Hjertekrampe, også kjent som angina pectoris, er en betegnelse på den smertefølelsen eller ubehaget som forårsakes av for liten blodtilførsel til en del av hjertemuskelen. I dagligtalen er det vanlig å bare si "angina". Angina kan vare i noen få minutter, men sjelden over 20 minutter ved "stabil" angina.
For at hjertemuskelen skal få oksygen og næringsstoffer til sin kontinuerlige pumpefunksjon, har den sitt eget arteriesystem. Disse årene ligger utenpå hjertet som en krans, hvorav navnet kransårer (koronararterier).
Ved angina er kransårene trangere enn normalt, noe som oftest skyldes fettavleiringer/ kolesterolavleiring i åreveggen (aterosklerose). Vi snakker om "1-kar, 2-kar og 3-kar-sykdom" alt etter som hvor mange av årene som er sykelig forandret. I situasjoner som medfører høy puls settes det økt krav til hjertets pumpefunksjon. Misforholdet som oppstår mellom behovet for oksygen og tilførsel av oksygenrikt blod til hjertemuskelen, gir opphav til angina.
De 3 viktigste faktorene til at vi får den avleiringen av fettstoffer i åreveggen(aterosklerose) som er grunnlaget for tilstanden angina er forhøyet blodkolesterol (spesielt LDL-kolesterol), høyt blodtrykk (hypertensjon) og sigarettrøyking.
Det er også velkjent at diabetikere er ekstra disponert for å utvikle aterosklerose, og dette skyldes blant annet et forstyrret karbohydratstoffskifte.
Høyt blodtrykk og sigarettrøyking bidrar til slitasje mot innsiden av åreveggen(endotelet). Moderne livsstil med høyt inntak av kalorier, fett og salt, sigarettforbruk og lite fysisk aktivitet bidrar, i tillegg til arvelige faktorer, til å fremskynde prosessen med å utvikle aterosklerose.
Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjerte- karsykdom som: høyt blodtrykk, fedme, høyt kolesterol, diabetes eller pre-diabetes. Disse personene vil ofte ha økt tendens til blodproppdannelse og dermed også være tilleggsdisponert for å utvikle hjerteinfarkt.
En kan også oppleve at èn eller flere av blodårene hos enkelte, ofte hos litt yngre og særlig hos kvinner, kan trekke seg sammen og gi samme type plager som ved angina. Denne tilstanden kalles spasmeangina (tidligere ofte omtalt som Prinzmetal-angina). Årsaken er ikke alltid kjent, men kan utløses av spesielle typer medisiner, stort psykisk stress eller opphold i ekstrem kulde. Behandlingen går ut på å forebygge med medisiner, spesielt medisiner av typen calciumblokkere.
Angina pectoris skyldes at hjertemuskelen ikke får nok oksygen fordi blodårene til hjertet er for trange på grunn av forsnevring i blodkarene som forsyner hjertet med blod (kransårene).
Anginaplagene kommer som regel først når en av blodårene er innsnevret i så uttalt grad at åpningen er mindre enn halvparten av den opprinnelige diameteren.
Du kan få smerter når du anstrenger deg fysisk, fordi hjertet da trenger mer blod for å jobbe. Men du kan også få smerter i forbindelse med stress og på grunn av andre forhold som gir høy puls. Eksempler på dette kan være
Det kan ta mellom ett og tre minutter, ofte lengre tid, før anfallet går over om du har vært sint eller opprørt. Men vanligvis går ubehaget over når du stopper opp og hviler.
Disse symptomene kan opptre sammen med ubehaget i brystet, eller alene.
Hvis du får plager som gir mistanke om angina eller dersom vante eller stabile plager forverrer seg, bør du vurderes av lege.
Dersom du får uvanlig kraftig eller langvarige symptomer (spesielt om dette varer i over 20 minutter) bør lege eller sykehus kontaktes raskt. Ring telefon 113.
Kvinner kan ha andre og mindre karakteristiske symptomer enn menn. Det kan delvis ha sammenheng med at kvinner i gjennomsnitt er en del eldre enn menn når de får slike plager, og at plagene har en tendens til å bli mer diffuse hos eldre. Yngre kvinner kan også ha atypiske plager.
Det er verdt å merke seg at også menn kan ha andre symptomer enn den typiske smerten midt i brystet.
Både angina pectoris og hjerteinfarkt skyldes åreforkalkning (aterosklerose) i kransarteriene. Ved angina er det kun forsnevring, og blodet kan fortsatt i noen grad passere forbi forsnevringen. Ved hjerteinfarkt foreligger total gjentetting av åren.
Er en metode for å registrere og lese av elektriske spenningsforskjeller i hjertemuskelen. Elektroder festes på bestemte steder på brystveggen, armer og ben. Undesøkelsen bidrar med å gi verdifulle opplysninger om mange sider ved hjertets funksjon.
Er en undersøkelse hvor en ved å bruke ultralyd får en fremstilling av hjertets anatomi, og hvor en i tillegg kan se og høre blodstrømmen i hjertet. Undersøkelsen utføres ved å føre en ultralydprobe mot utsiden av brystveggen mens pasienten ligger i venstre sideleie. Undersøkelsen er spesielt nyttig i forhold til å se på anatomiske avvik som for eksempel skadede hjerteklaffer, og til å se på hjerteveggens bevegelser. Ekkokardiografi er standardundersøkelsen for å se om tilstanden hjertesvikt foreligger (nedsatt evne til å pumpe blodet framover).
Kan utføres med CT- eller invasiv teknikk.
CT-teknikk brukes gjerne der mistanken om hjertesykdom ikke er spesielt stor.
Invasiv teknikk utføres ved at en fører et spesialkateter inn via arterien i armen eller lysken, og injiserer kontrastvæske direkte i kransårene, og slik får man framstilt en røntgenfilm som vil vise om forsnevringer foreligger.
Om èn eller flere arterier er tette, kan en ofte ved hjelp av ballongkateter og evt. stent (PCI) få åpnet dette området i èn og samme prosedyre.
Arbeids-EKG( eller belastningstest/stresstest) er en test på ergometersykkel eller på tredemølle hvor man under EKG-overvåkning belaster hjertet for å se om oksygenmangel i hjertet gir seg utslag i EKG-forandringer. Undersøkelsen gjøres for å se etter om det tilkommer EKG-forandringer som er typiske for pasienter som har koronarsykdom, som for eksempel angina.
Er en undersøkelse som ofte gjøres på pasienter med uklar hjertesykdom, men oftest for å se etter forsnevringer som gir angina. Man injiserer radioaktivt materiale i blodbanen til hjertet, og ved bruk av datateknikk blir det mulig å lage snittbilder av hjertet som viser hvor i hjertet det er redusert blodsirkulasjon. Undersøkelsen gjøres mens man injiserer et stoff (ofte thallium) som øker hjertefrekvensen, og slik får fram en situasjon som svarer til økt fysisk aktivitet.
Angina behandles ved å gjenopprette eller bedre blodforsyningen til hjertemuskelen. Dette kan skje via medikamentell behandling, ved utblokking/PCI eller ved bypass-operasjon( ACB-operasjon).
Formålet er å gjenopprette eller bedre blodforsyningen til hjertemuskelen, og på denne måten redusere smertetendensen som er karakteristisk for tilstanden angina.
Alle anginapasienter får én eller flere typer hjertemedisin.
Nitroglyserin er vanligvis førstevalget, og finnes som sublingvaltablett, munnspray, langtidsvirkende tablett - eller plaster. Nitroglyserin kan tas enten for å forebygge, eller for å stanse et anginaanfall.
Sublingvaltablett/munnspray legges eller sprayes under tungen for rask virkning. Anginasmertene forsvinner gjerne etter ett til to minutter. Hvis effekten først kommer etter mer enn fem minutter er det neppe tilstanden angina som er årsaken til smertene.
Når nitroglyserin tas opp i blodet, kjenner mange en varmefølelse i hodet eller en bankende hodepine. Dette betyr bare at det virksomme stoffet er kommet over i blodbanen, og er ufarlig.
Dosen kan gjentas etter 5 minutter, men må ikke overstige 3 sublingvaltabletter eller spraydoser i løpet av 15 minutter. Dersom ikke smertelindring oppnås, søk legehjelp/113.
Betablokkere er medisiner som kan være meget effektive til å redusere anginasmerter. De virker først og fremst ved å senke pulsen, og på den måten reduserer de behovet for oksygen til den arbeidende hjertemuskelen. I tillegg senkes blodtrykket.
Calciumblokkere har noe av samme måten å virke på, men er mindre hjertefrekvenssenkende enn betablokkere.
Andre medisiner som ofte kan være aktuelt å starte med er blodtrykksmedisiner, medisiner for å senke kolesterolet, og blodfortynnende medisin av typen acetylsalicylsyre.
Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak i forhold til kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt hvis man røyker.
Særlig etter en utblokking (PCI) eller hjerteoperasjon er det aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg.
En del av rehabiliteringen går ut på å lage en plan for å oppnå best mulig helse og fysisk form. Mosjon er viktig i behandlingen av nesten alle hjerte-kar sykdommer. Som andre muskler i kroppen gjelder det samme med hjertet: Når hjertet er veltrent, har det lettere for å klare belastninger. Sørg alltid for å varme opp og ned.
Angina opptrer på grunn av forsnevringer i kransårene. Tilstanden er derfor et varsel om å igangsette tiltak som livsstilomlegging (for eksempel røykeslutt) og medikamentell behandling som skal forhindre at et hjerteinfarkt tilkommer. Blant tiltakene er hjertevennlig kosthold, senkning av kolesterolnivået i blodet og starte tilpasset fysisk aktivitet. I tillegg minimere stressfaktorer, oppnå god blodtrykkskontroll og klare å få til røykestopp. Dette vil også bidra til økt livskvalitet og velvære.
Undersøkelser og behandling / rehabilitering og livsstilsendring
Last ned
Husk å snakk med legen din om du ønsker å stoppe eller endre på dine medisiner.
Foto:
Shutterstock
Her får du inspirasjon, fakta og faglige råd til et bedre sexliv enten alene eller sammen med noen. Og tips til å søke ytterligere hjelp.
