Kolesterol fraktes i blodet på lipoproteiner som inneholder protein og fett. De fleste kjenner bedre til low-density lipoprotein (LDL) og high-density lipoprotein (HDL). Et tredje lipoprotein er altså lipoprotein (a), forkortet Lp(a), og ofte omtalt som lipoprotein lille a.
Lp(a) har i de siste årene fått økt oppmerksomhet som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom etter at flere studier har vist at risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag øker ved forhøyede verdier av lipoprotein(a) i blodet. For personer med en lav total risiko har det likevel vist å ha lavere risiko for hjerte- og karsykdom til tross for høyt Lp(a)-nivå.
Lipoprotein(a) kan være en medvirkende årsak til aterosklerose i kroppens pulsårer og forkalkning av aortaklaffen.
Som LDL-kolesterol kan Lp(a)-kolesterol bygge seg opp i veggene i blodårene. Jo høyere Lp(a)-nivået i blodet er, jo mer sannsynlig er det at denne prosessen skjer. Disse kolesterolavleiringene, kalt plakk, kan redusere blodstrømmen til hjertet, hjernen, nyrene, lungene, bena og andre deler av kroppen. Dannelsen av plakk er en langsom prosess som går over mange år. Hvis et plakk plutselig brister kan en blodpropp som dannes for å reparere sprekken blokkere blodåren og føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Lp(a) skaper en betennelsesreaksjon i blodåreveggen som øker sannsynligheten for at plakk sprekker.
Høy Lp(a) kan også føre til innsnevring av aortaklaffen på grunn av betennelsesreaksjoner i vevet. Tilstanden er ofte omtalt som aortastenose. Kronisk betennelse fører til at kalsium bygges opp på klaffen, og dette gjør hjerteklaffen stiv. Dette kan resultere i redusert blodstrøm hvis klaffen ikke klarer å åpne seg helt. I noen tilfeller trenger personer med aortastenose kirurgi eller en prosedyre for å erstatte aortaklaffen.
Høye Lp(a)-nivåer er hovedsakelig genetisk bestemt. Hvis et av dine familiemedlemmer har høy Lp(a), snakk med legen din om å få sjekket Lp(a)-nivået. På samme måte, hvis du har høy Lp(a), kan legen din anbefale at dine barn, søsken eller foreldre får sjekket Lp(a)-nivået.
Forhøyet konsentrasjon av LP(a) gir i seg selv ingen symptomer vi kan merke. Verdien holder seg ganske stabil i løpet av livet og påvirkes lite av kostvaner og livsstil.
Legen din kan diagnostisere høy Lp(a) ved å måle Lp(a)-nivået i blodet og gjennomgå din personlige og familiemessige helsehistorie. Verdien bør vurderes målt én gang i livet som en del av en vurdering av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Lp(a) er ikke rutinemessig inkludert når du får sjekket kolesterolet, så legen din må bestille blodprøven for Lp(a) separat.
Grenseverdien for økt risiko for hjerte- og karsykdom er ved Lp(a)-verdi på ca. 125 nmol/L (ca. 500 mg/L).
En forhøyet verdi kan ha konsekvens for videre utredning og forebyggende behandling.
Hvis du har høye Lp(a)-nivåer, bør du ta skritt for å senke LDL-kolesterolet hvis det er høyt.
Noen studier tyder på at statiner kan øke Lp(a)-nivåene litt. Funnene er sprikende og usikre, og gir ingen grunn til å endre på å anbefale statiner på grunn av effekten medikamentet har på å senke LDL-kolesterol og redusere risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og sykdom i pulsårene lenger ut i kroppen. Hvis du har familiær hyperkolesterolemi eller sykdom i hjertets pulsårer, kan legen din i noen tilfeller anbefale også å ta medikamentet PCSK9-hemmere for å senke LDL-nivået ytterligere.
God regulering av tilstander som diabetes og høyt blodtrykk er også viktig for personer med høy Lp(a).
Det pågår studier på effekten av å redusere Lp(a) ved hendelser i hjerte- og pulsårer. Medikamenter som reduserer lipoprotein(a) er nå under utprøving og resultater forventes i 2024.
Medikamenter har vist en reduksjon av lipoprotein(a) på 35–90 prosent, avhengig av dosering og type. Disse nye medikamentene kan bli tilgjengelig i løpet av de nærmeste årene som et tillegg til annen kolesterolbehandling.
Analyser av studier med PCSK9-hemmere hos personer med hjerte og karsykdom viser at medikamentet reduserer Lp(a)-verdier med ca. 25 prosent, men om dette reduserer hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag er ikke klarlagt. Så langt vet vi at sannsynligvis må mengden lipoprotein(a) reduseres betydelig for å oppnå effekt. Reduksjon av Lp(a) for å senke risiko for hjerte og karsykdom hos friske er ikke undersøkt.
Lipidaferese er en dialyselignende behandling som reduserer nivået av lipoprotein(a) og LDL-kolesterol. Behandlingen er tidkrevende og kostbar, men kan vurderes ved sterkt forhøyet nivå av lipoprotein(a) og tilbakevendende hjerte og karsykdom til tross for god kontroll av LDL-kolesterolet. I Norge er det svært få pasienter som behandles med lipidaferese på grunn av høyt Lp(a)-nivå
Selv om en sunn livsstil ikke vil senke Lp(a)-nivåene, påvirker den LDL-kolesterolet, så personer med høy Lp(a) bør holde en sunn vekt, ikke røyke, velge sunn mat og drikke og få regelmessig fysisk aktivitet.
Tidsskriftet Den norske legeforening. Høyt nivå av lipoprotein(a) – utredning og behandling:
https://tidsskriftet.no/2022/12/klinisk-oversikt/hoyt-niva-av-lipoproteina-utredning-og-behandling
Centers for Disease Control and Prevention, Office of Genomics and Precision Public Health. Lipoprotein(a):
https://www.cdc.gov/heart-disease-family-history/about/about-lipoprotein-a.html
