Diabetes og hjertesykdom

Diabetes er en sykdom der bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok insulin etter kroppens behov. Insulin er et hormon som frakter sukkeret (glukose) fra blodet og inn i cellene, og er derfor viktig for kroppens opptak av energi. Glukosen i blodet er ofte kalt blodsukker og er næringen til kroppens celler.

Diabetes type 1

Bukspyttkjertelen slutter helt å produsere insulin ved diabetes type I og man vil være avhengig av å tilføre kroppen insulin resten av livet. Diabetes type 1 oppstår hos mennesker i alle aldersgrupper, men oftest hos barn eller unge. Det er ikke noe klart svar på hvorfor noen mennesker får denne sykdommen.

Diabetes type 2

Ved diabetes type 2 produserer bukspyttkjertelen for lite insulin, eller insulinet virker for dårlig. Denne sykdommen er i mye større grad arvelig. Hvis en nær slektning har diabetes type 2, vil man ha høyere risiko for å utvikle sykdommen. Tilstanden rammer oftest etter man har passert 40 år.

Diabetes type 1 kan ramme uavhengig av levevaner, mens diabetes type 2 ofte er nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet.

De vanligste symptomene på diabetes type 1

• Tørste
• Slapphet
• Vekttap
• Stadig behov for å tisse

 Symptomene er tydelige, og man blir ofte veldig syk.

De vanligste symptomene på diabetes type 2

• Tørste
• Slapphet

Symptomene er ofte mindre tydelige, og mange har diabetes type 2 uten å være klar over det. Noen ganger oppdages ikke sykdommen før det har oppstått andre skader som nyresvikt, hjerteinfarkt eller redusert syn.

Ved verdier av HbA1c lik eller over 48 mmol/liter kan en person ha utviklet diabetes. Blodprøven kan tas selv man har spist og drukket og gjenspeiler blodsukkernivåer de siste 6 til 8 ukene. 

• Det må tas en ny prøve for å bekrefte verdiene før en diagnose kan stilles.
• Hvis en person har glukose i blodet lik eller over 11,1 mmol/L og symptomer på diabetes, er det ikke behov for ny prøve før diagnosen stilles.
• En fastende glukoseverdi lik eller over 7,0 mmol/l viser også at man har diabetes.
• Hvis ingen av disse prøvene har gitt sikkert svar, men om man fortsatt mistenker diabetes, bør det gjøres en glukosebelastningstest. Man drikker fastende 75 gram glukose (sukker), og så måler man glukoseverdien i blodet etter to timer. Dersom glukose måles til verdier over 11,1 mmol/l så har man diabetes.

HbA1c måles også for å bedømme hvor godt blodsukkeret er regulert hvis man bruker medisiner.

Både ved diabetes type 1 og 2 er målet ved behandlingen å oppnå et stabilt blodsukker som hverken ligger for høyt eller for lavt.

Blodsukkerverdier over normale verdier kalles hyperglykemi. Hvis man har forhøyet blodsukker over lengre tid øker sjansene for at man opplever komplikasjoner på lang sikt. 

I Nasjonale retningslinjer for diabetes er anbefalt behandlingsmål 53 mmol/l både for type 1 og type 2, men det bør være individuelle mål, fordi det alltid vil være både medisinske, fysiologiske og psykologiske faktorer som spiller inn.

Endring av levevaner

Diabetes type 2 kan behandles med endringer i levevaner, vektreduksjon og medisiner. Man kan oppnå mye ved å legge om til et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, trening og gå ned i vekt hvis man har noen kilo for mye.

Studier har vist at vektreduksjon for personer med diabetes type 2 kan gi remisjon – altså at man ved å gå ned i vekt igjen kan oppnå normale blodsukkerverdier

Kostanbefalingene fra helsedirektoratet gjelder både for personer med diabetes type 1 og type 2. Sykdommen vil ikke bli borte (remisjon), ved type 1 – man kan ikke slanke av seg diabetes type 1. Likevel vil de gunstige effektene på blodtrykk, blodfettstoffer og blodsukkerregulering ved endring til et sunt kosthold, være de samme for de som har diabetes type 1.

Medisiner

Diabetes type 1

Behandles med injeksjoner av insulin eller insulinpumpe. Det finnes mange varianter av insulin, og målet er jevne blodsukkerverdier gjennom døgnet. Insulin kan gi hypoglycemier eller føling som er en vanlig benevnelse for lavt blodsukker.

Diabetes type 2

Metformin anbefales som førstevalg ved oppstart av blodsukkersenkende behandling med legemidler. Ved utilstrekkelig effekt av metformin alene eller når metformin ikke kan brukes, anbefales individuelt tilpasset behandling med andre blodsukkersenkende legemidler.

For de fleste pasienter med diabetes type 2 foreslås det som andrevalg (ikke i prioritert rekkefølge):

• sulfonylureaprea (kan gi hypoglycemi)
• DPP4-hemmere
• SGLT2-hemmer
• GLP-1-analoger
• Etter mange år med diabetes kan personer med diabetes 2 også ha behov for insulin.

For pasienter med hjerte- og karsykdom har SGLT2-hemmerne og GLP1- analoger positiv effekt ved hjerte- og karsykdom.

Behandling av hjertesykdom med diabetes som risikofaktor

Behandlingene av hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt er de samme som for andre personer med disse tilstandene. Imidlertid er det ekstra viktig for pasienter med samtidig diabetes og hjertesykdom at de oppnår målene for kolesterol og reduksjon av blodtrykk. I tillegg er det viktig å legge stor vekt på å gi blodsukkersenkende medisiner som ikke utløser føling eller hypoglykemier.

Blodtrykk

Det er godt vitenskapelig dokumentert at forhøyet blodtrykk er spesielt skadelig hos pasienter med diabetes, og at det er en betydelig gevinst ved å senke blodtrykket til et normalt nivå. Det anbefales derfor blodtrykkssenkende behandling til pasienter med diabetes som har blodtrykk >140/90 mmHg.

Ved sykdom i hjertets blodårer, nyresykdom og risiko for hjerneslag viser det seg at blodtrykksmål stort sett bør være under 130/80 mmHg.

Det nattlige blodtrykket hos pasienter med diabetes kan være viktig å vurdere ved 24-timers måling.

Kolesterolverdier

Det anbefales å gi intensiv behandling med medikamenter som senker kolesterolet til pasienter med diabetes og koronarsykdom, hjerneslag eller aterosklerose i kroppens perifere pulsårer.

Behandlingsmålet er LDL-kolesterol < 1,4 mmol/l. Hos noen er det faktorer som gjør at LDL-kolesterol < 1,8 mmol/l er riktig mål for behandling.

PCI (utblokking) eller bypassoperasjon?

Typisk for personer med diabetes er at de ofte har diffuse utbredte forsnevringer i kransårene rundt hjertet. Dette gjør åpning av trange årer vanskeligere, og fører ofte til at man må inn på sykehus gjentatte ganger for PCI av forsnevringer.

Bypassoperasjon (ACB-operasjon) er et større inngrep enn en utblokking (PCI-behandling), men bypassoperasjoner har vist seg å gi mer langvarig effekt enn utblokking. Dette er trolig fordi man ved en operasjon reparerer en større del av det skadede kransåretreet.

Etterspør jevnlig kontroller hos fastlegen

Det er viktig med god kontroll på blodsukker, kolesterol/LDL og blodtrykk. 

Livsstilsendring

Livsstilsendring er sentralt innen forebygging, og bør følges opp med fornyet vurdering hos legen etter 3–12 måneder med tanke på mulig behov for forsterkede tiltak som oppstart med legemidler.

Kontroller bør inkludere gjennomgang av de viktigste risikofaktorer ved hjerte- og karsykdom og evaluere i hvilken grad behandlingsmål er oppnådd. Tilbud om influensa- og pneumokokkvaksine er også aktuelt for flere pasientgrupper.

Sunt kosthold, fysisk aktivitet og trening, og opprettholdelse av normal vekt gir stor helsegevinst.

Dessverre har personer med diabetes en større tendens enn andre grupper av hjertepasienter til å få tilbake hjertesykdommen etter behandling.

Det mest effektive man kan gjøre for å motvirke dette er omlegging av levevaner og å oppnå anbefalte kolesterol- og blodtrykksverdier.

Personer med diabetes har to til fire ganger høyere risiko for hjerte- og karsykdommer enn personer uten diabetes. 

Hjertet har sine egne pulsårer som ligger som en krans på utsiden og forgreiner seg inn i muskulaturen. Fra disse pulsårene får hjertemuskelen oksygenrikt blod. I disse kranspulsårene kan det oppstå en sykdomsprosess som heter aterosklerose eller åreforkalkning. Veggene i pulsårene blir da gradvis fortykket på grunn av avleiring av fett, betennelsesceller og kalk. De fleste får slike avleiringer i større eller mindre grad når de blir eldre, men personer med diabetes er mer utsatt enn andre.

Forsnevringene i hjertets pulsårer kan gi hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt.

Hjertesvikt kan ramme personer som har hatt diabetes i mange år. Hos personer med hjertesvikt og diabetes type 2 har hjertet ofte redusert evne til å fylles med blod i avslapningsfasen. Dette medfører at en person med diabetes som får hjerteinfarkt har høyere risiko enn andre infarktpasienter for hjertestans som følge av hjerterytmeforstyrrelse i hovedkamrene. 

Diabetes som risiko for hjertesykdom?

Hos personer med diabetes ser man at utviklingen av aterosklerose skjer raskere, arteriene tetter seg ofte i et høyere tempo enn hos personer uten diabetes. Høyt blodsukker påvirker sammensetningen av fettstoffer som kolesterol og triglyserider i blodet på en slik måte at disse partiklene lettere trenger inn i åreveggen, og starter avleiringen av kolesterol og betennelsesceller.

Følinger og innvirkning på hjertet

Enkelte av medisinene (blant annet insulin) kan medføre at personer med diabetes innimellom får for lavt blodsukker. Dette kalles ofte føling eller hypoglykemi.

Lavt blodsukker (hypoglykemi) gir raskt innsettende økning i blodtrykket og pulsen øker raskt). Hjertet må plutselig jobbe mye hardere og den raske økningen i hjertets arbeid kan føre til akutt hjerteinfarkt eller anfall av angina pectoris.

Nerveskader

Dårlig kontroll på blodsukkeret over år kan føre til komplikasjoner i form av nerveskader, polynevropati. Best kjent er kanskje at mange med diabetes får sår på bena uten at de kjenner smerter fra sårene. Denne svekkede føleevnen gjør også at man ikke merker følinger like godt som tidligere.

Nedsatt føleevne kan også gjøre at en person med trange kranspulsårer ikke merker sine anginasmerter, og mange med diabetes har derfor ofte forsnevringer i flere kransårer på det tidspunktet hjertesykdom blir oppdaget.

Nyreskader

Nyreskade ved diabetes er ofte et tegn på at det kan oppstå hjertesykdom. 

Nyrene er spesielt utsatt for skade ved diabetes, og redusert nyrefunksjon oppstår etter mange år med diabetes. Nyrene er følsomme for høyt blodtrykk, og personer med diabetes som har tegn på nyreskade (eggehvite i urinen) må ha lavere behandlingsmål for blodtrykk enn nyrefriske.

Man bør måle 24-timers blodtrykk hos alle med diabetes. Når blodtrykket ikke faller om natten er det ofte et tegn på nerveskade på grunn av langvarig diabetes. Når nyreskade er påvist er også risikoen for hjertesykdom betydelig økt.

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/diagnostikk-av-diabetes-risikovurdering-og-oppfolging-av-personer-med-hoy-risiko-for-a-utvikle-diabetes#diagnostiske-kriterier-for-diabetes. Hentet Mars 2023

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/blodsukkersenkende-behandling-og-behandlingsmal-ved-diabetes-type-2#metformin-som-forstevalg-ved-diabetes-type-2. Hentet Mars 2023

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/oppfolging-og-mal-for-kontroll-ved-forebygging-av-hjerte-og-karsykdom#oppfolgning-og-mal-for-kontroll-ved-forebygging-av-hjerte-og-karsykdom. Hentet Mars 2023

https://www.legeforeningen.no/contentassets/3b48d01fe42340b7b4580d4e49aea3c0/hjerteforum-2.2021-8-diabetes-mellitus-og-hjerte-karsykdommer-bor-kardiologer-overta-behandling.pdf. Hentet Mars 2023

https://www.diabetes.no/for-helsepersonell/diabetesfag/frisk-av-diabetes-type-2-ved-vektreduksjon/. Hentet Mars 2023

https://stolav.no/fag-og-forskning/kompetansetjenester-og-sentre/nasjonal-kompetansetjeneste-trening-som-medisin/hjertesvikt/klare-treningsanbefalinger-for-pasienter-med-hjertesvikt-og-diabetes. Hentet Mars 2023