Livs-, uføre- og gjeldsforsikring

Noen som har denne type forsikringer opplever at selskapet, ved for eksempel uførhet, ikke vil utbetale forsikringssummen. Bakgrunnen for at man ikke får tilbud om forsikring eller utbetalt forsikringssummen, vil normalt ha sammenheng med selskapet sine risikovurderinger og de opplysninger man har gitt i denne forbindelse.

Forsikringsselskapene har i utgangspunktet ikke en lovpålagt plikt til å selge deg en forsikring. Men man opererer med en ulovfestet saklighetsnorm. Det betyr at dersom selskapet ikke vil tilby deg en livs-, uføre- eller gjeldsforsikring må dette være saklig begrunnet.

Risikovurdering

Når du skal tegne livs-, uføre- eller gjeldsforsikring, vil forsikringsselskapet gjøre en risikovurdering. Det sentrale i denne vurderingen er å klarlegge om du har en større risiko for å bli ufør eller dø enn andre. Det som legges til grunn er din helsesituasjon på det tidspunktet da du avga fullstendig søknad om forsikring.

Hovedgrunnlaget for vurderingen er de opplysninger du gir i søknaden. Du skal gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. Du skal også selv gi opplysninger om særlige forhold som du burde forstå er av stor betydning for risikovurderingen. Har du for eksempel slitt med brystsmerter uten å ha fått en diagnose, skal du allikevel opplyse om dette i søknaden. Har du ikke overholdt opplysningsplikten, vil du risikere at selskapet senere ikke vil utbetale noen forsikringssum.

Dersom forsikringsselskapet gjennom egne undersøkelser avdekker at din helse er forverret etter at søknaden om forsikring ble avgitt og forverringen har sammenheng med forhold som forelå på søknadstidspunktet, kan de ta hensyn til dette.

Eksempel:

I søknaden har du opplyst at du har vært kortvarig sykemeldt for luftveisinfeksjon, men at du nå er helt arbeidsfør. Selskapet tar kontakt med din fastlege og får opplyst at du etter at søknaden ble sendt er blitt langtidssykemeldt på grunn av lungeproblemer. Selskapet kan da ta hensyn til dette i sin risikovurdering. Har forverringen av helsetilstanden ikke sammenheng med en helsesituasjon som forelå på søknadstidspunktet, skal selskapet se bort fra forverringen i sin risikovurdering. Det vil for eksempel gjelde dersom du først får hjerte- eller lungeproblemer etter at søknad er sendt.

Risikovurderingen kan også medføre at du får tilbud om forsikring, men med begrensninger i dekningsområdet.

Eksempel:

Du har opplyst at du har hatt hjerteinfarkt. Du kan da kanskje få et tilbud om en livs-, uføre- eller gjeldsforsikring, som ikke vil gjelde ved uførhet eller død som følge av ulike former for hjertesykdom. Du vil normalt ikke få en lavere forsikringspremie.

Risikovurderingen skal være saklig begrunnet i din helsemessige situasjon. Det betyr at selskapet ikke skal nekte deg den denne type forsikring dersom det ikke faktisk foreligger en økt risiko av en viss styrke. Det er selskapet som må sannsynliggjøre at det foreligger høyere risiko.

Er du uenig i den risikovurderingen som selskapet har foretatt, kan du be om at saken forelegges for Nemnda for helsevurdering. En uttalelse fra Nemnda i din favør er ikke bindende for selskapet, men i de fleste tilfeller vil nok selskapet akseptere Nemnda sin risikovurdering.

Symptomklausuler

Selskapet kan legge inn et vilkår i forsikringen om at de kun svarer for sykdom som har vist symptomer etter et visst tidspunkt. For eksempel 3 måneder etter at forsikringen begynte å gjelde. Slike klausuler har betydning der du ikke kjente til sykdommen, men har hatt symptomer på den. Og at symptomene er så lite uttalt at det ikke er naturlig at du opplyste om dem i den avgitt helseerklæringen.

Eksempel:

Ved innmelding i forsikringen har du symptomer på pusteanstrengelser. Problemene har ikke vært av en slik art at du har følt behov for å oppsøke lege. To måneder etter at forsikringen ble tegnet blir du som følge av lungeproblemer sykemeldt. Noen år senere blir du uførepensjonert som følge av astma. Legene mener at astmaen må ses i sammenheng med pusteanstrengelsene. Du kan da risikere at forsikringen ikke vil gjelde.

Spesielt om gjeldsforsikring

Dersom du har en gjeldsforsikring, øker eller refinansierer lånet, må du kontrollere at du fortsatt har en gjeldsforsikring på det nye lånet. Det kan være en videreføring av eksisterende gjeldsforsikring eller etablering av en ny forsikring. Dersom en refinansiering er en direkte videreføring av tidligere lån, du fortsatt ønsker en gjeldsforsikring og banken, uten å orientere deg, ikke har videreført eksisterende forsikring, vil i utgangspunktet banken være ansvarlig dersom du på et senere tidspunkt skulle komme i en situasjon der du får behov for gjeldsforsikringen. Det vil imidlertid ikke gjelde dersom du burde forstått at lånet ikke var gjeldsforsikret.

Må du tegne en ny gjeldsforsikring vil du kunne få avslag fordi du nå har for høy risiko for uførhet eller død. Det vil for eksempel kunne gjelde dersom du når den første gjeldsforsikringen ble tegnet ikke hadde noen helseproblemer, mens du nå har kols.

Oppsigelse av forsikringen

Selskapet kan som hovedregel kun si opp forsikringen dersom du ikke har overholdt din informasjonsplikt. For eksempel at du når forsikringen ble tegnet ikke opplyste om at du var hjerteoperert. Men det kan være avtalt at forsikringen skal opphøre når du når en bestemt alder: For eksempel at en gjeldsforsikring skal gjelde til du er 62 år.

Klagemuligheter

Dersom du får avslag på å tegne forsikring eller selskapet ikke vil utbetale forsikringssummen, kan du klage dette inn til Finansklagenemda. Finansklagenemda er en sammenslåing av Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda.

Les mer om dine klagemuligheter på forbrukerradet.no