Medisiner ved astma

Anfallsmedisin

Hurtigvirkende beta2-agonister

Anfallsmedisin med hurtigvirkende beta2-agonister virker etter få minutter og skal tas med en gang du blir tett i luftveien og det blir tungt å puste. Medisinen løsner krampen som oppstår i muskulaturen rundt luftveiene.

Vanlige anfallsmedisiner er Airomir®, Ventoline®, Bricanyl® og Buventol®.

Disse fås som spray, pulver eller som væske på forstøverapparat. Effekten varer i minst fire timer, men ved kraftige anfall kan virketiden halveres.

Hvis du har behov for å ta anfallsmedisin hver dag kan det tyde på at du er underbehandlet som følge av at den faste forebyggende astmamedisinen din ikke er tilstrekkelig. Unntaket er anstrengelsesutløst astma hvor det er vanlig å bruke anfallsmedisin daglig.

De vanligste bivirkninger er

• hjertebank
• skjelving på hendene
• hodepine

De minste barna kan bli ekstra aktive.

Eventuelle bivirkninger vil oftest gi seg etter noen dagers bruk.

Anfallsforebyggende medisin

Anfallsforebyggende medisin løsner kramper i muskulaturen i luftveiene på samme måte som anfallsmedisin, i tillegg til at den forebygger slike krampetendenser.

Langtidsvirkende beta2-agonister

Medisiner med langtidsvirkende beta2-agonister virker etter noen minutter og varer i 12 timer.

På grunn av langtidsvirkningen kan anfallsforebyggende medisin beskytte mot anstrengelsesutløst astma og gi mindre plager på natten.

Vanlige anfallsforebyggende medisin er Onbkrez®, Oxis® og Serevent®.

Anfallsforebyggende medisin fås både som spray, pulver og i væskeform.

Se fullstendig liste over langtidsvirkende beta2-agonister.

Typiske bivirkninger er

• hjertebank
• skjelving på hendene
• kramper i legger og armer
• hodepine

Forebyggende anfallsmedisin som kombineres med kortison (steroider)(kombinasjonsmedisin) er vanlig å bruke både ved astma og kols.

Hurtigvirkende antikolinergika

Medisinen løsner kramper i luftveiene og skal tas 3–4 ganger daglig. Den virker etter 15 minutter og har en varighet på 4–6 timer.

Innenfor gruppen hurtigvirkende antikolinergika kan du velge mellom

• Atrovent® 
• Spiriva®
• Ipraxa®, som fås som spray eller væske til forstøverapparat.

De vanligste bivirkningene er

• hodepine, halsirritasjon
• hoste
• munntørrhet
• kvalme
• svimmelhet
• treg mage

Kombinasjonsmedisiner

Anfallsforebyggende medisin og kortison

Disse medisinene inneholder en kombinasjon av kortison og langtidsvirkende beta2-agonist og har derfor egenskapene og bivirkningene fra begge gruppene. Det finnes flere slike anfallsforebyggende medisiner:

• Airflusal® Forspiro 
• DuoResp Spiromax 
• Flutiform® 
• Inuxair® 
• Relvar®
• Ellipta® 
• Seretide® 
• Symbicort® 

Samtlige finnes som enten spray eller i pulverform og skal tas regelmessig som forebyggende behandling en eller to ganger daglig, avhengig av hvilken medisin du bruker.

Kombinasjonsmedisin har vist seg å være mer effektivt for å redusere forverringer og bedre lungefunksjonen enn å ta kortison og langtidsvirkende beta2-agonist hver for seg.

Kombinasjonsmedisiner brukes til å få bedre kontroll på astmasykdommen.

Se fullstendig liste over kombinasjonsmedisin.

Forebyggende medisin

Kortison til inhalasjon

Kortison til inhalasjon demper betennelsen i luftveiene og er "grunnsmøringen" og den mest effektive forebyggende medisinen i astmabehandlingen. Denne type medisiner anbefales til alle med kronisk astma, uansett alder.

Eksempler på kortison som skal inhaleres tas med inhalator er Aerobec®, Alvesco®, Asmanex®, Beclomet®, Flutide®, Giona® og Pulmicort®.

Du kan få de som spray, pulver eller væske til bruk på forstøverapparat. Det er viktig at du tar medisinen hver dag.

Den vanligste bivirkningen hos voksne er

• heshet, spesielt ved bruk av pulverform, men sjelden hos barn. Alvesco® kan være gunstig å bruke om man får heshet av andre typer kortison til inhalasjon.
• Rundt fem prosent får soppinfeksjon i munnhulen ved regelmessig bruk. Derfor er det viktig å skylle munnen hver gang du har tatt medisinen. Små barn kan drikke litt vann. Noen tar medisinen før tannpuss morgen og kveld, både for å forebygge sopp i munnen men også som huskeregel for å ta medisinen.

Kortison til inhalasjon hemmer ikke veksten hos barn ved anbefalte doser. Voksne som bruker høye doser over lang tid kan få tynn hud og hudblødninger. Dette forekommer sjeldent hos barn.

Se fullstendig liste over kortison til inhalasjon. 

Her kan du se filmer som viser hvordan du bruker ulike inhalatorer (Felleskatalogen).

Kortison som tabletter

Kortisontabletter er forebyggende, hemmer betennelsen som er i luftveiene og brukes til voksne med alvorlig astma eller ved kols. En sjelden gang kan det være nødvendig å bruke det hos barn eldre enn fem år.

Den mest brukte kortisontabletten er Prednisolon®.

Høye doser og langvarig behandling øker risikoen for bivirkninger. De mest vanlige bivirkningene er

• uro
• søvnløshet
• vektøkning
• væskeopphopning i kroppen
• sure oppstøt
• kvalme
• tynn og skjør hud som lett gir underhudsblødninger
• diabetes hos disponerte

Beinskjørhet kan forekomme ved daglig bruk av doser over 5 mg i døgnet over lang tid.

Større doser kortison over lengre tids behandling kan undertrykke binyrebarkfunksjonen og påvirke kroppens egen produksjon av kortison (kortisol). Hvis du avslutter behandlingen for raskt risikerer du å få binyrebarksvikt. Ved stress kan dette være livstruende.

Behandling med kortisontabletter må bare avsluttes etter gradvis nedtrapping av dosen etter anbefaling fra lege.

Se fullstendig liste over kortison i tablettform.

Andre typer lungemedisiner

Leukotrienreseptorantagonist

Hvis annen astmabehandling ikke har gitt god nok effekt kan legen forsøke tilleggsbehandling med en medisin som inneholder montelukast: Singulair® eller Montelukast®.

Dette er et stoff som virker godt hos noen med anstrengelsesutløst astma og ved pollenallergi, men også hos mange som ikke får fullgod effekt av de vanligste astmamedisinene.

Medisinene kommer i ulike styrker og fås som tabletter, tyggetabletter eller granulat og kan brukes av barn fra de er 6 måneder.

Singulair® brukes også for å dempe symptomer ved pollenallergi og kan gi god effekt ved kombinasjonen astma og pollenallergi. Rundt 80 prosent av alle med astma har også pollenallergi og mange med pollenallergi har astma uten å ha fått diagnosen.

Biologiske medisiner

kan brukes som en tilleggsbehandling for å få bedre kontroll på sykdommen hos voksne, ungdom og barn over 6 år med alvorlig vedvarende allergisk astma. Medisinen virker ved å blokkere immunoglobulin (IgE) som produseres i kroppen, og som spiller en viktig rolle i fremkallelsen av allergisk astma.

Medisinen gis gjennom en sprøyte rett under huden. Du får 1 til 4 injeksjoner per gang, hver annen eller hver fjerde uke. Vanligvis vil det ta mellom 12 og 16 uker før behandlingen gir full effekt.

Det er kun spesialister i lungemedisin, barneleger og hudleger som kan sette i gang denne type behandling. Deretter kan fastlegen din følge opp med videre injeksjoner med Nucala®, Cinqaero®, Fasenra®, Xolair® eller Dupixent®.

Dette er tilleggsbehandling for personer som har en spesiell type alvorlig astma, eosinofil astma, som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll av sykdommen med de medisinene som er tilgjengelig i dag. Ved denne tilstanden vil det være et høyt antall hvite celler (eosinofile) i blodet og det kan være en allergisk eller ikke-allergisk astma. Disse medisinene gis enten som sprøyte eller som infusjon.

Kilde

Felleskatalogen.no