Urticaria og elveblest

Huden får en blekrød hevelse og klør fordi huden frigir histamin uten at det er forårsaket av en allergisk reaksjon. Størrelse og utbredelse varierer. Reaksjonen kommer fort, gjerne i løpet av minutter, og forsvinner vanligvis i løpet av timer, uten å etterlate forandringer på huden. Det kan oppstå hvor som helst på huden og er ikke smittsomt.

Akutt eller kronisk

Urticaria kan være akutt eller kronisk, og tilstanden kan være allergisk og ikke-allergisk. Dersom man får gjentatte urticariautbrudd i mer enn seks uker, kaller man det kronisk urticaria. En variant av urticaria er angioødem. Her er hevelsen mer diffus og dypere i huden, og finnes oftest i øyelokk, på lepper, kjønnsorgan, tunge eller i de øvre luftveier. Huden er mindre rød, og den klør ikke så mye. Hevelsen ved angioødem kan vare i opptil tre døgn.

Fysikalsk urticaria er en egen undergruppe av ikke-allergiske, kroniske urticariatilstander. Urticaria oppstår da som følge av virkningen av fysiske faktorer mot huden for eksempel kulde, varme, risp.

Man regner med at en av fem vil få urticaria en til flere ganger i løpet av livet. Urticaria opptrer ofte samtidig med angioødem, det vil si hevelse i underhuden lokalisert til for eksempel lepper eller øyelokk. Cirka 50 prosent av pasientene har kun urticaria, 10 prosent har kun angioødem, og de resterende 40 prosent har begge tilstander.

Allergisk urticaria

Allergi skyldes at immunapparatet har dannet antistoffer mot det man er allergisk for. Ved allergi mot for eksempel melk eller egg., det dannes antistoffer mot det men spiser og en allergisk reaksjon med frigjøring av histamin i huden og elveblest oppstår.  

Reaksjonen kommer raskt, oftest mens man spiser maten, og senest innen fire timer. Et kjennetegn ved allergisk urticaria er at reaksjonen er reproduserbar, altså at den kommer hver det man reagerer på. I slike tilfeller er det lett å finne årsaken til utbruddene. Allergisk urticaria kan også forårsakes av direkte hudkontakt med det man er allergisk for, enten det gjelder matvarer, pelsdyr eller nikkel.

Ikke-allergisk urticaria

Cellen i huden som slipper ut histamin heter mastceller. I noen tilfeller slipper mastcellene ut histamin uten at det er forårsaket av en allergisk reaksjon. Et eksempel barn som spiser mye jordbær første gang i jordbærsesongen og som deretter utvikler akutt urticaria. Da er det histaminfrigjøringen som gir elveblest. Ofte vil barnet tåle jordbær senere. Legemidler og røntgen kontrastmidler kan også fremkalle en slik reaksjon og det er heller ikke uvanlig at urticaria debuterer etter en infeksjonssykdom.

Kronisk urticaria

Om lag 1 prosent av befolkningen har til enhver tid symptomer på kronisk urticaria.

Når kløe og utslett har vært til stede i mer enn seks uker, kalles det kronisk urticaria. Hos de fleste som har kronisk urticaria, er det vanskelig å se noen klar sammenheng mellom variasjoner i symptomene og hva de spiser, foretar seg, eller andre ytre faktorer. I mer enn 90 prosent av tilfellene av kronisk urticaria er det ikke mulig å påvise noen sannsynlig årsak til utslettet.

Symptomene ved urticaria består av kløe og røde eller bleke vabler. Vablene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder. Et karakteristisk trekk er at utslettet er flyktig, det vil si at de enkelte vablene kan oppstå i løpet av minutter og forsvinner nesten alltid innen et døgn.

• Unngå kjente utløsende faktorer
• Elveblest behandles med antihistaminer som vanligvis har god effekt.
• Å kjøle ned huden vil også virke lindrende.
• Fuktighetskrem kan bidra til å dempe kløe
• Kløestillende preparater som Hvit vask, Eurax og Xylokain kan ha effekt
• Kortisonpreparater kan også være et alternativ.
• Ved alvorlige, kroniske former for elveblest, kan behandling med spesifikke antistoffer som blokkerer histaminfrigjøringen gis. Dette er behandling som igangsettes av hudlege på sykehus.
• Behandling med UV-lys kan også ha effekt ved flere typer elveblest

Urticaria skiller seg ut fra andre hudsykdommer ved at utslettet er flyktig og forsvinner uten forandringer i huden. Sykehistorien kan gi mistanke om mulige allergier, noe som kan bekreftes med prikktest eller blodprøver. Allergitesting har ingen hensikt ved kronisk urticaria da det ikke skyldes allergi.