Kvinner og hjerteinfarkt – det er noe helt eget ved kvinnehjertene

Sykdom i hjerte og kar er en av de største dødsårsakene for kvinner, og kvinnehjertet rammes 5–7 år senere i livet enn menn. Det er viktige kjønnsforskjeller i sykdom, risikofaktorer, håndtering og utfall av akutt hjertesykdom som hjerteinfarkt og hjertesvikt. Kvinner har vært underrepresentert i studier på behandling av disse akutte situasjonene, og det er lite kunnskap om hvordan hjertemedisiner virker forskjellig på kvinner og menn. Derfor er det behov for mer kunnskap om hvordan håndtere akutt hjertesykdom hos kvinner.

Forekomsten av hjerteinfarkt er lavere hos kvinner sammenlignet med menn i alle aldersgrupper, men kjønnsforskjellen avtar med alderen. I alle aldre har kvinner større sannsynlighet for å få hjerteinfarkt av den typen der infarktforandringer ikke vises på EKG.

Over 4 000 kvinner får likevel hjerteinfarkt i Norge hvert år. Ved mistanke om hjerteinfarkt er EKG og blodprøven Troponin de første undersøkelsene det er viktig å få tatt raskt for å diagnostisere et hjerteinfarkt.

Risikofaktorer for angina pectoris og hjerteinfarkt hos kvinner er de tradisjonelle risikofaktorene; som røyking, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol, diabetes og fedme. Også mindre anerkjente faktorer som psykososiale og sosioøkonomiske faktorer kan spille inn. Det er også risikofaktorer som bare gjelder kvinner.

Høyt blodtrykk, røyking, diabetes, fedme ser ut til å ha større innvirkning på risikoen for hjerteinfarkt hos kvinner sammenlignet med menn.

Hvordan risikofaktorer påvirker oss varierer etter alder, og forskjellene mellom kvinner og menn avtar etterhvert som man blir eldre.

Etter overgangsalderen øker forekomsten av risikofaktorer for hjerte- karsykdommer hos kvinner, og mer enn 50 prosent av kvinnene med hjerteinfarkt har tre eller flere risikofaktorer.

Selv om risikoen for hjerteinfarkt med aterosklerose (åreforkalkning) som årsak er betydelig lavere hos kvinner sammenlignet med menn, bør hjerteinfarkt være første tanke for legen når kvinner får brystsmerter og hun har flere risikofaktorer.

Trange og tette kransarterier som skyldes aterosklerose er den hyppigste årsaken til hjerteinfarkt også hos kvinner. Sykdomsbildet blant kvinner inkluderer flere årsaker som ikke skyldes aterosklerose. Småkarsykdom, spasmeangina og spontan kransarteriedisseksjon (SCAD) krever forskjellige undersøkelser og vurderinger for diagnose og behandling.

Brystsmerter og trykk i brystet er det hyppigste symptomet hos kvinner ved hjerteinfarkt. Kvinner har ofte tilleggssymptomer som smerte mellom skulderbladene, øverste del av mage, kvalme eller oppkast og kortpustethet.

Hvis andre symptomer enn brystsmerter oppleves dominerende, kan det være vanskelig for kvinnen å forstå at det kan dreie seg om et hjerteinfarkt.

Kvinner kommer til sykehuset for behandling av infarkt senere enn menn. Studier viser at årsakene til forsinkelsen på behandling kan være mangel på kunnskap eller bevissthet, feiltolkning av symptomer, og at kvinner venter for lenge med å ta kontakt med helsevesenet.

Lurer du på om symptomene dine kan komme fra hjertet? SI DET!

EKG og blodprøve med hjertetroponiner er viktig for å kunne stille en diagnose.

Ved mistanke om trange kransarterier på grunn av aterosklerose henviser legen til koronar angiografi med tanke på egnet behandling ( utblokking (PCI) eller bypasskirurgi).

Utblokking (PCI)

Kvinner og menn skal behandles likt når det gjelder å åpne tette kransårer ved hjerteinfarkt.Til tross for klare retningslinjer rapporterer data fra hele verden at kvinner har mindre sannsynlighet for å få utblokking (PCI) etter innleggelse for infarkt, selv om EKG viser at det er infarkt (STEMI).

Årsaken kan være at hjerteinfarkt som skyldes aterosklerose er mindre hyppig hos kvinner og derfor ikke blir sett etter eller blir tatt alvorlig.  Kvinner blir sjeldnere sendt akutt eller tidlig i forløpet til angiografi og dermed blir det ikke gjort utblokking (PCI) i akuttfasen eller i dagene etter infarktet. Angiografi er altså for lite brukt hos kvinnelige pasienter, dette viser flere studier.

Medisinsk behandling

Europeiske retningslinjer anbefaler den samme behandlingen for kvinner med hjerteinfarkt som for menn. Bruk av blodfortynnende midler skal allikevel vurderes individuelt med nytte opp mot risiko da kvinner blør noe lettere enn menn. Vanlig brukte blodfortynnende medikamenter er blodplatehemmere.

Forebyggende medikamenter etter et hjerteinfarkt er statiner, betablokkere og ACE-hemmere.

Det er behov for mer kunnskap om hvordan hjertemedisiner virker på kvinner da det kan vise seg å være viktige forskjeller i virkning og bivirkninger mellom kjønnene. Kvinner er fremdeles underrepresentert i kliniske studier på hjertemedisiner.

Etter et infarkt eller en hjerteoperasjon kan det være aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg. Undersøkelser viser at 80 prosent av yrkesaktive som friskmeldes etter endt rehabilitering, går tilbake i arbeid.

Blir du med på et hjerterehabiliteringsprogram, kan det hjelpe deg med å komme i form og gjøre endringer i kosthold og livstil som reduserer risikoen for nytt hjerteinfarkt.

Her kan du lese mer om rehabilitering etter hjertesykdom.

Forskjellen i sykdom og helse etter et hjerteinfarkt for kvinner og menn varierer etter alder. Yngre kvinner ser ut til å ha dårligere hjertehelse både på kort og lang sikt sammenlignet med yngre menn etter et infarkt. Eldre kvinner har lignende utfall av hjerteinfarktet som eldre menn.

Årsaken til disse forskjellene er ikke helt klare.

Akutt hjertesvikt er den alvorligste formen for hjertesykdom. Tilstanden utarter seg forskjellig og skal derfor behandles forskjellig hos kvinner og menn.

Studier viser at kvinner klarer seg bedre eller i lik grad som menn ved hjertesvikt når man tar høyde for andre sykdommer og alder.

Kvinner er ofte eldre enn menn ved utvikling av hjertesvikt og har oftere høyt blodtrykk, atrieflimmer, diabetes og klaffesykdommer.

Kvinner har oftest den typen hjertesvikt der pumpekraften er normal, men at et stivt hjerte gjør at hjertet ikke får fylt seg tilstrekkelig med blod før et nytt hjerteslag kommer. Menn har oftere varianten med mildt redusert eller redusert pumpekraft.

Antonia Sambola, Sigrun Halvorsen, David Adlam, et al. Management of cardiac emergencies in women: a clinical consensus statement of the Association for Acute CardioVascular Care (ACVC), the European Association of Percutaneous Cardiovascular Interventions (EAPCI), the Heart Failure Association (HFA), and the European Heart Rhythm Association (EHRA) of the ESC, and the ESC Working Group on Cardiovascular Pharmacotherapy. European Heart Journal Open, Volume 4, Issue 2, March 2024, oeae011

Lenke til konsensusrapporten fra de europeiske kardiologiske foreningene