Høyt blodtrykk Hypertensjon

Blodtrykk angis i millimeter kvikksølv (mmHg) fordi blodtrykkmålere tidligere hadde en kvikksølvsøyle. De moderne elektroniske blodtrykksmålerne som måler på armen, er mer presise enn de som måler rundt håndleddet.

Er blodtrykket ditt 120/80, betyr det at trykket er 120 på det høyeste, og 80 på det laveste.

Hvor høyt blodtrykket bør være, avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har og om du har hjerte- eller karsykdom, diabetes eller nyresykdom.

Hva bør blodtrykket være?

Blodtrykket målt på legekontoret bør være 140/90 eller under dersom du er frisk uten økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dersom du måler blodtrykket selv hjemme, eller får utført en 24 timers blodtrykksregistering, ligger grenseverdiene lavere enn de tallene vi gjengir her.

Hos enkelte personer kan det være et mål at blodtrykket skal være enda lavere, under 135/80–130/80.

Det kan være tilfelle hvis du har:

• Åreforsnevring i hjertets kranspulsårer (koronarsykdom).
• Diabetes med utskillelse av eggehvite i urinen (proteinuri).
• Kronisk nyresykdom.
• Hatt et hjerneslag.
• Hjertesvikt.

Høyt blodtrykk er ett av de største helseproblemene i den vestlige verden. Høyt blodtrykk er nært knyttet opp mot livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme. Det antas at ca. 15 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en behandlingstrengende høyt blodtrykk, og 7–800 000 mennesker står på blodtrykkssenkende behandling.

Høyt blodtrykk kan deles i to hovedgrupper:

Essensiell (primær) hypertensjon

Det betyr høyt blodtrykk som vi ikke kjenner årsaken til. Omtrent 90 prosent av alle som har høyt blodtrykk, har denne formen.

Sekundær hypertensjon

Med sekundær hypertensjon mener vi høyt blodtrykk som er forårsaket av sykdom i et annet organ, for eksempel nyresykdom.

Årsakssammenhengen til høyt blodtrykk er sammensatt og til dels uavklart. Arvelige faktorer spiller en stor rolle, men livsstil med for eksempel lite mosjon, stort saltinntak og vektøkning er også sterkt medvirkende faktorer. Blodtrykket stiger med alderen, og dette skyldes nedsatt elastisitet i blodårene ettersom vi blir eldre.

Stiger ved trening og fysisk arbeid

Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Trykket i pulsårene er høyest når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i kroppen. Det kalles overtrykket eller det systoliske blodtrykket.

Når hjertet slapper av mellom sammentrekningene, faller trykket igjen. Det kalles undertrykket eller det diastoliske trykket.

Blodtrykket svinger i løpet av et døgn. Når du anstrenger deg fysisk, for eksempel ved arbeid, trening eller om du blir opphisset, stiger blodtrykket. Det er naturlig. Blodtrykket faller når du slapper av, og det er lavest når du sover. Det er viktig med en slik variasjon av blodtrykket gjennom døgnet, og dersom måling av blodtrykket gjennom døgnet viser at denne variasjonen er borte er det et sterkt signal om at du bør behandle blodtrykket.

Høyt blodtrykk i familien

Blodtrykket øker med alderen, det ser vi i de fleste samfunn. Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan trolig forklare at blodtrykket øker med alderen. 

Har en av dine foreldre høyt blodtrykk, har du også en betydelig risiko for å få det. Har begge foreldrene dine det, er risikoen enda større.

Dette kan gi deg høyt blodtrykk

• Hos én av fem personer med høyt blodtrykk er årsaken nyresykdom eller hormonforstyrrelser.
• Overvekt, høyt alkoholforbruk, lite mosjon, stress og et uheldig kosthold (særlig høyt saltinntak) kan bidra til at blodtrykket øker.
• Noen kvinner kan oppleve å få høyt blodtrykk når de er gravide. Derfor måles alltid blodtrykket i forbindelse med svangerskapskontroll. Ved svangerskapsforgiftning, eller preeklampsi, har blodtrykket økt til minst 140/95 mmHg.
• Enkelte p-piller kan i noen tilfeller øke blodtrykket, og det samme kan noen av medisinene som brukes mot kroniske belastningsplager (såkalte NSAIDs-medisiner).
• Høyt blodtrykk er også en av faktorene i det vi kaller metabolsk syndrom.

Les også: Høyt blodtrykk: risikofaktor for nedsatt kognitiv funksjon

Høyt blodtrykk gir hos de fleste lite eller ingen symptomer. Ved svært høye overtrykk vil de fleste merke hodepine, av og til også kvalme, og unormal tretthet er til stede hos mange som går rundt med et ubehandlet høyt blodtrykk. Nettopp fordi høyt blodtrykk gir så lite symptomer inngår kontroll av blodtrykket ved såkalte "rutinesjekker" hos fastlege eller bedriftslege en gang i året.

Du kan ha høyt blodtrykk i flere år uten å merke noe til det. Skadevirkningene skjer gjennom mange år. Ofte oppdages et forhøyet blodtrykk først når en akutt hendelse oppstår, som for eksempel i form av et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Alvorlige tilfeller av høyt blodtrykk kan gi:

• Hodepine.
• Svimmelhet.
• Pustevansker.
• Synsforstyrrelser.

Hvis du har høyt blodtrykk i flere år, øker risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Også nedsatt nyrefunksjon sees ofte etter mange år med for dårlig kontrollert blodtrykk. Dette gjelder også om en person har moderat forhøyet blodtrykk.

Heldigvis er det mange tiltak som kan motvirke de skadelige effektene høyt blodtrykk har på kroppen, og dette omfatter både livsstilsendringer og medikamentell behandling.

Legen din vil gjøre en helhetsvurdering før han eller hun anbefaler legemiddelbehandling av mildt og moderat økt blodtrykk. Hvis alle andre målinger (kolesterolverdier, blodsukker etc.) er fine, er kanskje den samlede risikoen for hjerte- og karsykdom så liten at du ikke trenger legemidler for blodtrykket.

Det er vanlig ved moderat forhøyet blodtrykk at legen vil anbefale at du først prøver å endre levevaner for å se om dette hjelper.

Legen kan anbefale blodtrykksmedisiner hvis:

• Det systoliske trykket er over 140 mm Hg (140/90) hos en yngre eller middelaldrende, og over 150 hos en eldre person.
• Det diastoliske trykket er over 90 mmHg (140/90).
• Du både har høyt blodtrykk og tegn på hjertesykdom eller tette blodårer.
• Du har diabetes og høyt blodtrykk. Da skal også moderate økninger i blodtrykket behandles.
• Du har nyresykdom og høyt blodtrykk. Da skal også moderate økninger i blodtrykket behandles.
• Du har en alvorlig blodtrykksforhøyelse med blodtrykk over 180/110. Da skal du behandles med medisiner umiddelbart.

Svimmel av blodtrykksmedisiner

Dersom du trenger medisiner for å holde blodtrykket ditt på et gunstig nivå, får du disse på blå resept.

Du kan ofte starte med små doser for at kroppen skal venne seg til medisinene. Hyppige kontroller hos legen med måling av blodtrykket og registrering av eventuelle bivirkninger er ofte påkrevd i oppstarten av behandling. Allikevel ser man ofte at et fall i blodtrykket kommer først etter flere uker. Hvis du får for mye medisiner, eller øker dosen for brått, kan du føle deg svimmel, eller du blir trøtt og slapp.

Om lag halvparten av de som bruker legemidler mot høyt blodtrykk må bruke mer enn ett legemiddel for å få ned blodtrykket. Små doser av to legemidler gir mindre bivirkninger enn én høy dose av ett enkelt middel, og derfor er det også laget kombinasjoner av flere legemidler i en tablett.

Vanndrivende og blodtrykksmedisiner

For såkalt “ukomplisert høyt blodtrykk” var i mange år tiazider første valg som blodtrykksmedisin. Tiazider er en gruppe vanndrivende og saltutskillende medisiner. Fordi de er vanndrivende kalles de ofte også diuretika. De er effektive medisiner, men mange pasienter erfarer bivirkninger, særlig hvis de gis i høyere doser. I behandlingen av høyt blodtrykk benyttes de derfor i dag bare i lave doser. 

Det kan være klokt å ta vanndrivende medisiner på morgenen, så de virker utover dagen. Dermed får du trolig sove uforstyrret om natten, uten å måtte opp flere ganger for å gå på toalettet.

Flere medisiner som brukes mot hjertesykdom, kan også redusere blodtrykket. Det gjelder for eksempel betablokkere, kalsiumblokkere, ACE-hemmere og såkalte AII-blokkere.

Betablokkere virker på hjertet slik at det arbeider langsommere, og er spesielt egnet til blodtrykkspasienter som samtidig har høy puls.

Kalsiumblokkere, ACE-hemmere og AII blokkere virker ved å utvide de små pulsårene (arteriolene), og dette medfører fall i blodtrykket.

1. Slutt å røyke: Når du røyker, stiger risikoen for hjerte- og karsykdommer. Blodkarene får flere påleiringer og du får lettere blodpropp.
2. Gå ned i vekt: Blodomløpet ditt belastes hvis du er overvektig. Går du ned noen kilo, vil som oftest blodtrykket bli noe lavere. 
3. Spar på saltet: Et lavt forbruk av salt senker blodtrykket. Et vanlig norsk kosthold inneholder som regel betydelig mer salt enn ønskelig. Ferdigmat inneholder ofte spesielt mye salt. Unngå å salte maten uten å smake på den først, og styr unna salte matvarer.
4. Drikk moderat med alkohol: Alkohol kan bidra til økt blodtrykk. Det vanskelig å få ned et høyt blodtrykk selv med medisiner dersom en person har et høyt alkoholinntak. Generelt bør kvinner unngå å drikke gjennomsnittlig mer enn ett glas vin eller øl daglig. Menn bør ikke innta mer enn to glass. Drikker du mer enn dette, kan det være skadelig for helsen.
5. Vær i bevegelse: Gå en rask tur, svøm eller begynn å sykle til jobben. Vær fysisk aktiv tilsvarende hurtig gange minst 30 minutter daglig. Hverdagsaktivitet er også bra, så klipp plenen, måk snø og vask huset med ekstra god samvittighet. 
6. Unngå stress: Det er ikke et problem å ha det travelt, men stress kan bidra til for høyt blodtrykk. Ta pauser innimellom hvor du tar det helt med ro.
7. Ta medisinen din: Har legen gitt deg blodtrykksmedisin, er det viktig at du tar den regelmessig. Det er ofte nødvendig å ta flere typer blodtrykksmedisiner samtidig for å få blodtrykket behandlet godt. Avslutt aldri behandlingen uten å ha snakket med legen.

Kontakt legen din om du opplever noen form for ubehag.

Les mer i vårt magasin: Et sunnere liv

Høyt blodtrykk regnes ofte ikke som en sykdom i seg selv, men sier mer om risikoen for å få andre sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyreskade. Ut fra blodtrykket alene er det vanskelig å angi prognosen.

Prognosen er avhengig av:

• hvor høyt blodtrykket er
• hvor lenge du har hatt høyt blodtrykk
• om du har andre helseproblemer
• om du har andre risikofaktorer for alvorlig sykdom som røyking, diabetes, høyt kolesterol og nyresvikt

Det er gode muligheter for at du kan senke blodtrykket ditt ved å endre noen sider ved livsstilen din, eller ved å ta medisiner. Noen få personer har et blodtrykk som er vanskelig å få ned, selv med sunn livsstil og flere medikamenter. Nyere data fra Ullevål sykehus på disse "behandlingsresistente" pasientene med høyt blodtrykk viser allikevel at de er svært få, men at problemet oftere er at pasienter ikke tar medisinene de er foreskrevet.

Vanligvis er blodtrykksbehandling livslang. Men det hender at en omlegging av livsstilen medfører så store forbedringer at blodtrykket kan reguleres uten medisiner.

Her kan du se hvordan det gjøres korrekt:

Måling av blodtrykk