Hjernehinneblødning subaraknoidal blødning (SAB)
Definisjon
Hjernehinneblødning (subaraknoidal blødning - SAB) er en blødning i rommet mellom to av hinnene som dekker hjernen, spindelvevshinnen (aracnoidea) og årehinnen (pia mater). Hinnene omslutter hjernen og ryggmargen, og rommet mellom hinnene, kalt subaracnoidalrommet, inneholder cerebrospinalvæske. Årehinnen inneholder mange relativt store blodårer. Om en av disse blodårene sprekker vil blodet strømme ut i subaracnoidalrommet, og en slik blødning kan være livstruende om den ikke behandles umiddelbart.
Årsak
Blødningen skyldes vanligvis en brist i en utposing (aneurisme) på en av pulsårene som går i årehinnen utenpå hjernen. Man finner slike utposninger hos 1-2 prosent av normalbefolkningen. Aneurismer kan være medfødt eller utvikle seg senere i livet spesielt på grunn av høyt blodtrykk. Røykere har større risiko for å få hjernehinneblødning, og det rammer noen flere kvinner enn menn.
Rundt fem prosent av alle slag er hjernehinneblødning.
Symptomer
Typiske symptomer på hjernehinneblødning er
- Hyperakutt, kraftig hodepine, noen beskriver den som lynaktig eller som "et pistolskudd"
- Nakkestivhet
- Kvalme og oppkast
- Bevissthetstap, eventuelt kramper
Symptomene øker ofte de første timene etter slaget.
Undersøkelse
CT-undersøkelse av hjernen gir ofte sikker diagnose. Ved hjelp av kontrastmiddel intravenøst (CT angio) som en del av undersøkelsen vil blodårene i hjernen fremstilles nøyaktig, og dermed kan også beliggenheten av utposningen identifiseres.
Er man usikker på diagnosen, kan det være nødvendig med supplerende undersøkelser, som for eksempel spinalpunksjon.
Behandling
Ut fra aneurismets beliggenhet, utseende og størrelse velges det gjerne mellom to ulike behandlingsmetoder. Ved klipsing må skallen åpnes opp, og blodåren med utposningen identifiseres. Utposningen stenges av ved hjelp av et metallklips som klemmes over "halsen" til aneurismet slik blodstrømmen inn i dette blokkeres. Inngrepet gjøres ved en nevrokirurgisk avdeling.
Ved coiling tettes utposningen i blodåreveggen ved hjelp av tynne platinatråder formet som en "ball" som legges inne i utposningen. Også på denne måten forhindres blodet i å fylle utposningen, trykket reduseres og risikoen for å blø fra stedet begrenses. Coiling gjøres ved hjelp av et tynt kateter som føres gjennom pulsåren i lysken. Spesialutdannede røntgenleger, nevroradiologer, utfører dette inngrepet.
Forebygging
Ettersom røykere er disponert for hjernehinneblødning, bør man unngå å røyke. Høyt blodtrykk skal behandles. Ubehandlet høyt blodtrykk over tid kan disponere for at et eventuelt aneurisme kan sprekke.