Sarkoidose Betennelsessykdom

Sykdommen ble oppdaget for om lag 100 år siden, men hittil har ikke forskerne med sikkerhet kunnet fastslå årsaken. Arv kan spille en rolle.

Immunreaksjon på soppbakterier?

Noen undersøkelser tyder på at soppbakterier (mykobakterier) kan gi sarkoidose, men dette er ikke endelig avklart.

En mulig forklaring er at levende eller døde soppbakterier har satt i gang en vedvarende immunreaksjon. Reaksjonen fortsetter selv om bakteriene er borte, men dette vet en altså ikke noe sikkert om.

Sykdommen er ikke smittsom.

De fleste som får sarkoidose er mellom 20 og 40 år gamle. Særlig kvinner kan også få sykdommen etter at de har blitt 50 år.

Sykdommen kan gi utslag i lunger, hud, ledd, øyne, lymfeknuter og andre organer. Det varierer hvilke organer du får symptomer fra. I tillegg vil du føle deg trøtt, slapp og ofte gå ned i vekt.

Sarkoidoseforandringer i lungene er vanligst og kan gi tørrhoste og tung pust. På røntgen kan legen se hovne lymfeknuter ved lungene. I tillegg kan en vevsprøve vise om du har sarkoidose.

I huden kan sykdommen gi såkalt knuterosen på armer og bein. Dette er røde og smertefulle knuter, ofte i kombinasjon med hovne, smertefulle ledd. Feber kommer ofte en uke eller to før knuterosen viser seg. I huden kan sykdommen også gi et hudutslett som likner kviser.

I øynene kan sarkoidose gi betennelse med sviende, røde øyne og tåkesyn.

Sykdomsbildet varierer fra person til person, derfor kan det ta tid å stille riktig diagnose.

Det er en rekke ulike undersøkelser som kan foretas for å stille diagnosen. Det kommer blant annet an på hvilke organer som er rammet. For undersøkelse av lungene er røntgen, CT eller biopsi, en vevsprøve tatt ved hjelp av et bronkoskop, mest vanlig. 

Hvis du har milde symptomer vil legen vanligvis be deg om å se det an før du begynner med legemidler. Sykdommen stopper som regel opp av seg selv og er selvhelbredende.

Betennelsesdempende medisiner

Hvis du har mer plagsomme symptomer, kan det være aktuelt med betennelsesdempende medisiner. Disse kan dempe knutedannelsen, men kan på den andre siden ha bivirkninger. Derfor må du veie fordeler mot ulemper.

Betennelsesdempende medisiner må oftest benyttes i flere måneder. Hvis du har hudplager, kan du bruke krem eller salve med betennelsesdempende middel, disse har ikke bivirkninger.

Hvis det ser ut til at sykdommen kan bli langvarig eller kronisk, er det aktuelt å starte behandling med kortisontabletter, som Prednisolon, eller forsøke andre legemidler.

Du kan vanligvis leve helt normalt selv om du har fått påvist sarkoidose, men du må selvsagt ta hensyn til plager du måtte ha. Du kan trene og være fysisk aktiv så mye du orker. Men hvis du tar høye doser kortisontabletter, skal du unngå ekstreme anstrengelser.

Kosthold og soling

I noen tilfeller gir sarkoidose for høyt kalsiuminnhold i blodet. Da må du en periode unngå matvarer med mye vitamin D, mye sollys og solarier.

Vitamin D øker opptaket av kalsium i kroppen. Vitaminet fins i tran og fet fisk, og det dannes i huden når du er ute i sola i sommerhalvåret eller bruker solarium. Hvis kalsiumnivået er normalt, trenger du ikke ta spesielle hensyn til kosthold og sol.

Hos noen varer sykdommen bare en kort periode, hos andre kan plagene vare lenge.

Hvis du plutselig blir syk med sarkoidose, forsvinner symptomene som regel etter noen uker. Etter ett til tre år er tre av fire friske, uten sykdomsaktivitet i kroppen.

I andre tilfeller kommer sykdommen mer gradvis, og symptomene kan da vare lengre.

Bare i sjeldne tilfeller blir sykdommen kronisk med større og varige forandringer i for eksempel lungevevet.

Norsk Sarkoidose Forening er en forening for mennesker med sarkoidose.