Hjerteløftet har gitt viktig kunnskap

Fokus på forebygging

Det overordnede målet med Hjerteløftet har vært å sette fokus på hjerte- og karrisiko i befolkningen, på hvilken måte den opptrer i dagens samfunn og hvordan hjertehendelser kan forebygges gjennom systematisk kartlegging, samarbeid og innsats fra pasient, spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste.

Hjerteløftet ble initiert av Helse- og Omsorgsdepartementet og er utarbeidet og gjennomført i regi av hjerterehabiliteringsmiljøet ved LHL-sykehuset Gardermoen.

Målet med Hjerteløftet-studien er å utvikle og prøve ut et behandlings- og oppfølgingsprogram for personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom, og evaluere effekten av programmet.

Økt risiko skyldes ofte en kombinasjon av arvelige faktorer og ugunstige levevaner. Det å endre levevaner er svært krevende for de fleste av oss. Vi vet likevel at det er mulig å oppnå store helsegevinster ved tidlig forebyggende behandling i form av livsstilstiltak, og ved behov i kombinasjon med forebyggende medikamentell behandling.

Deltakere og behandlingsprogram

Personer med samlet økt hjerterisiko på grunn av disponerende faktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, familiær belastning, røyk, diabetes, inaktivitet eller store stressbelastninger kunne søkes inn i studien av sin fastlege. Risikoen ble beregnet ut fra et norsk-utviklet risikoskåringsverktøy (NORRISK). Et visst nivå av risiko var nødvendig for å bli med i studien. Deltagerne ble tilfeldig trukket til å delta i en behandlingsgruppe som gikk inn i et 3-års oppfølgingsløp eller til en kontrollgruppe som ikke tok del i dette.

Behandlings- og oppfølgingsprogrammet bestod av et 5 dagers gruppebasert livsstilskurs i en hjerterehabiliteringsavdeling, samt 3 års oppfølging i primærhelsetjenesten. Deltagerne i behandlingsgruppen gjennomgikk medisinsk kartlegging og rådgivning og for øvrig hadde livsstilskurset hovedfokus på bevisstgjøring rundt egen helse og levevaner.

I løpet av kurset var målet å legge en personlig plan for endring av levevaner for den påfølgende 3-årsperioden ut fra egen motivasjon og egne mål. Planen inkluderte involvering av fastlege og andre relevante støttespiller i primærhelsetjenesten og i eget nærmiljø ut fra hva som var relevant for den enkelte.

Behandlingsprogrammet ga en gunstig effekt på hjerte- og karrisiko

Risiko for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene ble beregnet ved studiens start og etter 3 år. Resultatene viser at de som deltok i programmet i gjennomsnitt fikk redusert sin risiko med omlag 20 prosent (relativ risikoreduksjon). Risiko ble beregnet ved NORRISK-skåring ved start og slutt av studien, og det ble også gjort beregninger ved flere andre internasjonalt anerkjente skåringsverktøy. Resultatene ved alle beregningsmetodene viste lignende resultater noe som bygger oppunder at Hjerteløftet ga entydige og konsistente resultater.

Den oppnådde reduksjonen av hjerterisiko er sammenlignbar med potente medikamenter brukt både i primærforebygging og sekundærforebygging.

Vi så også at andelen deltakere med metabolsk syndrom gikk betydelig ned i løpet av 3-årsperioden i gruppen som deltok i programmet. I kontrollgruppen var det kun en marginal reduksjon, mens andelen med metabolsk syndrom i deltagergruppen gikk ned fra 62 prosent til 50 prosent.

Vi fant også en betydelig reduksjon i andelen dagligrøykende deltakere, fra 30 prosent til 16 prosent, i løpet av 3-årsperioden i behandlingsgruppen til sammenligning med kontrollgruppen hvor endringen også var helt marginal.

At programmet synes å ha en såpass god effekt på metabolsk syndrom er interessant og av stor betydning, ettersom det ikke finnes noen medikamentell løsning på dette forstadiet til diabetes, slik tilfellet er med for eksempel høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Hva videre?

Det vi primært ønsket å måle i denne studien, var i hvilken grad behandlingsprogrammet kunne bidra til en reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette har vi nå fått et klart svar på.

For å forstå mer av hva som har skjedd av både atferdsendringer og fysiologiske forandringer hos deltagerne i løpet av denne 3-årsperioden, ble et utvalg av deltagere både fra behandlingsgruppen og kontrollgruppen trukket ut til en bredere kartlegging. Snart vil resultater fra denne kartleggingen kunne gi oss ytterligere nyttig informasjon som vi kan ta med oss i det videre arbeidet med å bedre helsetjenesten for denne risikogruppen.

Takk til alle som har bidratt

Vi vil rette en spesiell takk til alle deltagerne i Hjerteløftet. En stor takk også til fastleger som har søkt inn deltagere og bidratt til viktig datainnsamling, til alle som har hatt oppfølgingsroller i primærhelsetjenesten og i lokalmiljøene og for positivt engasjement fra apoteker, arbeidsgivere og alle som på ulike måter har bidratt til økt fokus på tidlig forebygging i arbeidet med Hjerteløftet.