Sliter du med pusten? Dette bør du sjekke!
Føles det tungt å puste, eller blir du mer andpusten enn før? Det kan være alt fra forklarlige og ufarlige årsaker til signaler på mer alvorlig sykdom, ifølge LHLs hjerte- og lungespesialister.
Er du blitt tungpustet eller kortpustet, er det symptomer du skal ta på aller største alvor, og få undersøkt skikkelig. Har det kommet brått, skal du søke hjelp umiddelbart. Har det kommet snikende over tid, må du bestille time hos fastlegen.
Oppfordringen kommer fra den profilerte legen og hjertespesialisten Wasim Zahid, overlege på hjerteavdelingen på Drammen sykehus.
Det er flere tilstander som kan resultere i forandringer i pusten, hovedsakelig tilstander som kommer fra lunger og hjerte. Først fokus på hjertet: Hva kan det fortelle oss dersom vi opplever forandringer i måten vi trekker pusten på?
Det kan være et tegn på hjertesvikt / dårlig pumpekraft på hjertet. Det kan være et tegn på trange kransårer til hjertet på grunn av avleiringer. Kransårene er årene som fører blodet til selve hjertemuskelen. (Vanligvis gir dette seg utslag i form av vondt i brystet, men hos noen er det tung pust som er hovedsymptomet). Det kan være et tegn på feil i hjerteklaffene. For eksempel at en hjerteklaff er lekk, og at den lekker blod feil vei. Eller at en hjerteklaff er slitt og trang, og at blodet sliter med å komme igjennom. Det kan være et tegn på en hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel atrieflimmer. Det kan være lungeemboli, altså blodpropp i lungen. (Selv om dette finner sted i lungen, er det på mange måter også en hjertetilstand siden det påvirker hjertets pumpekraft).
Graden av tungpustethet vil variere fra person til person, og fra sykdom til sykdom. Men felles for dem alle er at følelsen av tung pust merkes bedre ved fysisk anstrengelse.
Når snøskuffen blir tung
Har man vært inaktiv i en lang periode, for eksempel på grunn av coronapandemien, kan man villedes til å tro at det er dårlig form og kondisjon som er årsaken til at man føler seg tungpustet, kortpustet eller at man blir andpusten av aktiviteter man tidligere ikke reagerte slik på.
Vinterkulden øker faren for akutte hjerteinfarkt
Wasim Zahid oppfordrer til å sjekke heller én gang for mye enn én gang for lite.
– Er det mange som risikerer liv og helse ved å sette seg i sofaen og regne med at ubehaget vil gå over av seg selv, i stedet for å søke hjelp?
– Heldigvis forstår de aller fleste når det er alvor. Men enkelte venter definitivt for lenge før de tar affære. Spesielt gjelder dette personer med symptomer som har kommet gradvis. Blir det litt tyngre uke for uke, kan det være vanskeligere å oppdage at noe er galt. Mange av disse går dermed glipp av behandling som kunne gjort dem bedre.
Ifølge Wasim venter nok endel også i lengste laget fordi de tenker at tungpusten henger sammen med alderen, kanskje i kombinasjon av dårlig form.
Føler man at snøskuffen er blitt mye tyngre å håndtere siden forrige snøfall, er det et helt klart tegn på at man må ta affære.
Da er det, ifølge Wasim, snakk om legevakten eller en meget rask time hos fastlegen.
– Er tungpustethet og kortpustethet aldersrelatert?
– Sykdommene jeg har nevnt, rammer oftest etter at man har passert 60–70 år. Men også yngre mennesker kan iblant rammes av dem, konkluderer hjertespesialisten til VG.
Astma og kols
Så over til lungene, og til LHLs lungelege Olav Kåre Refvem.
Når det føles tungt å puste, betyr det at det er noe som stenger og gjør det vanskelig for luften å komme ut og inn.
Noe av det første jeg vil sjekke når en pasient forteller om disse symptomene, er om dette kan skyldes astma eller kols. Felles for begge er at slimhinnen blir hoven og irritert slik at den svulmer opp, og det blir trangere forhold i bronkiene. Mens den ene sykdommen er kronisk, er den andre mer akutt og varierende. Kols kommer gradvis, og en god del oppdager den først etter at de har vært inaktive en periode, for så å bli aktive igjen. Da føler de på en kortpustethet og andpustenhet de ikke hadde tidligere, forteller Refvem til VG.
Når det gjelder astma, er det også mange som oppdager dette først når det blir kaldt i været.
– I tillegg til en tungpustethet, vil mange oppleve en piping i brystet. Det skyldes trange pusteforhold, særlig i de mindre luftveiene nede i lungene, forklarer lungelegen.
Olav Kåre Refvem har sett en rekke eksempler på personer som har vært lungesyke og har hatt nedsatt lungekapasitet, men som ikke har oppdaget dette fordi de alltid har vært i god fysisk form. Men så har de blitt sittende stille en periode, og når de da har blitt aktive igjen, har symptomene meldt seg for fullt.
– I den stille perioden har muskelkraften blitt redusert. Når musklene så blir aktivisert igjen, er de mindre effektive og trenger mer surstoff på jobben de skal utføre. Derfor blir man mer andpusten enn tidligere, forklarer lungelegen.
Angina og betablokkere
– Hvorfor opplever man større grad av andpustenhet eller kortpustethet når det er kaldt i været?
– Fordi kulden påvirker bronkiene, og slimhinnene blir avkjølt. Det liker de ikke, og reagerer med å bli irritert. Disse symptomene gjelder både ved astma og kols.
Også angina pectoris – smerter som skyldes redusert blodtilførsel til hjertemuskelen og som ofte dukker opp under fysiske (men også emosjonelle) anstrengelser – kan også merkes spesielt godt når det er kaldt.
Refvem forklarer at han har hatt mange til behandling som lever et fysisk aktivt liv om sommeren, men som sliter når kulden kommer. En bakke de uten problemer forserer på sommerstid, oppleves langt mer krevende i vinterhalvåret.
En god del pasienter med angina pectoris (som også går under betegnelsen hjertekrampe), hjertesvikt og høyt blodtrykk, behandles blant annet med såkalte betablokkere. Dette er medisiner som blant annet reduserer hjertets slagvolum. Men er denne doseringen høy, kan det noen ganger få konsekvenser for pusten.
Ifølge Refvem kan medisinene gi tungpustethet. En del av de eldre betablokkerne kunne også påvirke lungefunksjonen, men det er heldigvis mindre vanlig med de som nå er på markedet. Likevel, bivirkningene til en del av disse er at man føler man drar på et tyngre lass enn man i virkeligheten gjør. Denne tungpustetheten kan forsvinne ved at man blir satt på en annen type medisiner.
Stress, angst og kulde
Men det kan også være andre forklaringer til pustebesværet:
Lav blodprosent
– Har man blødd mye, vil man – når man kommer under et visst nivå – kunne merke en økt grad av kortpustethet. Det trenger slett ikke være synlige blødninger i form av kutt eller sår, men for eksempel en mageblødning.
Stress og angst
– Kortpustetheten eller tungpustetheten man føler i slike situasjoner, skyldes dels at man spenner muskulaturen omkring brystkassen. Dessuten kommer det psykiske reaksjoner som øker denne følelsen.
Forkjølelse/influensa
– Ulike infeksjoner kan absolutt gi utslag på pusten, og forkjølelse er den vanligste av alle infeksjonene vi kan rammes av. Bronkiene blir irriterte, hele systemet blir hovent, og det kan føles tyngre å bevege seg.
Bronkitt
Ifølge Olav Kåre Refvem kan bronkitt ofte gi tyngre og dårligere pust. Man merker på hele kroppen at den fungerer dårligere.
Er det kulden i seg selv man opplever som hovedproblemet, kan løsningen være så enkelt som en varmemaske. Denne beskytter åndedrettet mot kuldegradene, og finnes i en rekke utgaver. Norges Astma- og Allergiforbund er blant dem som har utviklet en egen type, spesielt for deres målgruppe.
Å få varmet opp luften før den går ned i lungene, er, ifølge Refvem, avgjørende for blant annet astmatikere. Men man kan oppnå omtrent tilsvarende effekt ved å ta et tykt skjerf rundt nese og munn. Da oppleves ikke tungpusten like sterk.
Slik undersøkes du:
Når Refvem får en ny pasient inn på kontoret som klager over pusten, vil han gå systematisk til verks for å kunne stille en så korrekt diagnose som mulig.
– Innledningsvis vil jeg kartlegge om det er snakk om kortpustethet eller tungpustethet, og hvordan pasienten opplever situasjonen. Jeg vil tidlig i prosessen også sette meg inn i sykdomshistorikken. Deretter går vi i gang med ulike pusteprøver. Av og til kan det også være nødvendig å ta en tur på tredemøllen for å kartlegge hva som skjer når vedkommende anstrenger seg, og hvordan hjerte og lunger fungerer sammen. Røntgen eller andre varianter av billeddiagnostikk kan også være aktuelt, forklarer Refvem til VG.
Andre undersøkelsesmetoder som benyttes, er:
Spirometri
– Dette er en lungeundersøkelse som måler mengden av luft som pasienten puster, og hastigheten på luftstrømmen. Det er særlig ved mistanke om kols eller astma at spirometri benyttes.
Gassdiffusjonstester
– Denne undersøkelsen kartlegger lungenes evne til å ta opp surstoff, og forteller mye om lungevevets tilstand. Testen kartlegger dessuten lungenes volum. Også denne benyttes ved mistanke om astma og kols, i tillegg til lungeemfysem, forklarer Refvem.
Lungeemfysem rammer ofte personer som har røkt i mange år.
– Lider man av dette, vil man kunne oppleve en kortpustethet, fordi deler av lungene er skadet. En del røykere venter veldig lenge før de tar grep og kommer til behandling. Da har sykdommen ofte utviklet seg, og behandlingsforløpet blir mer omfattende enn det ellers ville blitt, konkluderer lungelege Olav Kåre Refvem.