Unge slagrammede er ekstra sårbare
Hvert år rammes om lag 12 000 av hjerneslag, og av disse er omtrent 20 prosent under 65 år. Studier viser at mange unge er ekstra sårbare etter hjerneslag.
Nye utfordringer i hverdagen
De aller yngste har, sammen med enslige eldre, ofte størst utfordringer og vansker med å komme tilbake til hverdagen igjen, og kan oppleve depressive symptomer etter hjerneslaget. Dette kan like gjerne være en sorgreaksjon i forbindelse med at livet har tatt en helt annen vending. Dette gjelder særlig de med små barn, familieliv, krevende arbeid med karriere og jobbutvikling, eller de som har mange jern i ilden og mange prosjekter på gang samtidig.
De yngste slagrammede opplever ofte en god oppfølging i akuttfasen og den tidlige rehabiliteringsfasen. De opplever å få tilbud om nødvendig rehabilitering, og mange føler seg ivaretatt i denne tidlige fasen. Det er når de kommer hjem og hverdagen innhenter dem, at problemene tårner seg. Randi Martinsen, førsteamanuensis i sykepleievitenskap på Høgskolen i Hedmark, så på dette allerede i 2015.
Studiet "Young and Midlife Stroke Survivors Experiences With the Health Services and Long-Term Follow-Up Needs" (1) viser at de største utfordringene kommer noe tid etter at de er utskrevet til hjemmet. De strever med hukommelse, med planlegging og med mental og kognitiv kapasitet. De opplever å ha fatigue, men får liten forståelse for vanskene hos omgivelsene. Forventninger ligger der: de skal gjenoppta ansvar for familie, trening, jobb, hus og hjem, og så strekker de ikke til. Det er vanskelig å få forståelse for at de usynlige vanskene er utfordrende å leve med. Følelsen av å ikke strekke til gir nedstemthet og depresjon hos mange.
Les mer: Pårørende etter hjerneslag
Les mer: Fatigue etter hjerneslag
Les mer: Kognitive problemer etter hjerneslag
Viktig med oppfølging
Randi Martinsen har gjennom forskningsprosjektet sitt intervjuet 52 personer i arbeidsfør alder (18–67 år) som har gjennomgått et hjerneslag. Hun utviklet et samtaleprogram som besto av åtte samtaler som gikk over seks måneder. I samtalene kunne deltakerne ta opp problemer i hverdagen, og fikk mestringsstrategier for å håndtere disse på en bedre måte.
Hun fulgte opp personene gjennom disse samtalene, og det viste seg at disse personene håndterte utfordringer bedre etter denne oppfølgingen.
LHL Hjerneslag Ung
LHL Hjerneslag Ung er et tilbud nettopp til mennesker i den overnevnte målgruppen. Mange yngre rammes av hjerneslag og utfordringene disse kan møte når de skal tilbake til hverdagslivet er mange. De unge skiller seg fra de eldre, fordi de ofte er i jobb og/eller under utdanning, og mange har et forsørgeransvar på hjemmebane med barn.
Et hjerneslag kan medføre motoriske eller sensoriske endringer, men noe av det mest utfordrende for denne gruppen er de usynlige vanskene som kan oppstå. Det er høy forekomst av utmattelse (fatigue), depresjon og angst i denne aldersgruppen og det kan ha en uheldig effekt på selvopplevd livskvalitet. Det å ha et godt sosialt nettverk rundt seg med pårørende samt likesinnede kan være en sunn motvekt mot disse utfordringene.
Utfordring også for de pårørende
Pårørende til unge slagrammede står ovenfor mange utfordringer. LHLs nettverk for unge er også et tilbud til de pårørende. Gjennom pårørendeundersøkelsen utført av Pårørendealliansen kommer det frem at 74 prosent av de pårørende opplever at rollen virker negativt på egen helse. De beskriver å være i en konstant beredskap, stress, søvnproblemer og sosial isolasjon.
Situasjonen for mange pårørende kan oppsummeres slik: Stort ansvar, stor arbeidsmengde, stor belastning i form av bekymringer og dårligere helse, endret jobbsituasjon for mange – og liten tro på framtidig bedring. Det er viktig at disse tallene tas på alvor, og at de pårørende møter forståelse i hverdagen.