Hjerneslag i lillehjernen

Hjernen er, sammen med ryggmargen, en del av sentralnervesystemet. Hjernen består grovt inndelt av storhjernen, lillehjernen (cerebellum) og hjernestammen.

Les mer: Fakta om hjernen

Lillehjernens funksjon

Lillehjernen er plassert i bakhodet under storehjernen, og er koblet direkte til hjernestammen. Denne har som hovedoppgave å koordinere informasjon fra storhjernen om en ønsket bevegelse med informasjon fra sanseapparatet, for eksempel i hvilken posisjon en arm er i. På denne måten blir bevegelsene smidige, og fart og styrke på bevegelsen avpasset i forhold til ønsket bevegelse. Lillehjernen mottar også informasjon fra ørets balanseorganer, muskler og ledd, slik at vi hele tiden har kontroll på kroppens plassering og balanse.

Lillehjernen sammenlikner de bevegelsene en ønsker å utføre med de som faktisk blir utført, og sørger for at forskjellen på disse blir så liten som mulig. Ved innlæring av særlig krevende bevegelser som krever presis motorikk automatiseres bevegelsene gjennom gjentakende repetisjoner. På denne måten etableres det nye forsterkede forbindelser mellom nervecellene, og smidige bevegelser kan gjenoppnås. (1).

På samme måten som andre steder i hjernen, kan også lillehjernen rammes av både blodpropp og blødning. Det er trange plassforhold i området der lillehjernen ligger. Avhengig av størrelse og beliggenhet av skaden kan slag i lillehjernen raskt endre symptombilde og forverres i den akutte fasen.

Selv om de ulike delene av hjernen har ulike funksjoner kan en ikke isolere enkelte oppgaver til kun et enkelt sted, da alt foregår i et samspill mellom de ulike delene. Likevel er plasseringen av skaden avgjørende for hvilke symptomer som oppstår (1).

Når symptomer på hjerneslag beskrives er det ofte halvsidig tap av kraft, språkvansker, eller ansiktsskjevhet som blir trukket frem. Disse symptomene skyldes som regel skade i storhjernen og er viktige tegn som kan identifisere mange hjerneslag. Hjerneslag i lillehjernen gir ofte andre symptomer.

Typisk for hjerneslag i lillehjernen er nedsatt koordinasjon i armer og ben. Det kan bli vanskelig å styre en arm eller ben på en hensiktsmessig måte, og føre til at en ikke treffer glasset som en strekker seg etter eller klarer å plassere bena riktig under seg. Noen opplever at overkroppen heller mot en side. Koordinering av munnmotorikk og ansiktsmotorikk kan bli påvirket, og noen opplever utydelig tale eller vansker med å svelge.

Fordi lillehjernen også koordinerer informasjon fra balansesenteret kan skade her føre til at en blir svimmel og kvalm og kan kaste opp. Disse symptomene kommer ofte brått over få minutter. Det kan også føre til ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Større hjerneslag i lillehjernen kan føre til økende intens hodepine som følge av hevelse i etterkant av skaden. Bevisstheten kan også påvirkes hvis det oppstår trykkøkning i bakre del av skallen.

Om svimmelhet, kvalme og oppkast oppstår i sammenheng med lammelser, koordinasjonsvansker eller påvirket bevissthet kan det være enklere å stille diagnosen. Imidlertid oppstår mange hjerneslag i lillehjernen uten andre symptomer enn svimmelhet, og kan dermed være vanskelig å skille fra andre lidelser som gir lignende symptomer. Det er derfor avgjørende å identifisere årsak raskt slik at pasienten kan vurderes for trombolytisk behandling (2).

Det er vanlig å bruke CT-bilder for å bistå i diagnostikk av hjerneslag. CT gir imidlertid dårlig fremstilling av lillehjernen, og det er ofte nødvendig med MR-undersøkelse (3).

I den akutte fasen observeres den slagrammede tett. Om det oppstår hevelse rundt skadestedet kan den slagrammede få økende hodepine og redusert bevissthet. Hvis dette oppstår, kan det enkelte ganger være aktuelt å operere pasienten ved å fjerne deler av kraniet i bakhodet, såkalt kraniektomi. Studier så langt viser lite effekt av å gjøre trombektomi («fisking» av blodpropper) i dette området av hjernen (4). Dette anbefales derfor ikke.

I det videre forløpet er det de samme prinsipper for behandling og rehabilitering etter skade i lillehjernen som for hjerneslag lokalisert i andre deler av hjernen. Oppgavebasert trening tilpasset den enkeltes utfordringer er derfor viktig. Øvelser som bedrer balanse og koordinasjon vil også være essensielt.

Prognosene vurderes ofte som gode om det ikke har oppstått alvorlige komplikasjoner i den akutte fasen. Likevel beskriver mange med gjennomgått skade i lillehjernen varige utfordringer, særlig knyttet til bevegelse og balanse. Gangfunksjonen kan bli påvirket og noen får økt fallfare. Styringen på armer og bein er mindre presis og dårligere koordinert. Det å regulere styrke og kraft i en gitt bevegelse krever mer konsentrasjon, og dermed mere krefter. Dette gir mindre utholdenhet og behov for mere hvile. Fatigue er representert også ved slag i lillehjernen, selv om skaden i utgangspunktet var liten. Syn, hørsel, tale og svelgefunksjon kan noen ganger påvirkes, det samme gjelder det å regulere følelser. Bedret funksjon kan forventes gjennom god rehabilitering.

1. Sand m.fl. 2006: Menneskekroppen
2. Ljøstad m.fl 2019: Utredning ved akutt svimmelhet
3. Rønning, 2007: Hvordan stille diagnosen akutt hjerneslag?
4. Helsedirektoratet 2017: Trombektomibehandling etter hjerneslag