LHL mener at det må innføres forbud mot bruk av parfymerte produkter i barnehage, skoler og helseinstitusjoner som et ledd i kravet til universell utforming.
Tekst:
LHL Astma og allergi
Publisert
Oppdatert
LHL mener at det må presiseres at kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 også omfatter tiltak for å forebygge eksponering av ulike irritanter, herunder parfymerte produkter.
LHL mener også at det bør settes av midler til forebyggende opplysningsvirksomhet slik at flere vil ta hensyn til at parfymerte produkter kan påføre andre helseskader.
LHL oppfordrer til at:
Offentlige virksomheter innfører parfymefritt arbeidsmiljø av hensyn til brukere og de ansatte.
Privat næringsliv og arbeidsgivere gjør det samme.
Privatpersoner tar hensyn ved å unngå parfymerte produkter i situasjoner der man kommer tett på andre mennesker.
Det finnes rundt 3 000 forskjellige kjemikalier (syntetiske og naturlige) som kan brukes for å fremstille parfyme eller dufttilsetning. Et enkelt produkt kan inneholde fra 10–300 ulike kjemikalier.
Mange av ingrediensene endres i kontakt med luft og kan reagere med andre stoffer i luften slik at det dannes ultrafine partikler som kan være helseskadelig å puste inn. Ved astma kan disse partiklene utløse elle forverre astmaen.
Hudreaksjoner som kan oppstå er kontakteksem. Typiske symptomer er oftest eksem, rødhet, blemmer, kløe og hevelse.
Ordet parfyme er avledet fra latin; per fumus, "gjennom røyk". Det franske ordet parfum betyr "godlukt" og er forklart som en blanding av velluktende eteriske oljer og/eller aromatiske dufter som benyttes for å gi menneskekroppen, dyr, objekter og oppholdsrom en "behagelig duft".
Moderne parfyme- og kosmetikkindustri begynte på slutten av 1800-tallet, men parfyme har eksistert i en del av de tidligste menneskelige sivilisasjoner. Det ble blant annet funnet en flaske parfyme i graven til Hatshepsut, Egypts første kvinnelig farao, som døde 1 458 f.Kr.
Produkter vi bruker daglig
Dufttilsatte produkter kan være alt fra hygieneartikler og vaskemidler til rengjøringsmidler som de fleste av oss bruker flere ganger daglig. Dette er blant annet ansiktskrem, hårspray og andre hårstylingsprodukter, sjampo/balsam, deodorant, fuktighetskrem, tannkrem, tatoveringsprodukter, vaskepulver og skyllemidler og rengjørings- og oppvaskmidler.
Kontakt kan skje via å puste inn duftstoffer, direkte påføring på hud, via slimhinner eller ved kontakt gjennom f. eksempel klær og sengetøy vasket i parfymerte vaskemidler. Gjennom ulik bruk, blir både ytre og indre kroppsflater berørt.
Personer med lungesykdommer og allergi er ekstra sensitive for eksponering av kjemikalier fra parfymedufter. Man skal også være ekstra oppmerksomme på små barn fordi kroppen fortsatt er i vekst og utvikling og immunforsvaret ikke er ferdig utviklet. Det gjør dem mer sårbare i tillegg til at deres luktesans er sterk.
Disponerte barn vil være spesielt sensitive for å utvikle astma og allergi i kontakt med parfymerte produkter.
Plager fra dufttilsatte produkter
Typiske symptomer er hudreaksjoner i form av kontakteksem, elveblest eller misfarging av huden. Man antar at rundt 1–3 prosent av befolkningen i Europa reagerer med kontakteksem eller urticaria/elveblest.
I tillegg til hudkontakt kan det å puste inn duftstoffer utløse eller forverre astma og andre luftveisproblemer. Det er også gjort undersøkelser som rapporterer plager som hodepine, irriterte slimhinner, trøtthet, kvalme og dårlig konsentrasjon.
Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har innført et register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter (kosmetikkbivirkningsregisteret). Bivirkningene kan variere fra mild irritasjon til mer alvorlige plager og kan oppstå etter en gangs bruk eller ved bruk over tid.
Det oppfordres til å melde inn alt man mistenker skyldes bruk av et kosmetisk produkt for at myndighetene skal få en best mulig oversikt og muligheten for å gjøre produktene vi kjøper tryggere. Helsepersonell, som leger, tannleger, farmasøyter og helsesøstre er pålagt å melde fra ved mistanke om bivirkninger.
Har du noen gang opplevd at du har reagert på et kosmetisk produkt? Kløe, rødhet og andre reaksjoner kan komme av parfymestoffer tilsatt i kosmetiske produkter.
LHL mener at det må innføres forbud mot bruk av parfymerte produkter i barnehage, skoler og helseinstitusjoner som et ledd i kravet til universell utforming.
Vi bruker stadig flere kosmetiske produkter og tenker sjelden på at produktene kan inneholde stoffer som kan være skadelige for miljøet eller gi helseproblemer, som allergi.