Lungebetennelse Pneumoni

Lungebetennelse er en betennelsesprosess i selve lungevevet. Betennelsen skyldes en infeksjon med bakterier, virus eller sopp. Når lungevevet blir betent, blir det tyngre å puste. Jo mer omfattende lungebetennelsen er, desto tyngre blir det å puste.

 Ved lungebetennelse har du betennelse i lungevevet, ofte forårsaket bakterier eller virus.

Lungebetennelse er en ganske vanlig sykdom. Omtrent 5 av 1 000 innbyggere får lungebetennelse i løpet av ett år. Det er særlig de aller yngste og de eldste aldersgruppene som blir rammet.

Halvparten av lungebetennelsene skyldes bakterier, og den mest vanlige er bakteriegruppen som kalles pneumokokker. Mykoplasma pneumonia og chlamydia pneumonia gir ofte litt andre symptomer, og kalles derfor atypisk lungebetennelse og behandles med andre typer antibiotika.

Man kan også få lungebetennelse ved å puste inn giftige gasser eller etsende kjemikalier.

Hvis man er svekket og kaster opp, kan man risikere å puste inn mageinnhold som kan gi en kjemisk lungebetennelse.

Lungebetennelse kan også komme som komplikasjon etter influensa, ved kols, eller hjertesvikt med lungeødem.

De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Lungebetennelse oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse).

Vanlige symptomer på lungebetennelse:

• hoste
• feber
• ofte tung pust
• noen ganger smerter i brystet, særlig ved dypt innpust

Hosten er i starten tørr, men etterhvert kan man hoste farget oppspytt.

Oppspyttet fra de nedre luftveiene vil ofte være gult eller grønt i forbindelse med bakteriell lungebetennelse.

Hos barn og eldre, samt mennesker med nedsatt almenntilstand, kan lungebetennelse noen ganger utvikle seg til et mer alvorlig sykdomsforløp. Derfor er det viktig å vurdere og følge opp pasienten nøye og legge han eller henne inn på sykehus når det er nødvendig. Der kan man følge pasienten nærmere og gi mer intensiv behandling hvis det er påkrevet.

Ved bakterieinfeksjoner blir sykdommen behandlet med antibiotika.

Ved virusinfeksjoner har man i dag ikke effektive midler som bekjemper smitten.

Man blir stort sett behandlet hjemme, men i alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med en sykehusinnleggelse. Ved samtidig kols og astma, er det viktig å sikre best mulig behandling.

Vanlig penicillin vil kunne hjelpe ved de fleste tilfeller av pneumoni, men noen ganger er årsaken bakterier som trenger annen tilnærming.

Viruslungebetennelser kan man normalt ikke behandle med antibiotika. Da må man ha annen behandling som kan redusere plagene mest mulig.

Tilstrekkelig væsketilførsel er viktig, og særlig ved høy feber. Hvis surstoffmengden i blodet blir lav, vil legen vurdere tilførsel av oksygen i nesekateter eller på maske i den mest akutte fasen.

Kroppen trenger ro og hvile for å bli fortest mulig frisk. Det er viktig med rikelig drikke for å løse opp slimet og å holde seg varm. Høy feber kan holdes i sjakk med paracetamol. Hostedempende midler bør brukes med varsomhet, og bare ved plagsom tørrhoste. 

Inntak av sovemedisin og sterke smertestillende midler, samt alkohol, kan dempe hosterefleksen og bidra til at sekret fra luftveiene samler seg og forsinker bedring av tilstanden. Det kan derfor være klokt å unngå bruk av dette når du har lungebetennelse.

Diagnosen stilles av en lege, primært ut fra sykdomsbildet i kombinasjon med en undersøkelse. Ved å lytte med et stetoskop over lungene vil legen kunne høre spesielle lyder som kan støtte diagnosen.

Dersom lungebetennelsen rammer en større del av lungen, blir det lite eller ingen luft i denne delen. Det innebærer at det ved lytting på lungen med stetoskop høres mindre lyder fra den delen av lungen, i tillegg til at det er mindre hul lyd når legen banker på brystkassen over det aktuelle område. Det kan høres en form for ekko med hult preg over frisk lunge, og dempet preg over lunge med lungebetennelse

Hvor hyppig pasienten puster, respirasjonsfrekvens, gir viktige indikasjoner på hvor alvorlig sykdommen er.

Sykdommen vil gi øket antall hvite blodlegemer i blodet. Blodprøven CRP (C-reaktivt protein) vil vanligvis være forhøyet, også tidlig i forløpet. Forhøyet CRP over 50 støtter diagnosen bakteriell lungebetennelse. SR (senkning) vil bli forhøyet, men tar litt tid før den stiger.

Det sikreste grunnlaget for en diagnose får man fra et røntgenbilde av lungene.

Ved mykoplasmainfeksjon er forløpet ofte preget av langvarig hoste og feber. Vanlig penicillin er da ikke effektivt, og man må bruke mer spesifikke midler som Erytromycin eller Tetracyklin.

Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden, avhengig av hvilken mikroorganisme som ligger til grunn, samt alder og allmenntilstand til den som er syk. 

Hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar, er lungebetennelse en alvorlig sykdom som ofte krever innleggelse på sykehus. Barn og eldre, samt personer med svekket motstandskraft, hjerte- og lungesyke, samt personer med visse nevrologiske tilstander, må følges nøye og eventuelt legges inn på sykehus hvis tilstanden utvikler seg negativt.

Uansett skal man ta en lungebetennelse på alvor. Ubehandlet kan en bakteriell lungebetennelse i verste fall få fatale følger.

Infeksjon i lungene smitter ved dråpesmitte, altså i hovedsak ved hoste.

Mottagelighet for smitte bestemmes av om du er spesielt disponert eller ikke. I de fleste tilfeller vil det ikke utvikles sykdom hos andre i omgivelsene.

Unntaket er i forbindelse med mykoplasma-lungebetennelse, da man kan se flere smittede i samme nære miljø.

Ellers friske personer kan i noen tilfeller utvikle lungebetennelse fra en akutt bronkitt eller bihulebetennelse, eller på bakgrunn av en forkjølelse, og ikke minst influensa.

Røykere får mer slim i luftrørene på grunn av irritasjon av slimhinnen, og kvitter seg dårligere med dette enn ikke-røykere. Dette danner grobunn for bakterier.

Alkoholikere, eldre mennesker, slagpasienter og hjertesyke kan ha nedsatt hosterefleks. Dermed reduseres hosten som en viktig forsvarsmekanisme og øker sjansen for lungebetennelse.

Kols gir økt risiko for lungebetennelse på grunn av slimdannelse i luftveiene. Forverring av kols ved lungebetennelse er en vanlig årsak til innleggelse ved norske sykehus.

Friske eldre over 65 år, samt hjerte- og lungesyke, anbefales på ta pneumokokkvaksine. Les mer om vaksinen her. Snakk med fastlegen din dersom du er usikker. 

Bruker du kortison, cellegift eller har nedsatt immunforsvar, har du økt risiko for lungebetennelse.

Dersom du har nevrologiske sykdommer som ALS, MS og ryggmargskade har du også økt risiko for lungebetennelse.

• Norsk elektronisk legehåndbok
• Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjeneste