Hva påvirker utvikling av fatigue etter hjerneslag?

Om du har hatt andre sykdommer, depresjon, omsorgsoppgaver for andre, samt hjerneslagets alvorlighetsgrad, øker risikoen for å oppleve fatigue etterpå. PSF assosieres med nedsatt livskvalitet, redusert grad av opplevd mestring, redusert mulighet til å utføre daglige gjøremål samt tap av kontroll i livet. Vi vet at fatigue er den vanligste årsaken til at personer i yrkesaktiv alder ikke kommer tilbake i jobb etter hjerneslag, og det påvirker i stor grad familieliv, yrkesliv og fritid.

Studien bruker tall fra 2007, som den gang anslo at 15 000 mennesker årlig rammes av hjerneslag (12 000 i dag). I normalbefolkningen er det cirka 10 prosent som lider av fatigue, mens i slagpopulasjonen kan man finnes ulike studier som påpeker at det varierer mellom 25 – 70 prosent av de slagrammede som beskriver å ha fatigue etterpå. Tallene er imidlertid usikre, det er derfor behov for mere solide tall, samtidig som det kan gi mulighet for å gi bedre hjelp til de som er i risiko for å utvikle PSF.

321 pasienter ble inkludert i studien som ble gjort fire-seks uker etter hjerneslaget, og det ble brukt et strukturert spørreskjema i individuelle intervjuer. Studien ble gjennomført i en toårsperiode fra november 2014 til november 2016. I denne studien ble det brukt ett måleinstrument for å måle fatigue, og ett for å måle depresjon. I tillegg ble det samlet inn data om alder, kjønn, sivilstand, bosituasjon, omsorgsansvar, arbeidssituasjon før og etter hjerneslaget, og også data om hjerneslaget (størrelse, beliggenhet, alvorlighetsgrad, type hjerneslag, rehabiliteringstjenester og sykdommer før hjerneslaget).

Litt om måleinstrumentene

Kartlegging av fatigue ble gjort gjennom Kortversjonen av Fatigue Questionnaire (FQ). Det ble brukt ett ja/nei-spørsmål: Føler du deg ofte sliten, uopplagt med mangel på overskudd? Her var det også oppfølgingsspørsmål. Nøkkelordnene "ofte", "sliten", "uopplagt" og "mangel på overskudd" ble rapportert og støttet til definisjonen av fatigue: Langvarig og tilbakevennende opplevelse av nedsatt energi og redusert energikapasitet sammenlignet med før hjerneslaget.

Depresjon ble målt gjennom Yale-Brown single item screening questionnaire (Yale) som består av ett spørsmål: "Føler du deg ofte trist eller deprimert?" med svaralternativene ja/nei. Yale er et instrument for screening av depresjon som er validert for personer med hjerneslag. Det er vurdert til å ha tilfredsstillende sensitivitet og spesifisitet sammenlignet med mer omfattende instrumenter for å identifisere depresjon.

Resultat

Nesten halvparten (43,6 prosent) av deltakerne i studien rapporterte om PSF i studien, som altså ble gjort fire-seks uker etter slaget, noen flere menn enn kvinner. Ti prosent hadde fatigue før hjerneslaget. Fire faktorer stakk seg frem assosiert til PSF. Tidligere sykdommer før hjerneslaget gav nesten fem ganger høyere odds for å rapportere PSF etterpå. Det ble ikke kartlagt hvilke sykdommer som predikerte post-stroke fatigue, men tidligere undersøkelse har vist at både depresjon og fatigue før hjerneslag er faktorer som har vist seg å ha sammenheng med fatigue etterpå.

Studien viste også en sterk sammenheng mellom opplevd fatigue og depresjon fire-seks uker etter hjerneslaget. Tidligere forskning har også vist at depresjon er utbredt hos dem som opplever PSF. Omsorgsansvar for andre gav 2,5 prosent høyere odds for å utvikle PSF. Høyere alvorlighetsgrad av hjerneslag økte oddsen for å utvikle PSF. Dette ble målt gjennom NIHSS (kartleggingsskjema for nevrologiske utfall etter slag), hvor hvert poengs økning predikerte 1,16 gangers økning.

De nevnte faktorene er viktig å ha fokus på når sykepleier og andre helsepersonell skal identifisere hvilke pasienter som kan trenge oppfølging knyttet til fatigue etter hjerneslag. På denne måten kan det være mulig å være bedre forberedt, og gi hjelp til de som er i risiko for å utvikle post-stroke fatigue.

https://sykepleien.no/forskning/2019/05/faktorer-som-har-sammenheng-med-fatigue-etter-hjerneslag