Brocas afasi

Dette omtales gjerne som ekspressiv afasi, agrammatisk afasi, motorisk afasi og ikke-flytende afasi. Dette er betegnelser som refererer til svikt i taleproduksjonen. Vi kan dermed si at skader i de fremre språkområdene i hjernen grovt sett fører til at personen har vanskelig for å uttrykke seg språklig.

Typiske trekk ved talen ved fremre skader

Med en skade i fremre deler av hjernen blir det ofte vanskelig for personen å få frem ordene. Talen er langsom og den kan ha et støtvis preg med lite flyt. Ordene kan være intakte, men personen snakker i en mer telegrampreget stil, med løsrevne ord, med nedsatt eller svært enkel setningsoppbygging, og utelatelse av funksjonsord og bøyning.

En person med slike vansker kan for eksempel si «Sønn… Universitet… Smart… Bra… Bra…».

Intonasjonsmønsteret kan være påvirket, noe som vil si at tonefallet er avvikende.

Brocas afasi opptrer ofte sammen med lammelser i høyre deler av ansikt, arm og bein, fordi det fremre språkområdet er i nærheten av viktige områder for motoriske funksjoner.  

Forståelsesvansker ved fremre skader

Taleforståelsen (det å skjønne hva andre sier) kan være bra, men likevel noe redusert ved denne typen skader. Forskning viser at personer med Brocas afasi ofte har god forståelse på et fonologisk og leksikalsk nivå (språklyder og ord), men at de viser forståelsesvansker for enkelte typer setninger. Spesielt gjelder dette for setninger som representerer grammatisk komplekse strukturer, eller med atypisk ordstilling. Det vil si at de i testsituasjoner kan ha problemer med å identifisere riktig bilde til en setning som eksempelvis lyder slik: Katten som hunden biter er svart. Det er lettere å identifisere riktig bilde til en setning som blir presentert på denne måten: Katten som biter hunden er svart. Dette viser at det å oppfatte sammensatte beskjeder fra andre kan være problematisk, selv om personen kan gi inntrykk av å ha forstått det som blir sagt.

Det er derfor viktig at samtalepartneren snakker i et rolig taletempo og med korte, presise setninger.  

Kommunikasjon ved fremre skader

Noen lærer å kompensere ganske godt for det de strever med å få sagt ved miming, peking og gester. Noen kan bruke tegninger eller skrive tall som en måte å kommunisere på, andre kan skrive de første bokstavene i ordet de vil si, for så å selv komme på ordet, eller slik at samtalepartner kan gjette hvilket ord det dreier seg om.

I samtaler med personer med denne typen afasi oppstår ofte en form for samarbeid som samtaleforskere har kalt «hint & guess-sekvenser». Personen med afasi vet at hen ikke kan si akkurat det hen vil formidle, men sier eller viser noe som er ment som et hint for samtalepartneren. Ofte klarer ikke samtalepartneren å gjette hva det dreier seg om med en gang, og personen med afasi gir et nytt hint. Spørsmål fra samtalepartneren kan være til hjelp med å utelukke alternativer, for eksempel «snakker du om noe som skjedde i går?» Dette kan ofte være fruktbart, og noen bruker denne strategien ganske spontant. Andre trenger å oppmuntres til å prøve å gi slike hint.

For en person med afasi er det gjerne lettere å forstå sammenhengen i det andre sier dersom samtalepartneren bruker kroppsspråk og mimikk, i tillegg til å prate tydelig med få ord. Det kan være en støtte til samtalen å benytte penn og papir til å skrive ned stikkord fra samtalen underveis, for å sikre en felles forståelse og ha mulighet til å oppklare misforståelser. Siden personen selv ofte har vanskeligheter med å skrive, er det en god strategi at samtalepartner skriver ned nøkkelord. På den måten har personen med afasi for eksempel mulighet til senere å hente fram igjen ting som er blitt nevnt i samtalen. Det er også med på å sikre en felles forståelse av innholdet i samtalen, for eksempel dersom det gjøres en avtale. Da kan det være lurt å skrive ned dato, klokkeslett og hva avtalen gjelder, for eksempel «legetime».