Hjerneinfarkt uten kjent årsak
Når en rammes av en alvorlig sykdom som hjerneslag er det viktig for mange å få en forklaring på hvorfor en har blitt syk. 20-40 prosent av alle hjerneslag er imidlertid hjerneinfarkt uten kjent årsak.
I mange tilfeller vil ikke en standard utredning som innebærer CT / MR-bilder av hodet og blodårer, ultralyd av blodårer, en del blodprøver og registrering av hjerterytme utover 24 timer være tilstrekkelig for å finne en sannsynlig årsak. Hjerneinfarkt uten kjent årsak kalles kryptogene hjerneslag.
Risikofaktorer bør behandles
Det finnes mange risikofaktorer og utløsende årsaker for hjerneinfarkt. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, atrieflimmer, diabetes og stenose i halspulsårer for å nevne noen. I slagenheten undersøkes en for disse, og behandling settes i verk for å redusere faren for nye hjerneinfarkt. Dette betyr imidlertid ikke at det alltid er helt sikker årsak til de resterende prosentene, men at det er tydelige risikofaktorer eller utløsende sykdommer som kan forklare hjerneinfarktet.
De fleste kryptogene hjerneinfarkt er embolier, det vil si at blodproppen kommer fra et annet sted enn der den gir skade. Embolien kan komme fra de store arteriene, hjertet eller fra venesiden ved patent foramen ovale (åpen forbindelse mellom høyre og venstresiden av hjertet).
Utvidet undersøkelse
En grundigere undersøkelse vil avdekke en sannsynlig årsaksmekanisme hos halvparten av de som i utgangspunktet har ukjent årsak til hjerneslaget. En utvidet undersøkelse innebærer en nøyere undersøkelse av blodårene som tilfører blod til hodet for å se etter tilstander som øker faren for blodpropp som oppstår i disse.
En utvidet overvåkning av hjerterytmen over flere uker kan bidra til å identifisere atrieflimmer som mulig årsak til hjerneinfarktet. Nøye vurdering av hjertets strukturer for å identifisere tilstander som kan bidra i dannelsen av embolier er viktig og gjøres ved ultralyd av hjertet. Nye vurdering av de store arteriene fra hjertet til hodet hører også med.
Risiko og behandling
Det er lavere dødelighet og risikoen for å få nytt alvorlig hjerneslag er noe lavere ved kryptogent hjerneinfarkt enn ved hjerneinfarkt med kjent årsak. Ulike studier har funnet at kryptogene hjerneinfarkt bør behandles på samme måte som hjerneinfarkt med kjent årsak for å forebygge nye hjerneinfarkt.