intoleranse er uten tvil et økende problem. Da er det ekstra viktig at helsevesenet tilbyr gode utredning og veiledning til barn og familier som trenger det. Kunnskapen om matallergi og intoleranse må styrkes i primærhelsetjenesten slik at usikre foreldre kan få kvalifisert råd og veiledning.
Generalsekretær LHL Astma og allergi
Dette debattinnlegget ble først publisert i Dagbladet 13. september 2016.
Få nyhetsbrev fra LHL Astma og allergi
Få nyttig informasjon og gode råd om astma, allergi, eksem, inneklima og utemiljø.