Høyt kolesterol Hyperlipidemi

De forskjellige fettstoffene i blodet kalles med en felles betegnelse lipider. Hyperlipidemi er en tilstand med høye verdier av fettstoffer i blodet. Begrepet brukes ved forhøyelse av kolesterol og triglyserider.

Høyt kolesterol kan gi hjerteproblemer

En viss mengde kolesterol i blodet er nødvendig for en lang rekke viktige funksjoner i kroppen. Det er når nivåene blir for høye at det kan skape sykdom. Når for mye LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet) tas opp i åreveggen, forårsaker det en betennelsesreaksjon inne i åreveggen. Vevet blir skadet av disse kolesterolnedslagene og vi får i tillegg til kolesterol, nedslag av kalk og betennelsesceller som gjør åreveggen tykkere og stivere. Etterhvert som mer kolesterol avleires blir blodåren innvendig smalere og blodstrømmen inne i blodåren blir stadig dårligere (åreforkalkning). Når slike forandringer rammer årene som forsyner hjertemuskelen med blod (kransårer, koronararterier) utvikles koronar hjertesykdom som angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.

Kolesterolavleiringer i andre blodårer

Prosessen med kolesterolavleringer i blodåreveggen finner også sted i andre blodårer enn de som forsyner hjertemuskelen. Symptomer vil avhenge av hvilke organer som lider under dårlig blodforsyning. Åreforkalkning i blodårer i hode/hals kan forårsake hjerneslag. Åreforkalkning kan også forårsake smerter i bena (røykeben) og ereksjonsproblemer.

Folkehelseproblem

Lipidforstyrrelser, og da først og fremst høyt nivå av LDL-kolesterol, forekommer hos en betydelig andel av befolkningen og utgjør sammen med røyking, diabetes, overvekt og høyt blodtrykk de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.

Selv om det har vært en gunstig utvikling i dødeligheten og nedgang i antall nye tilfeller av hjerteinfarkt de senere årene er hjerte- og karsykdommer fortsatt et stort folkehelseproblem. I 2020 ble over 200 000 pasienter innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose.

I Norge har det de senere årene vært en gunstig utvikling i befolkningen når det gjelder røyking, kolesterol og blodtrykk. Denne gunstige utviklingen er i noen grad motvirket av økning i forekomst av overvekt og fedme. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for forekomsten av hjerte- og karsykdommer fremover.

Hyperlipidemi skyldes i de aller fleste tilfeller en kombinasjon av gener og forhold knyttet til egen livsstil og debuterer som regel etter fylte 40 år hos menn og etter 50 år hos kvinner.

Enkelte har arvelig disposisjon for høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi), og har høye verdier av LDL-kolesterol allerede som barn (eller i ung voksen alder), noe som disponerer for tidlig hjerte- og karsykdom.

Høyt kolesterol kan også oppstå som en følge av diabetes, lidelser i skjoldbruskkjertelen, lever- og nyresykdommer, overvekt, samt bruk av enkelte medisiner.

Fettstoffer i blodet kan bare påvises ved hjelp av blodprøver. Høye eller lave verdier gir som regel ingen symptomer eller plager. Men høye verdier øker risikoen for hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerneslag og trange blodårer i bena.

Synlige forandringer ved hyperlipidemi

Svært forhøyede kolesterolverdier kan etter en tid gi synlige kolesterolavleiringer på kroppen, som en hvit ring på hornhinnen, langs den ytre grensen av hornhinnen. Dette kalles arcus senilis cornea.

Hudforandringer (xantomer): Kolesterolavleiringer kan vises som hvite, puteformede hudforandringer, ofte lokalisert ved øynene.

Et annet tegn på sterkt forhøyede kolesterolverdier ser man når det observeres fortykkede kolesterolknuter i underhuden på hælsenen (akillessenen).

Hvis man ikke ber fastlegen om en sjekk av kolesterolet vil funn av forhøyede verdier ofte først kunne oppdages ved en tilfeldig blodprøve. Noen får målt kolesterol på en helsesjekk, en bedriftskontroll eller fordi legen tar blodprøver for noe annet.

Dersom du ikke kjenner til ditt lipidnivå bør en orienterende blodprøve vurderes fra 40-års alder. Dersom du har nære slektninger som har høyt kolesterol eller hjerte- og karsykdom, eller du selv har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bør dette vurderes også før fylte 40 år. Fastlegen kan fastslå om det foreligger hyperlipidemi ved å ta en blodprøve der det gjøres en måling av totalkolesterol, LDL, HDL og triglyserider. Du trenger ikke være fastende for å ta denne prøven.

Siden hyperlipidemi inngår som en av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er det viktig å også kartlegge ulike andre risikofaktorer for å kunne fastslå totalrisikoen. Dette er faktorer som blodtrykk, blodsukker, røykevaner, alkoholinntak, om det er nære slektninger med forhøyet kolesterol eller tilfeller av hjerte- og karsykdom i ung alder (før fylte 60 år) i familien.

Du bør notere resultatene slik at du senere vet hva som er ditt nivå av de forskjellige verdiene for blodlipider.

Generelt om behandling

Hos noen kan det ofte være nok med kostholds- og livsstilsendringer for å få kolesterolverdier i balanse. Kommer man ikke i mål med dette kan det være aktuelt med medikamentell behandling i tillegg.

Legemiddelbehandling av hyperlipidemi fokuserer på nivået av den totale risikoen for hjerte- og karsykdom mer enn selve nivået av lipider. Et noe forhøyet kolesterol er isolert sett ingen tungtveiende grunn for behandling dersom samlet totalrisiko er lav. Samtidig kan personer med gjennomsnittlig eller lavere kolesterolverdier ha gevinst av kolesterolsenkende medisiner ved tilstedeværelse av andre risikofaktorer slik at den samlede totalrisiko er høy.

Gode levevaner virker forebyggende

• Sunt kosthold
• Minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag
• Redusere stillesitting
• Vektreduksjon ved overvekt
• Røykeslutt
• Redusere inntak av alkohol
• Unngå å stresse over lang tid uten å hvile godt ut innimellom
• Kontroller blodtrykket hos fastlegen

Omlegging av livsstil bør pågå i 3–12 måneder før man får en ny vurdering hos lege hvor det tas stilling til evt behov for medikamentell behandling.

Kolesterolsenkende medisiner

Risikofaktorer gjør behandling nødvendig

Medikamentell behandling med statiner bør tilbys når den totale risikoen for hjerte- og karsykdom er over anbefalt grense og når kolesterolnivået er over optimalt nivå.

Det anbefales slik behandling til personer mellom 40 og 75 år med totalkolesterol over 7,0 mmol/l og LDL-kolesterol over 5,0 mmol/l (eller LDL-kolesterol over 5 mmol/l ved lavere totalkolesterol). Dette gjelder ikke kvinner som utvikler slike kolesterolverdier etter overgangsalder med lav samlet risiko for hjerte- og karsykdom.

Det anbefales også medikamentell behandling ved totalkolesterol 5,0–7,0 mmol/l (og LDL- kolesterol 3,0–5,0 mmol/l) dersom risiko for hjerte- og karsykdom er over anbefalt grenseverdi.

Ved diabetes anbefales statinbehandling ved LDL-kolesterol over 2,5 mmol/l.

Ved alder under 45 år og over 75 år gjøres en individuell vurdering av hvorvidt det vil være hensiktsmessig med medikamentell behandling.

Hva om jeg har kransåresykdom?

Alle som har hatt kransåresykdom anbefales kolesterolsenkende medisiner uavhengig av kolesterolnivå. Disse vil være med å forebygge nye episoder av hjertesykdom. Målet for behandlingen er da å senke LDL-kolesterolet til et nivå under 1,8 mmol/l. Ytterligere risikoreduserende gevinst er sannsynliggjort ved enda lavere verdier.

Det er ikke definerte behandlingsmål for andre lipidparametere, men triglyserider på et nivå under 1,7 mmol/l er gunstig mtp å redusere risiko. Tilsvarende er HDL over 1,2 mmol/l for kvinner og over 1,0 mmol/l for menn.

De vanligste kolesterolmedisinene

De mest effektive kolesterolsenkende legemidlene tilhører gruppen statiner. De mest brukte statinene er simvastatin og atorvastatin (Lipitor). (Andre er rosuvastatin, lovastatin, fluvastatin, pravastatin.)

Statiner kan gi bivirkninger, men disse er sjeldne. Enkelte opplever muskelsmerter og ubehag i mage/tarmsystemet. Det kan tas blodprøve for å sjekke at behandlingen ikke skader leveren. Dersom det oppstår bivirkninger kan disse som regel håndteres ved å justere medikament-dosen eller bytte til et annet medikament.

Dersom statiner ikke tolereres eller lipidnivåene på høyeste dose statinbehandling blir liggende vesentlig over behandlingsmål kan tilleggsbehandling med ezetimide være aktuelt.

Andre kolesterolsenkende medikamenter som kan være aktuelle er fibrater, niacin, kolestyramin og colesevalam.
PCSK-9-hemmere kan være aktuelle medikamenter dersom statiner og ezetimide ikke er tilstrekkelig eller ikke tolereres/tåles.

Rød fermentert ris er et naturprodukt som senker kolesterolet, det er nå klassifisert som legemiddel (HypoCol).

Det er mye du selv kan gjøre hvis du har høyt kolesterol. Ved å spise sunt og ha gode mosjonsvaner kan du senke kolesterolnivået ditt og tendensen til avleiring av fett i blodkarene blir redusert.

Kosthold

Kostholdet er en sentral faktor, også for de som bruker kolesterolsenkende medisiner. Kostholdsendringer kan redusere blodlipidene betydelig, men kostendringene bør i mange tilfeller gjennomføres samtidig som man starter på kolesterolsenkende medisiner.

Dette bør du spise om du har høyt kolesterol:

• Mindre mettet fett (spesielt fra fete kjøtt- og meieriprodukter). Mettet fett kan erstattes med umettet fett (fra planter og fisk). Flytende planteoljer bør velges framfor tropisk fett (kokosfett, palmefett og kakao) eller smør.
• Plantesteroler kan redusere blodlipidene. De finnes blant annet tilsatt i Vita Pro Aktiv margarin.
• Magre meieriprodukter.
• Maks 500 gram per uke kylling eller magert kjøtt. Begrens inntak av blandede kjøttprodukter som pølser, kjøttdeig og salami.
• Et variert utvalg av grønnsaker, frukt og bær
• Grove kornprodukter med mye fiber (spesielt gunstig er produkter laget av havre og bygg)
• Planteprotein og fiber fra belgfrukter som bønner, linser, erter og kikerter.

Det å holde en sunn vekt er også viktig for blodlipidene, ettersom vektøkning kan øke LDL-kolesterolet.

Sunnere fett

Det er ikke likegyldig hva slags fett du spiser. Det mettede fettet i maten øker innholdet av det dårlige kolesterolet i blodet.

Mettet fett finner vi spesielt i animalske matvarer som fete kjøtt- og meieriprodukter. Eksempler på fete kjøttprodukter er pølser, medisterkaker, kjøttdeig, salami og bacon. Eksempler på fete meieriprodukter er fløte, smør, rømme og creme fraiche.

Umettet fett finner vi i matvarer fra planteriket som olivenolje, rapsolje, nøtter og olje- og majonesbaserte produkter. Unntaket er de tropiske oljene palmeolje, kokosolje og kakao, som har mye mettet fett.

Fet fisk inneholder også det umettede fettet. Du bør spise fisk til middag minst 2–3 ganger i uken, og gjerne fiskepålegg daglig. Det er lurt å variere mellom ulike typer fisk.

Frukt og grønt

• Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, gjerne mer. Frosne frukt- og grønnsakprodukter kan gjerne brukes. Kokte poteter kan gjerne inngå i kostholdet, men teller ikke som 1 av 5 om dagen.
• Spis frukt og grønt til hvert hovedmåltid, og gjerne som mellommåltid.
• Frukt og grønt inneholder antioksidanter og kostfiber som kan redusere det dårlige kolesterolets skadelige virkninger på blodkarene.
• Spis en god variasjon av frukt og grønt, for å få mest mulig variasjon i inntaket av vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Fullkorn og kostfiber

• Spis fullkornbrød og fullkornsprodukter hver dag.
• Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og lavt innhold av mettet fett, sukker og salt.
• Et inntak som tilsvarer 70–90 gram fullkorn hver dag er ønskelig. Dette tilsvarer tre skiver brød bakt med sammalt mel daglig (er halvparten av melet siktet, gir seks skiver tilsvarende fiberinnhold). Havregryn og noen usøtede kornblandinger er 100 prosent fullkorn.
• Velg kornprodukter merket med Nøkkelhullsmerket.

Kaffe

• Drikk filterkaffe, pulverkaffe eller annen filtrert kaffe i stedet for kokekaffe, presskannekaffe, kapselkaffe eller espressokaffe. De sistnevnte inneholder stoffer som kan øke det dårlige kolesterolet. Mange kaffetyper med melk baseres på helmelk, som gir mettet fett fra melken i tillegg.

Kolesterol i kosten

Kolesterol i maten øker LDL-kolesterolet i ulik grad hos ulike personer. Kilder til kolesterol er for eksempel egg, lever, blodmat og rogn. Du bør begrense inntaket av kolesterolrike matvarer om du har fått påvist høyt kolesterol. 1-2 egg per uke, en brødskive med kaviar per dag og en brødskive med leverpostei per dag går fint.

Forholdet mellom mettet og umettet fett er fortsatt den kostfaktoren som har størst betydning for LDL-kolesterolet.

Dersom du har høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom, vil reduksjon av kolesterolnivået vanligvis være en god idé.

Langtidsutsiktene avhenger til en viss grad av kolesterolnivået, men først og fremst av totalrisikoen for kransåresykdom i hjertet.

Trening er bra for kolesterolet.

Fysisk aktivitet forbedrer sammensetningen av kolesterol i blodet og aktiverer dannelsen av "det gode kolesterolet" som er med på å fjerne “det dårlige kolesterolet” fra blodkarene.

For å forebygge hjerte- og karsykdom blant ellers friske personer anbefales det å være fysisk aktiv minst 150 minutter opptil 300 minutter per uke på moderat intensitet, eller man kan velge å være aktiv 75 minutter opptil 150 minutter per uke på høyere intensitet.

Men den viktigste helsegevinsten og effekten får man fra å gå fra inaktiv til aktiv og redusere den stillesittende tiden i løpet av dagen. Husk at all aktivitet teller uavhengig av type og intensitet!

Et praktisk eksempel for å nå de globale anbefalingene er å være aktiv minst 21–40 minutter daglig på moderat intensitet der du puster litt mer enn normalt. Eller man kan velge å være aktiv minst 10–20 minutter på høy intensitet daglig. Høy intensitet vil si at du puster mye mer og raskere enn normalt.
Eller man kan gjøre en kombinasjon av aktivitet på moderat og høy intensitet.

Kom i gang med fysisk aktivitet

For ytterligere helseeffekt anbefales det å inkludere styrketrening for å øke muskelmasse og styrke to dager i uken inkludert i de anbefalte minuttene. For personer over 65 år anbefales det også balanse- og koordinasjonsøvelser.

Fysisk aktivitet utløser også en rekke andre endringer i kroppen som blant annet forebygger hjerte- og karsykdom, diabetes, ulike former for kreft, demens, depresjon og angst

Husk at all aktivitet teller, det første steget er å redusere den stillesittende tiden i løpet av dagen!

Digitale hjelpemidler kan være motiverende og bevisstgjørende på ditt aktivitetsnivå. Mange har skritteller på mobiltelefonen eller treningsklokker. Hvert skritt teller og vil gi deg en helsegevinst!

Hjertekampen

Har du har fått konstatert et høyt kolesterolnivå i blodet kan du selv bidra til å redusere dette ved å øke aktivitetsnivået ditt og følge kostholdsrådene.