Søvnapné pustestans under søvn

Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Forskningsdata tyder på at fem til femten prosent av voksne menn og kvinner har søvnapné. Forekomsten øker med alderen men også barn og unge kan ha søvnapné.

Du merker det kanskje ikke selv, men kroppen får ikke tilstrekkelig hvile, og du kan bli trøtt og søvnig på dagtid.

Det er varigheten på pustestoppet og antall stopp i løpet natten som definerer om det er snakk om sykdom.

Det er dagtidssymptomene og antall pustestopp per time søvn som definerer alvorlighetsgrad av sykdommen. Søvnapné bør behandles hvis du har mer enn fem pustestopp per time sammen med symptomer som for eksempel økt tretthet på dagtid.

Søvnapné oppstår ofte i forbindelse med snorking og kalles også “snorkesyken”.

Vi skiller mellom to hovedtyper av søvnapné: sentral og obstruktiv.

Sentral søvnapné henspeiler på feil i sentralnervesystemet, altså i hjernen. Pusten går automatisk fordi hjernen hele tiden sender ut signaler til pustemusklene i brystet. Det er sjelden det er noe feil på disse signalene.

Obstruktiv søvnapné, som er den vanligste, skyldes at luften hindres på sin vei inn og ut av lungene mens du sover. Obstruktiv betyr hindrende. I dyp søvn blir muskulaturen slapp i munn, svelg og hals. Hos noen blir muskelspenningen så lav at tungen faller bakover og svelget klapper sammen. Luften kommer ikke inn til lungene, søvnen blir urolig da du ubevisst prøver å finne en annen stilling.

Hvis muskelspenningen ikke øker nok til at svelget åpnes igjen, vekker hjernen seg selv.

Denne prosessen kan pågå mange ganger i løpet av en natt uten at du merker det. Dette gir svært dårlig søvnkvalitet.

Snorking

Tettheten i nese eller svelg fører ofte til vibrasjon i det bløte vevet i ganen og det gir snorkelyder. Dersom du vet at du snorker, og "alltid" føler deg trøtt og sliten på dagtid, kan det være grunn til å tenke på søvnapné som en mulig årsak.

Langt fra alle som snorker har søvnapné!
Snorking uten pustestans kalles sosial snorking. Med andre ord: Den er mest til plage for den som sover i samme rom. Sosial snorking er ikke forbundet med økt helserisiko.

Formålet med utredning og behandling av søvnapné er å bedre symptomer som dagtidstretthet og konsentrasjonsvansker og faren for å sovne ved rattet. Behandlingen reduserer også risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser. Søvnkvaliteten for din partner bedres også ofte når den kraftige snorkingen opphører.

Det kan hende legen mener du har behov for en CPAP-maskin. Den er koblet til en maske som legges over munn og nese. Du bruker den når du legger deg for å sove, og den sørger for økt lufttrykk til nese og munn. Dermed holdes luftveiene åpne, og du får nok oksygen i blodet, sover roligere og unngår oppvåkningene.

Masken virker bare så lenge du har den på, den gir altså ingen varige endringer i luftveiene.

Operasjon ved søvnapné

Tidligere ble mange pasienter operert for søvnapné ved norske sykehus. Nyere forskning har imidlertid vist at slike operasjoner ofte ikke har dokumenterbar effekt.

I noen tilfeller kan et operativt inngrep føre til uheldige ettervirkninger, som gjør at enkelte opplever vanskeligheter med å ta i bruk mer effektiv CPAP-behandling på et senere tidspunkt.

Hos enkelte (særlig barn) kan store mandler eller polypper fjernes, og det kan gi varig bedring. En grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle er derfor viktig for å velge rett behandling.

En tungeholder eller biteskinne er en innretning som settes inn i munnen og gir bedre luftpassasje. Denne kan være tilstrekkelig hvis plagene er milde eller moderate. Med riktig behandling for søvnapné vil de fleste føle seg mer opplagt og uthvilt om morgenen.

Blodtrykket vil gå ned og risiko for diabetes, hjerneslag og hjertesykdom reduseres.

I tillegg er det viktig å ta grep selv, og for eksempel holde en stabil vekt.

Det er mye du kan gjøre selv hvis du har søvnapné:

• sov regelmessig, forsøk å legge deg og stå opp til omtrent samme tid
• gå ned i vekt (dersom du er overvektig)
• unngå å bruke sovemedisiner
• reduser alkoholinntaket
• slutte å røyke (hvis du røyker)

Diagnosen søvnapné forutsetter at du har minst fem pustestans, hver på minst 10 sekunder, per time søvn. I alvorlige tilfeller finner man over 30 pustestans per time.

Nese-, svelge- og lungefunksjonen vurderes av lege ved diagnostisering.
Som regel stilles diagnosen ved å registrere pustemønsteret under søvn med sensorer for pustebevegelse, endringer i luftstrøm eller trykk, oksygenmetning og hjerteaktivitet. Dette kan monteres på behandlingssted, og du sover hjemme.

Dersom du går ned i vekt, kan det hende at plagene forsvinner. Noen har pustestanser bare når de sover på ryggen. Tiltak for å hindre ryggleie kan dermed bedre situasjonen.

Ellers er det sjelden at sykdommen forsvinner av seg selv.

De fleste mennesker med obstruktiv søvnapné føler seg bedre når de følger behandlingsplanen som er anbefalt av legen.

• Norsk Helseinformatikk
• helsenorge.no