Hjerneslag

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. I Norge rammes ca. 12 000 personer av hjerneslag hvert år, tilsvarende rundt 35 nye tilfeller hver dag.

Hjerneslag er årsak nummer én til uførhet, årsak nummer én til innleggelse ved sykehjem og årsak nummer tre til dødsfall i Norge.

Hjerneslag er også årsaken til, eller en viktig medvirkende årsak, til omlag halvparten av alle demenstilfellene.

Ved et hjerneslag blir blodtilførselen til deler av hjernen skadet, enten i form av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en sprekk i blodkaret (hjerneblødning).

Om en eller flere blodårer i hjernen går tett som følge av en blodpropp, vil områdene som forsynes av oksygenrikt blod fra disse årene miste tilførsel av næring og oksygen og ta varig skade.

Det samme vil kunne oppstå om en blodåre sprekker og blodet siver ut i hjernevevet. Det skapes direkte trykk på hjernecellene i området som dør dels som følge av trykkskader og dels på grunn av manglende blodtilførsel til forsyningsområdene. 

I tillegg er området rundt skadestedet i hjernen (randsone eller penumbra) påvirket på grunn av redusert blodtilførsel. Rask behandling og tiltak vil bidra til at hjernecellene i randsonen sikres blodtilførsel og dermed begrenses skadeomfanget.

Rundt 85 prosent av alle hjerneslag er hjerneinfarkt, mens hjerneblødning utgjør om lag 15 prosent.

Symptomer på hjerneslag inntreffer plutselig og uventet med tap av en eller flere kroppsfunksjoner. I de fleste tilfeller skjer det gjennom halvsidig nedsatt kraft i arm/bein, talevansker (problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger) eller som ansiktsskjevhet.

Andre symptomer på hjerneslag kan være nummenhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye), nedsatt balanse eller koordinasjon eller plutselig innsettende, eksplosjonsaktig hodepine som fører til at man umiddelbart avbryter aktiviteten man holder på med.

Dersom du har mistanke om at du selv eller den du er sammen med har fått slag, kan den som er rammet forsøke å gjennomføre disse handlingene:

1. PRATE: Snakke tydelig
2. SMILE: Vise tennene
3. LØFTE: Løfte armene 

Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre kan det være tegn på hjerneslag. Merk at symptomene kan variere i både styrke og fremtoning.

Ring 113!

Ved mistanke om hjerneslag – også om man er usikker – ring 113 umiddelbart. Hvert minutt teller!

Rask diagnostisering og behandling er avgjørende for utfallet. Det som skjer i løpet av den første timen påvirker i stor grad resultatet av behandlingen.

Mange venter for å se om plagene går over eller de vil vente til fastlegen har tid. Dette kan føre til at effektiv behandling ikke kan gis og konsekvensene av hjerneslaget kan bli unødig store.

Det er ikke uvanlig at den som selv er rammet ikke kjenner symptomene, men at andre oppfatter at noe er galt. 

Når du har ringt 113 vil AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) bistå deg og fortelle hva du skal gjøre for å redde pasienten.

Ved hjerneslag er det ekstra viktig å snakke rolig, sakte og tydelig til pasienten. Sørg for at personen holder seg i ro, helst liggende i sideleie. Da reduseres faren for at oppkast eller slim går i luftveien. Av samme grunn skal du ikke gi mat og drikke eller medisiner.

Hvis pasienten blir dårligere, får pustevansker eller blir bevisstløs mens du venter på ambulansen ringer du 113 en gang til. De vil hjelpe deg til ambulansen kommer og overtar ansvaret.

Hjelpen du gir kan redde liv og bidra til at den som er rammet unngår alvorlige senskader.

Behandlingen av pasienter med hjerneslag starter allerede i ambulansen, med blant annet oksygen for å forhindre at deler av hjernen dør som følge av oksygenmangel på grunn av stans i blodtilførselen. For å bedre blodsirkulasjonen kan det også gis væske intravenøst.

Hjerneslag sjekkes med CT eller MR

På sykehuset vil legen foreta en full medisinsk undersøkelse av hjerneslagpasienten. Det tas CT eller MR av hodet for å finne ut om det er hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Hjerterytmen sjekkes ved hjelp av EKG, det tas ultralydundersøkelse av halsens hovedpulsårer, og det blir tatt blodprøver.

Den videre behandlingen avhenger av om hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning.

Mange av risikofaktorene ved hjerneslag kan påvirkes av livsstilen. Unngå røyking, spis sunt og vær i fysisk aktivitet. Dersom man har høyt blodtrykk er det viktig å følge opp eventuell behandling igangsatt av lege.

Du bør: 

• slutte å røyke, hvis du røyker
• mosjonere regelmessig, det anbefales å være fysisk aktiv minst 30 minutter daglig 
• spise mindre fett, sukker og salt
• øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær til minst fem porsjoner daglig
• gå ned i vekt, dersom du er overvektig

Slik kan du forebygge hjerneslag

Hvis du har blitt rammet av hjerneslag én gang, er risikoen for nytt slag større enn hos andre som ikke har hatt slag. Rundt 25 prosent av alle slagpasienter får tilbakevendende hjerneslag (residiv slag) innen fem år etter det første. Risikoen er størst umiddelbart etter et slag, og avtar over tid.

Konsekvenser av hjerneslag

Konsekvensene av et slag er avhengig av type slag, hvor raskt du får hjelp, hvilken behandling og rehabilitering du får og resultatet dette gir. Spesielt i begynnelsen er det stor usikkerhet knyttet til framtidige konsekvenser av et hjerneslag.

Her kan du lese mer om livet etter hjerneslag

Alle kan rammes av hjerneslag, men risikoen øker med alderen.

De største risikofaktorene for hjerneslag 

• høyt blodtrykk 
• høyt kolesterol 
• atrieflimmer (forkammerflimmer)
• røyking
• diabetes 
• TIA 
• tidligere slag
• tidligere hjerteinfarkt 

Minst 80 prosent av alle slag har sammenheng med en eller flere av disse faktorene.

Andre faktorer som øker risikoen for hjerneslag

• fysisk inaktivitet
• overvekt
• stress
• usunt kosthold
• overdrevet forbruk av alkohol
• bruk av p-piller

Hjerneblødning kan også skyldes medfødte svakheter i blodårer i hjernen. Hvis du har nære slektninger som har fått hjerneslag har du større risiko for å bli rammet enn ellers.

Hjertesykdom og hjerneslag 

Det er en nær sammenheng mellom hjertesykdom og hjerneslag. I mange tilfeller skyldes begge deler åreforkalkning (aterosklerose), og de to sykdomsgruppene har mange av de samme risikofaktorene.