Forskning på kvinnehjerter: Kvinner er ikke små versjoner av menn
Kvinner er ikke små utgaver av menn, og bør heller ikke behandles slik. Hjerte- og karsykdom er en av de vanligste dødsårsakene for kvinner i Norge. Hvis vi skal kunne gi bedre behandling til hjertesyke kvinner, må vi studere nettopp kvinner.
Jenter og gutter fødes med like mange hjertemuskelceller, og i barneårene vokser jenters og gutters hjerter i takt. Som andre ting i kroppen, endres og påvirkes hjertet av kjønnshormoner i puberteten.
30 prosent mindre enn mannehjertet
I puberteten utvikler guttene gradvis større hjerter enn jentene. Selv om hjertets størrelse passer til kroppsstørrelsen, kan det voksne kvinnehjertet være inntil 30 prosent mindre enn mannehjertet.
Vi vet at det er tydelige kjønnsforskjeller i friske hjerter. Da burde det ikke overraske at forskjellene også er store mellom syke kvinnehjerter og syke mannehjerter.
Kvinners blodårer er ofte tynnere og har en tendens til å være mer fleksible. Dette kan påvirke hvordan plakk bygger seg opp i arteriene og hvordan blodårer reagerer på stress, som igjen kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Østrogenet har en beskyttende effekt på hjertet og blodårene, noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer hos kvinner før overgangsalderen. Etter overgangsalderen synker østrogennivåene, og risikoen blir mer lik mellom kvinner og menn.
Overgangsalderen er likevel ikke hele forklaringen på hvorfor kvinners risiko øker med årene. Blodtrykk er en av risikofaktorene som forskes på for å bringe fram ny kunnskap.
Les også: Høyt blodtrykk utvikles forskjellig hos kvinner og menn og har ulik betydning for risiko for organskade og hjertesykdom (Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner, Universitetet i Bergen)
Forskningshistorie
I hjerteforskningen var det lenge slik at en gikk ut fra at forskjellen mellom både de friske og syke hjertene til kvinner og menn var ubetydelige.
Mye av forskningen ble gjort på yngre eller middelaldrende menn. Og når forskningen inkluderte begge kjønn, ble det ikke skilt mellom kvinner og menn i analysene.
Dette resulterte i at kunnskapen fra forskningen i realiteten ikke var gyldig for kvinner. I dag vet vi heldigvis bedre.
Når vi studerer sykdommer, studerer vi alt fra hvorfor noen blir syke og mulige behandlingsmåter til hvordan det går med pasientene over tid. Når det gjelder hjertesykdom, vet vi at disse faktorene er forskjellige mellom kvinner og menn, og at vi kan minst om kvinnene.
Symptomer ved hjerteinfarkt:
Kvinner og menn kan oppleve forskjellige symptomer på hjerteinfarkt. Mens menn ofte opplever sterke brystsmerter som stråler ut i armen, kan kvinner ha mer subtile symptomer som kvalme, ryggsmerter, kortpustethet, tretthet, og generell ubehag i brystet. Disse symptomforskjellene kan føre til at hjerteinfarkt hos kvinner ikke alltid blir gjenkjent eller behandlet like raskt som hos menn.
Kvinner og menn reagerer også forskjellig på behandling, som for eksempel legemidler og kirurgiske inngrep. Dette kan påvirke behandlingsresultater, bivirkninger og behovet for kjønnsspesifikk tilnærming til behandling.
Diffuse symptomer
Vi vet risikofaktorer påvirker kvinner annerledes enn menn, og at kvinner ofte er eldre når de får sitt første hjerteinfarkt. Kvinner har oftere diffuse symptomer på hjerteinfarkt enn menn, noe som bidrar til at det tar lengre tid før de oppsøker hjelp og før legen stiller riktig diagnose.
Den vanligste årsaken til hjerteinfarkt, er at en blodåre som forsyner hjertemuskelen har blitt nesten eller helt tett.
De delene av hjertemuskelen som ikke får blodforsyning, vil gradvis dø.
Utblokking (Stent / PCI)
Behandlingen av hjerteinfarkt går først og fremst ut på å redde så mye hjertemuskel som mulig, og det gjør man ved å åpne blodåren slik at blodforsyningen blir normal igjen.
Dette kalles utblokking, og er en god behandling.
Illustrasjon: Molly Borman-Pullen
UTBLOKKING: En behandling som blokker ut tett blodåre inn til hjertet. Men det er ikke alltid det er riktig behandling for kvinnehjertet. Illustrasjon: Molly
En betydelig andel av kvinner får hjerteinfarkt uten at det skyldes en trang eller tett blodåre. Dagens hjerteinfarktbehandling, som går ut på å åpne blodårene, er derfor helt uegnet for denne gruppen. Vi har ikke et godt behandlingsalternativ.
Kjønnsforskjeller i hjertesvikt
Hos kvinner utvikles hjertesvikt vanligvis tross normal pumpefunksjonen i hjertet. Hjertesvikt med bevart pumpefunksjon er en mindre forstått form for hjertesvikt og er assosiert med fedme, høyt blodtrykk og diabetes.
Veien videre
Tilsvarende kjønnsforskjeller finnes igjen i flere av de vanlige hjertesykdommene. Kunnskapshullene og kjønnsforskjellene er åpenbare.
Hjerteforskningen kan ikke være kjønnsblind lengre, for kvinner er virkelig ikke små utgaver av menn!
Les om kliniske studier på hjertesykdom: Helsenorge.no/kliniske-studier
Kunnskapshull og behov for videre forskning
Kardiolog og professor Sigrun Halvorsen og hennes medforfattere peker i en europeisk konsensusrapport på behov for videre forskning og utvikling:
Akutte hjertehendelser hos kvinner gir høy risiko for alvorlig sykdom og død. Likevel er det mindre sannsynlig at kvinner får kunnskapsbasert behandling sammenlignet med menn.
Til tross for at fagmiljøene oppfordrer til å inkludere flere kvinner i forskning, er det en alarmerende underrepresentasjon av kvinner i de fleste studiene på behandling av akutt hjertesykdom.
Vi må sette oppmerksomheten på forskjellene i hjertesykdom mellom kvinner og menn. Å forstå kjønnsforskjeller vil sannsynligvis forbedre bevisstheten, forebyggingen, anerkjennelsen og behandlingen av hjerte- karsykdommer hos kvinner, spesielt ved akutte hendelser.
Kjønnsgapet i disse sykdommene må lukkes og dette krever kjønnsspesifikk forskning på:
- Hjerte- og karsykdommer og hvordan hjertet påvirkes av sykdom og ulike behandlinger. Spesielt:
- Hjerteinfarkt uten aterosklerose og trange kransarterier (MINOCA)
- Hjertesvikt
- Hjertestans
- Støtteverktøy som skiller på kjønn som brukes av helsepersonell for å vurdere risiko og til behandling av hjerte- og karsykdom.
- Utvikling av metoder som forkorter tiden før diagnose stilles og behandling gis.
- Finne optimale mål og doser av legemidler for kvinner.
- Lære mer om hvordan grupper av kvinner er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer ved sosiale ulikheter som rase, etnisitet, inntektsnivå eller utdanning.
Ekspertgruppen oppfordrer derfor til en ny æra innen forskning, der studier på akutt hjerte- og karsykdom har stor oppmerksomhet på kjønnsforskjeller, og har analyser på både kvinner og menn. På denne måten kan man forstå de komplekse mekanismene til kvinnens biologi og utvikle behandlig som kan redde liv.
Kilder
Teksten er i hovedsak tuftet på en artikkel av Hilde Halland, PH.D.-kandidat, Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse:
https://ekspertsykehusetblog.wordpress.com/2018/03/16/kvinnehjertet-trenger-oppmerksomhet/
Flere kilder:
«Kvinnehjerter» av Maja-Lisa Løchen og Eva Gerdts.
Antonia Sambola, Sigrun Halvorsen, David Adlam, et al. Management of cardiac emergencies in women: a clinical consensus statement of the Association for Acute CardioVascular Care (ACVC), the European Association of Percutaneous Cardiovascular Interventions (EAPCI), the Heart Failure Association (HFA), and the European Heart Rhythm Association (EHRA) of the ESC, and the ESC Working Group on Cardiovascular Pharmacotherapy. European Heart Journal Open, Volume 4, Issue 2, March 2024, oeae011