Lungeemboli Blodpropper i lungene

Lungeemboli er en blodpropp som følger med blodet og setter seg fast i et blodkar i lungen. Blodproppen har som regel opprinnelse i forandring i veggen i blodkar (vener) som fører blodet tilbake til hjertet og derfra inn i lungene. Den vanligste formen er den som dannes fra en blodpropp i en samleåre i leggen som løsner og blir med blodstrømmen til lungene.

De fleste tilfeller av lungeemboli oppstår hos mennesker som har vært i ro over lengre tid, for eksempel i forbindelse med sykdom som medfører sengeleie.

Man vet også at lange flyreiser med flere timer sitting kan hemme tilbakestrømningen av blod til hjertet fra leggvenene. Da kan blodet koagulere (levre seg) og føre til blodpropp i en vene. Senere kan hele eller deler av denne blodproppen løsne og føres gjennom hjertet til lungekarene hvor de setter seg fast. I forbindelse med akutt infeksjonssykdom og ved kreftsykdom kan blodet koagulere unormalt raskt og gi samme problemer.

Se også: Blodpropp og p-piller

Ofte er symptomene akutte brystsmerter og åndenød, eventuelt hoste med blod.

Andre ganger bare plutselige smerter i brystet, som kan oppfattes som hjerteinfarkt. I de fleste tilfeller avtar symptomene og kan gå over i løpet av noen timer.

Enkelte ganger er det så store og mange blodpropper (embolier) at man ikke får surstoff nok, og dermed kan man miste bevisstheten og eventuelt dø akutt.

Ikke alle små blodpropper i lungene blir oppdaget, enten fordi de er så små at de ikke gir tydelige symptomer, eller fordi de gir raskt forbigående plager. Noen ganger kan de opptre i forbindelse med annen lungesykdom, for eksempel kols. Da kan tilstanden misoppfattes som en vanlig forverring av kols.

Behandlingen går ut på å forebygge nye blodpropper ved å starte behandling med blodfortynnende medisiner. I noen tilfeller er blodproppene så store at man også prøver å løse dem opp med å sprøyte inn trombolytiske medisin i blodbanen som løser opp blodproppen. Unntaksvis kan det bli nødvendig å fjerne blodproppen ved kirurgisk inngrep.

Vanlig behandling er heparin i akuttfasen i tillegg til ekstra oksygentilførsel. Etter hvert skifter man over til Marevan (warfarin) eller et annet av de nyere blodfortynnende midler (Xarelto, Pradaxa og Eliquis) som vanligvis skal brukes i seks måneder. Det er noen ganger nødvendig å fortsette behandling med blodfortynnende medisiner i enda lengre tid for å stabilisere tilstanden og sikre at blodpropper ikke dannes på ny.

I noen spesielle tilfeller er det nødvendig å forebygge med livsvarig blodfortynnende behandling. Det gjelder for personer som har varig økt tendens til å lage nye blodpropper.

Hvis man må sitte lenge, for eksempel på en flyreise, bør man med jevne mellomrom bevege seg med turer i midtgangen for å strekke på bena.

Vond og hoven legg kan være tegn på blodpropp. Ved tidlig diagnose og behandling kan blodpropp i lungen unngås.

Mennesker som er disponert for blodpropp bruker ofte blodfortynnende (antikoagulerende midler) forebyggende. Medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (Albyl E, Dispril, Aspirin og liknende) hjelper ikke mot denne typen blodlevring.

Diagnosen bør stilles så snart som mulig for å sikre raskest mulig bedring og forebygging av nye blodpropper. Vanlig røntgenbilde blir tatt rutinemessig, men gir mest hjelp til å utelukke andre forhold, for eksempel lungebetennelse eller punktert lunge.

En spesiell CT-undersøkelse av blodkarene i lungene vil gi en rask og sikker diagnose. Måling av oksygeninnholdet i blodet gir et objektivt mål for hvor mye lungefunksjonen er påvirket.

Tidlig behandlingsstart er viktig for å sikre best mulig effekt. Det er den tidlige fasen før medisinene begynner å virke som er mest kritisk. Det betyr at det kan komme nye blodpropper  som kan redusere surstoffopptaket ytterligere. Noen ganger kan man bli svært dårlig, og det kan bli livstruende.

Hvis man får effekt av behandlingen vil som regel tilstanden bedre seg ganske raskt, og de fleste har ikke nedsatt lungefunksjon senere. Andre ganger blir lungefunksjonen noe nedsatt også i ettertid. Det er vanligst i de tilfeller hvor det oppstår stadig nye blodpropper i lungene. De fleste klarer seg godt og uten varig skade av lungene.