Allergi mot peanøtter og andre belgfrukter

I mange land er det stadig flere som får peanøttallergi, spesielt gjelder dette blant barn. I Storbritannia har det vært en økning i andel personer med peanøttallergi fra 0,5 til 1,5 prosent på seks år. I Sverige har 2 prosent av toåringer og 4,5 prosent av alle åtteåringer peanøttallergi.

Peanøttprotein er en av de mest potente (hissige) matallergener, og den allergien som forårsaker flest alvorlige matreaksjoner i den vestlige verden.

Hvis du eller barnet ditt har alvorlig allergi overfor peanøtter eller andre belgfrukter er det stor sannsynlighet for at allergien vil vare livet ut.

All matallergi skyldes en overreaksjon fra immunsystemet som feilaktig oppfatter visse proteiner som skadelige. Når du får i deg peanøtter vil antistoffer fra immunsystemet gjenkjenne proteinene i peanøtten og signalisere at histamin og andre kjemikalier må frigjøres for å bekjempe "de farlige stoffene". Dermed utløses allergiske symptomer.

Les mer om allergi.

Nøtt eller belgfrukt?

Peanøtt er en belgfrukt i erteblomstfamilien og er dermed ikke en nøtt. Selve peanøtten vokser nede i jorden. Peanøtt er en viktig kilde til vegetabilsk protein og fett. Peanøtter brukes i økende grad i matlaging, både som snacks, i matretter, som matolje og som erstatning for nøtter og frø.

Soyabønne er en annen belgfrukt med stor næringsverdi. Soyabønnen utnyttes til soyaprotein, soyaolje og soyalecitin Gjennom prosessering kan soya brukes som melk og ost og ved hjelp av mikroorganismer lages soyasaus, miso og tempe.

Lupin er en ertelignende vekst. Lupinfrøene brukes til å fremstille lupinmel som brukes i bakverk sammen med eller som erstatning for annet mel. Proteinene i peanøtt og lupin er svært like slik at kryssreaksjon kan oppstå.

Les mer om kryssallergi.

Vi kan bli allergiske overfor peanøtter og belgfrukter uansett alder, men de fleste får allergien i slutten av barneårene eller som voksen.

Allergisymptomene kan oppstå umiddelbart etter inntak, men de kan også komme flere timer senere. Symptomene kan variere både i intensitet og form.

De som er ekstra følsomme kan få en alvorlig allergisk reaksjon selv ved inntak av svært små, nesten usynlige smuler av peanøtt eller andre belgfrukter.

Uansett hvilken matallergi du har bør du vær ekstra forsiktig med mat fra buffeter, salatbarer og godteri i løsvekt. Risikoen for at det du er allergisk mot har smittet over fra andre retter eller produkter, via for eksempel bestikk, kan være stor.

En allergitest er et hjelpemiddel for legene for å finne ut om du har allergi og hva du er allergisk mot.

Vanligvis kan fastlegen avklarer om du har allergi ut fra de symptomene du har og eventuelt supplere med en prikktest eller blodprøve. Testen måler forekomsten av spesifikt IgE, en type protein som blir produsert av immunsystemet i kroppen og som er det primære antistoffet som er ansvarlig for allergiske reaksjoner.

Når svaret på testen er klart vil legen sammenligne symptomene du har hatt med resultatet av testen.

• En positiv test behøver ikke bety at du er allergisk.
• En negativ test kan også innebære at du ikke har blitt testet for det allergenet som du faktisk er allergisk mot.

Det er viktig at du får en korrekt diagnose slik at du kan få riktig behandling. Legen skal også gi deg god veiledning med nyttige hverdagsråd som letter symptomene, gjør hverdagen enklere og gir deg bedre livskvalitet.

Selv om du ikke har allergiske plager kan du teste positivt på ett spesielt allergen. Derfor er det viktig at prøveresultatet tydelig kobles til eventuelle symptomer før du får behandling.

Her finner du mer informasjon om allergitesting og diagnoser.

Den eneste behandling av matallergi er å unngå det du ikke tåler. Det finnes ingen medisiner eller annen behandling som kurerer eller forebygger en allergisk reaksjon.

Matvarer som kan inneholder peanøtter er (blant annet):

• bakervarer,
• frokostblanding,
• kjeks og kaker,
• sjokolade og sjokoladepålegg,
• is,
• desserter,
• salater,
• pesto,
• chips stekt i peanøttolje,
• orientalske retter,
• sataysaus.

Oljer fremstilt av peanøtter eller soya er ofte renset for proteiner. Ved analyse er det imidlertid funnet rester av proteiner som er store nok til å utløse reaksjon hos de mest følsomme allergikerne. Hvis du har alvorlig allergi overfor peanøtter eller soya kan det være best å velge oljer som er fremstilt av andre råvarer.

Matvarer som ofte inneholder soya er (blant annet):

• farseprodukter av kjøtt og fisk,
• sjokolade,
• brødvarer,
• kjeks,
• kaker,
• konfekt,
• saus,
• suppe,
• meieriprodukter,
• eggerstatning,
• frokostblanding,
• erstatningsprodukter for melk som soyaost, tufo, soyadrikk og soyayoghurt.

Siden mange produkter inneholder soyalecitin kan det være greit å avklare med legen om du likevel kan bruke produkter som inneholder dette. Å unngå soyalecitin bare «for sikkerhets skyld» vil føre til en unødvendig begrensning for deg i matveien.

Matvarer som kan inneholde lupin er (blant annet):

• brødmiks,
• pølsebrød,
• hamburgerbrød,
• glutenfri pizza,
• halvstekte produkter.

Proteinene i lupin ligner svært på peanøttproteiner og kan derfor kryssreagere med peanøtt. Du kan også reagere på andre belgvekster som erter, bønner, linser, kikerter og bukkehornkløver.

Vit hva du spiser!

Når du er allergisk overfor peanøtter eller andre belgfrukter er det ekstra viktig å vite hva maten inneholder. Men å unngå peanøtt og belgfrukt i ferdigprodusert mat kan være krevende fordi det er en vanlig ingrediens i mange matvarer og retter.

Hvis en matvare eller rett er tilsatt peanøtt, soya eller lupin skal det fremgå av ingredienslisten. Når du spiser på café eller restaurant skal det også være tydelig merket. Det er viktig at du sjekker varedeklarasjonen nøye slik at du unngår mat du reagerer på.

For lettere å lese og forstå varedeklarasjonen er det greit å vite litt om selve merkeregelverket.

Råd og advarsler til forbrukere
Her får du informasjon om trygg mat: https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere

Også enkelte hudpleieprodukter inneholder peanøttolje. Har du peanøttallergi bør du kontakte legen for å vurdere om du bør unngå kremer og badeoljer som inneholder peanøttolje.

Ta gjerne en samtale med legen din for å vurdere om du bør unngå alle produkter merket "kan inneholde spor av peanøtter", eller om du kan la noe inngå i kosten.

Behandling ved allergisk sjokk

Bruk av vanlig allergimedisin som inneholder antihistaminer kan dempe symptomer og tegn på mild allergisk reaksjon. Medisinen vil imidlertid ikke være nok for å slå tilbake en kraftig allergisk reaksjon (anafylaksi).

Hvis du selv eller noen i nærheten av deg får et allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk) krever det rask behandling:

• Gi en adrenalininjeksjon (sprøyte) så fort som mulig!
• Ring 113!

All annen behandling som antihistamin og kortison virker langsommere og skal brukes etter adrenalininjeksjonen.

Ved alvorlig allergi vil lege vurdere behov for at man har egen adrenalinsprøyte som du kan sette på seg selv (EpiPen / Jext) .

Har du eller barnet ditt fått resept på adrenalinsprøyte er det viktig at dere får opplæring i hvordan den skal brukes og at dere sørger for alltid å ha den tilgengelig. Det kan være greit å gi opplæring også til omsorgspersoner og andre i nær familie samt barnehagen og skolen.

Pass på at holdbarheten er minst ett år når du henter sprøyten på apoteket, og at du får en ny sprøyte når den er gått ut på dato.

Skole og barnehage

I skole og barnehager kan det være nødvendig å tilrettelegge for de som har allergi. En faggruppe i Helsedirektoratet har utarbeidet anbefalinger for håndtering av nøtteallergi. Det er et godt verktøy for å komme frem til hvilke tiltak som er nødvendige i hvert enkelt tilfelle. 

Anbefalinger for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler (Helsedirektoratet).

Livsmedelverkets allergiinformation nr 4, 2010, Soja, jordnött och andra balgväxter

Namork, E, sensibilisering mot peanøttallergener, Allergi i praksis 3/2013

Mattilsynet.no