Dyp venetrombose (DVT) Blodpropp

Dyp venetrombose (DVT) er en tilstand der blodpropper dannes i de store, dype venene i kroppen, spesielt i legger, lår og bekken. Denne tilstanden kan også oppstå på uvanlige steder som arm og skulder.

Venene er blodårene som transporterer blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Hvis en vene i leggen er blokkert av en blodpropp (trombe), hindres tilbakestrømningen av blod. Det vil hope seg opp væske i området nedenfor blodproppen slik at leggen hovner opp. I tillegg vil vevet i leggen kjennes fastere , og ofte kjennes leggen varmere enn normalt.

Dyp venetrombose forekommer nokså hyppig. Forekomsten øker etter 50-årsalderen, men kan forekomme helt ned i tenåringsalder.  Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venetrombose eller lungeemboli på norske sykehus. 

Årsakene til blodpropp i venesystemet er mange og sammensatte:

• Nedsatt bevegelse: En vanlig årsak er manglende eller nedsatt bevegelse av bena over lengre tid. Bevegelse av bena er viktig for at venene skal beholde sin normale funksjon med å sluse blodet tilbake til hjertet. Nedsatt bevegelse forekommer for eksempel på grunn av langvarig sengeleie, etter større operasjoner eller ved lange fly- og bussreiser hvor man sitter stille i samme stilling.
• P-piller: En annen årsak som oftest rammer yngre kvinner er bruk av p-piller. Særlig gjelder dette de som samtidig bruker p-piller og røyker.
  Les mer: Blodpropp og p-piller
• Røyking gjør at blodplatene blir mer klebrige, blodet levrer seg lettere.
• Flere kreftsykdommer øker også risikoen for dyp venetrombose. Hvis en person uventet får en dyp venetrombose vil derfor personen oftest også bli undersøkt videre for å utelukke en uoppdaget kreftsykdom.
• En vanlig graviditet innebærer også en økt risiko for blodpropp.
• Arvelige tilstander: Det finnes arvelig betingete tilstander med unormal blodlevring eller unormal funksjon av blodplatene hvor blodet levrer seg lettere. Også dette gir økt risiko for blodpropp.

Man kan også få blodpropp i andre blodårer, som vener i armer eller i skulderområdet. Dette er imidlertid svært sjeldne tilstander. Diagnosen kan ofte være vanskelig. Behandlingen er den samme som ved blodpropp i leggvener.

Ved blodpropp i en vene i leggen vil det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Smerten er vanligvis ikke sterk, og lindres dersom man sitter med den hovne foten høyt. Muskulaturen i leggen kan kjennes litt fastere, med en følelse av trykk eller spreng, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige og "struttende". Diameteren på leggen hvor blodproppen sitter kan øke i forhold til den friske leggen. Man kan derfor holde bena inntil hverandre og se om man kan se forskjell i leggtykkelse.

Diagnose av dyp venetrombose innebærer en kombinasjon av klinisk evaluering, pasientens medisinske historie og bildediagnostikk. 

Blodprøven D-dimer bidrar til å støtte eller avkrefte mistanken for blodpropp etter undersøkelse. 

Dersom diagnosen fortsatt er uavklar  er det nødvendig med ultralyd-undersøkelse av blodårene i legg, lår og eventuelt bekken. Det kan også gjøres en røntgenundersøkelse av venene med kontrastinnsprøyting (venografi).

Hensikten med behandlingen er å forhindre at blodproppen øker i omfang, prøve å løse den opp, dempe symptomene og forhindre alvorlige komplikasjoner.

Egenbehandling:

• Avlastning og heving av hovent bein
• Tidlig mobilisering

Blodfortynnende medikamenter:

• Tablettbehandling med direktevirkende antikoagulantia, DOAK
• Sprøyter med heparin, med overgang til DOAK eller Marevan
• Marevantabletter  

Annen behandling:

• Tidlig mobilisering etter oppstart av blodfortynnende medisiner
• Kompresjonsstrømper ved hovne bein om det lindrer

Det er mye man selv kan gjøre for å forebygge dyp venetrombose:

• Aktivitet og bruk av muskelvenepumpen forebygger
• Godt med drikke vil tynne ut blodet og blodstrømmen går raskere 
• Langdistansereiser kan øke risikoen for blodpropp:
  • Beveg deg en del rundt i kabinen og gjør ankelgymnastikk. Ankelgymnastikk alene er ikke nok, man må opp å bevege seg under flyreisen
  • Drikk rikelig med vann
  • Bruk av sovepiller under flyreise kan føre til at man over lengre tid kan bli sittende stille i uheldige stillinger, og må derfor brukes med varsomhet
  • Vær forsiktig med alkohol da alkoholen har en vanndrivende virkning

Forebyggende behandling etter en blodpropp:

• Unngå eller reduser risikofaktorer
• Blodfortynnende i tablettform
• Unngå kombinasjons-p-piller og østrogensubstitusjon
• Bruk kompresjonsstrømper ved lange flyreiser, men her er effekten usikker 

For de som har gjennomgått dyp venetrombose, kan rehabilitering være gradvis økning i fysisk aktivitet og veiledning om hvordan man kan redusere risikoen for tilbakefall. Dette kan også inkludere opplæring om riktig bruk av blodfortynnende medisiner og oppfølging av helsepersonell.

Prognosen ved dyp venetrombose er god, men det kan oppstå komplikasjoner:

Norsk legehåndbok. Amundsen, T. Sist revidert 13. juli 2023. Dyp venetrombose (DVT)

Norsk helseinformatikk: Sist revidert: 19.10.2022 Blodpropp i leggen (dvt)

Norsk helseinformatikk: Sist revidert: 19.10.2022 Blodpropp i lungene lungeemboli