Klaffefeil i hjertet Stenose eller insuffisiens

Hjertet har fire klaffer som skal hindre blodet i å strømme i feil retning.

1. Aortaklaffen - mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren.
2. Mitralklaffen - regulerer blodstrømmen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer.
3. Pulmonalklaffen - i utløpet fra høyre hjertekammer og i starten av lungepulsåren.
4. Trikuspidalklaffen – regulerer blodstrømmen mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer.

Feil eller sykdom på en hjerteklaff, vil føre til at klaffen ikke fungerer som den skal. Dette medfører en økt belastning på hjertet. Denne overbelastningen kan føre til utvikling av hjertesvikt og rytmeforstyrrelser.

Klaffefeil/-sykdom kan enten være en stenose (for trang klaff) eller en insuffisiens (klaff som lekker).

Forkalkninger, betennelse på eller slitasjeforandringer i hjerteklaffen er årsaker til hjerteklaffefeil. Men også skade på hjertemuskelen, noe som kan oppstå i forbindelse med et hjerteinfarkt, kan være årsak til hjerteklaffefeil.

En hjerteklaffesykdom kan være medfødt (Bikuspid aortaklaff) selv om problemet først viser seg i 60–70 års alderen.

Aortastenose (trang aortaklaff) er den mest vanlige hjerteklaffefeilen.

En tranghet eller lekkasje i en hjerteklaff vil øke belastningen på hjertet. Mange vil som første symptom føle at en blir fortere sliten enn før. Økende tung pust ved anstrengelse er et viktig symptom. Enkelte hjerteklaffesykdommer gir anginaliknende smerter. Ved forsnevring av aortaklaffen, kan besvimelser være et alvorlig symptom.

Ofte går utviklingen langsomt, men kan også utvikle seg i løpet av ett til to år.

Det er viktig å oppsøke lege for å få en grundig undersøkelse ved slike symptomer og avpasse aktiviteten slik at en unngår å fremkalle symptomer.

For å undersøke om det foreligger en hjerteklaffefeil/-sykdom, kan man lytte på hjertet. Legen lytter da etter bilyder (lyder som høres mellom de vanlige hjertelydene). Man kan også bruke ultralyd (ekko-dopler). Dette er viktig for bestemme alvorligheten av hjerteklaffefeilen/-sykdommen.

For å reparere en hjerteklaff må man opereres.

1. Plastikk: her beholder pasienten hjerteklaffen, men man "reparerer" på den.
2. Erstatte hjerteklaffen med en biologisk hjerteklaff fra kalv eller gris. Denne har en levetid på ca 15–20 år før den må skiftes.
3. Erstatte hjerteklaffen med en mekanisk hjerteklaff (kunstig klaff) – er slitesterk og må som regel ikke skiftes, men krever livslang behandling med Marevan.
4. TAVI: (Transkateter Aorta Ventil Implantasjon) Er ikke en åpen hjerteoperasjon, men en mini-invasiv metode for implantasjon av biologisk aortaklaff. Man skifter hjerteklaffen via blodårene (kateterbasert). Gjøres på pasienter som ikke vil tåle en åpen hjerteoperasjon.

Aktuelle medisiner ved hjerteklaffefeil/-sykdom er betablokker for å dempe hjertets aktivitet og senke pulsen. Ved forhøyet blodtrykk må man også behandles med andre blodtrykksmedisiner.

Når man har en hjerteklaffefeil/-sykdom, er det en viss risiko for betennelse på hjerteklaffen i situasjoner der det kommer bakterier over i blodet. Risikoen er spesielt til stede ved behandling av infiserte tenner eller tannkjøtt. Viktig at du informerer tannlegen om at du har en hjerteklaffefeil/-sykdom slik at du kan behandles forbyggende med bakteriedrepende medisiner før tannbehandlingen.

• Norsk elektronisk legehåndbok
• Den danske hjerteforeningen
• Forfang og Istad: Kardiologi, klinisk veileder, Gyldendals norske forlag AS 2011, 1. utgave, 3 opplag 2012