Senk blodtrykket og reduser risikoen for hjerneblødning

Hvert år rammes cirka 1 500 personer i Norge av en hjerneblødning. Hjerneblødninger utgjør om lag 10 prosent av alle hjerneslag og oppstår når en blodåre i hjernen brister og gir en blødning i hjernevevet. Dødeligheten etter en hjerneblødning er høyere enn etter et hjerneinfarkt (blodpropp i hjernen), og en stor andel av de som overlever får varig nedsatt funksjon. Behandlingsmulighetene for hjerneblødning er begrensede og det er derfor svært viktig med god forebyggende behandling.

Den viktigste årsaken til hjerneblødning er høyt blodtrykk. Tidligere studier har vist noe varierende resultater med tanke på sammenhengen mellom andre risikofaktorer som diabetes, kolesterol, røyking, kroppsmasseindeks, alkoholforbruk, fysisk aktivitet og hjerneblødning, men flere studier har vist en økt risiko for hjerneblødning ved lavt kolesterol og høyt alkoholforbruk. I tillegg øker bruken av blodfortynnende medikamenter risikoen for hjerneblødning.

De seneste årtiene har det vært en positiv utvikling når det gjelder flere av risikofaktorene i Norge; blodtrykk, røyking og kolesterolnivåer har gått ned. Det har imidlertid vært en økning i forekomsten av overvekt og diabetes. Det har også vært en økning i bruken av blodfortynnende medikamenter. Vi ønsket å undersøke hvilken innvirkning forandringer i risikofaktornivåene har hatt på forekomsten av hjerneblødning de siste to tiårene.

Om studiet

Vi fulgte 28 167 deltakere fra de tre Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1994 og 2008. Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse gjennom 40 år. Sju store helseundersøkelser har vært gjennomført siden starten i 1974. Risikofaktorer ble målt på samtlige deltakere og disse ble så fulgt opp med registrering av hjerneblødninger fram til 2014.

I løpet av oppfølgingstiden fikk totalt 219 individer en første gangs hjerneblødning. Studiet viste at økende alder, mannlig kjønn og høyt blodtrykk var assosiert med en økt risiko for hjerneblødning. Av dem som senere fikk hjerneblødning, hadde 84 prosent høyt blodtrykk ved oppmøte i studien. Det ble ikke funnet sikker sammenheng mellom røyking, diabetes, kolesterol, kroppsmasseindeks, alkoholforbruk eller fysisk aktivitet og risiko for hjerneblødning.

Gjennom studiet ble det også observert en nedgang i hyppigheten av hjerneblødninger hos kvinner, men ikke hos menn. Kvinner hadde lavere blodtrykk og en større nedgang i blodtrykksnivåer over tid enn menn, noe som kan ha bidratt til dette.

Viktige funn

Et viktig funn i studien var at personer som hadde god effekt av blodtrykksbehandling, dvs. de som oppnådde normalt blodtrykk (lavere enn 140/90) på behandling med medisiner, ikke hadde noen økt risiko for hjerneblødning. Denne gruppen hadde lik risiko som personer uten høyt blodtrykk. Det var imidlertid altfor få som fikk god nok behandling: selv om bruken av blodtrykksmedikamenter økte i studieperioden, var mindre enn halvparten av personene med høyt blodtrykk behandlet med medikamenter i 2007–08. Av de som var behandlet med blodtrykksmedisiner, var det kun en tredel som hadde oppnådd behandlingsmålet om blodtrykk lavere enn 140/90.

Dette viser at det fortsatt er behov for en mer effektiv behandling av høyt blodtrykk for å minske forekomsten av hjerneblødning. Det er derfor nødvendig å rette fokus hos helsepersonell på dette. I tillegg anbefaler vi personer med høyt blodtrykk til å i samarbeid med fastlegen tilstrebe å oppnå et så godt regulert blodtrykk som mulig. Det nytter!

Kilde

1. https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1747493018789996?journalCode=wsoa