Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD) Hjerteinfarkt

Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD) er en sjelden tilstand der det oppstår en revning i veggen til en eller flere av hjertets koronararterier (kranspulsårer). Kranspulsårene er blodkarene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Denne revningen fører til at blodet lekker inn i arterieveggen, skyver åreveggen ut i hulrommet hvor blodet skal passere, og som klemmer av blodstrømmen til hjertemuskelen. Hvis blodsirkulasjonen i en av kranspulsårene reduseres mye eller stopper helt kan dette forårsake angina pectoris (brystsmerter) eller akutt hjerteinfarkt.

Årsakene til SCAD er ikke fullstendig forstått, men det antas at tilstanden kan oppstå spontant uten noen kjent underliggende hjertesykdom. Man ser lite tradisjonelle risikofaktorer for hjerteinfarkt, bortsett fra høyt blodtrykk.

Spontan koronar arteriedisseksjon ses hyppigest hos yngre til middelaldrende kvinner, og man kan nok anta at tilstanden er noe underdiagnostisert. Det er i litteraturen beskrevet som mulig årsak til hjerteinfarkt i opptil 1 prosent av tilfellene, men ser man mer spesifikt på kvinner under 50 år kan det være opptil 25 prosent.

Tilstanden sees hyppigere hos personer som har bindevevssykdommer og karbetennelsestilstander (vaskulitter). Den sterkeste sammenhengen er funnet mellom fibromuskulær dysplasi (slyngede kranspulsårer) og spontan koronar arteriedisseksjon.

Det er sett noe økt forekomst rett etter fødsel, ved bruk av hormontilskudd og sentralstimulerende midler som for eksempel kokain og amfetamin.

Det er en teori på at høyt emosjonelt eller fysisk stress kan utløse stresshormoner (katekolaminer) som kan gi økt stress på karvegg og føre til SCAD.

Symptomene på SCAD er de samme som ved angina pectoris og hjerteinfarkt. De vanligste inkluderer plutselige og alvorlige brystsmerter som kan stråle ut til armer, nakke eller kjeve. Noen kan oppleve tung pust, hjertebank, svimmelhet eller besvimelse.

Diagnosen SCAD stilles ved koronar angiografi. Denne undersøkelsen som gjøres via en pulsåre, hjelper til med å visualisere koronararteriene og oppdage revningen i arterieveggen. I tillegg vil legen undersøke sykehistorie og gjøre fysisk undersøkelse for å vurdere risikofaktorer og utelukke andre mulige årsaker til symptomene.

Supplerende undersøkelser med optisk koherens-tomografi og/eller intravaskulær ultralyd kan være nyttig i tvilstilfeller.

Behandlingen av SCAD avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og om det er pågående blokkering av blodstrømmen. Mindre alvorlige tilfeller kan håndteres med medikamentell behandling for å lindre symptomer og fremme helbredelse av arterieveggen. Studier viser at dette trolig gir mindre komplikasjoner i tidlig fase og like gode langtidsresultater.

Ved konservativ tilnærming er det i studier gjort kontroll med koronar angiografi som viser at forandringene sett ved spontan koronar arteriedisseksjon gjerne normaliseres. Komplett normalisering av koronarkaret er ofte sett etter fire uker.

For mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med behandling via pulsårene med utblokking (PCI) med implantasjon av stent, eller i noen tilfeller, by-pass operasjon av hjertet.

Siden årsakene til SCAD ikke alltid er klare, er det ingen spesifikk metode for å forhindre tilstanden. Imidlertid kan visse risikofaktorer, som hypertensjon (høyt blodtrykk) og røyking, øke sjansene for å utvikle SCAD.

Å opprettholde en sunn livsstil med regelmessig mosjon, balansert kosthold og unngå røyking kan bidra til å redusere risikoen for SCAD og andre hjertesykdommer.

Etter en SCAD-episode vil en person trenge en rehabiliteringsplan for å trene seg opp og forhindre tilbakefall. Dette kan omfatte medisinsk oppfølging og fysisk rehabilitering der det er viktig å avklare mulige restriksjoner med tanke på å holde blodtrykket under en viss terskel.

Støtte for å håndtere psykologiske utfordringer som kan oppstå ved hjertesykdom kan bli viktig, og det finnes i dag et fellesskap for personer rammet av SCAD. I Facebook-gruppen «En hverdag med SCAD» deles erfaringer og kunnskap om diagnosen og ikke minst fokus på hvordan sykdommen påvirker livet senere.

LHL har lokallag rundt i landet med likepersoner og diverse treningsaktivitet, og kommunene har lavterskel helsetilbud med trening, slik som frisklivssentraler.

Prognosen varierer avhengig av alvorlighetsgraden av den opprinnelige episoden. Mange som har opplevd SCAD har en gunstig prognose og kan komme seg helt med medisinsk oppfølging og livsstilsendringer. Imidlertid er det viktig å vite at SCAD kan gi tilbakefall, spesielt hos personer med underliggende risikofaktorer.

Det er behov for mer forskning på SCAD, og man har per i dag ikke god statistikk eller stort forskningsgrunnlag når det gjelder forekomst, årsakssammenhenger, mekanisme og behandling.

Det er satt i gang et arbeid med å danne et offisielt register for SCAD-pasienter i Europa og Norge.

1. Sæland C, Melberg T, Bogale N. Klinisk-oversikt-spontan koronar arteriedisseksjon. Tidsskrift for Den norske legeforening 2017.137: 631-3doi:10.4045/tidsskr.16.013
2. Ingar Løke. Legehandboka.no, koronarsykdom/hjerteinfarkt. Sist oppdatert: 11. mai 2023
3. Mayo Clinic: Spontaneous coronary artery dissection (SCAD).
4. Hayes SN, Kim ESH, Saw J, et al. Spontaneous Coronary Artery Dissection: Current State of the Science: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2018;137(19):e523-e557