Lungekreft

Lungekreft er en av de få kreftformene hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent.

• Forskning viser tydelig at sigarettrøyking er årsak til ca. 90 prosent av lungekrefttilfellene både blant menn og kvinner.
• Passiv røyking øker også risikoen for lungekreft.
• Asbest er den vanligste yrkesmessige risikofaktoren.
• Hvis du både røyker og har vært utsatt for asbest, er risikoen for å få lungekreft betydelig økt.
• Andre stoffer som kan være kreftfremkallende er gasser (radon), forskjellige typer støv, kjemikalier og stråling.

Over 2 800 nordmenn får lungekreft 

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene vi har. I 2011 fikk 2 842 mennesker diagnosen, 1 618 menn og 1 224 kvinner. Det er om lag 10 prosent av samtlige krefttilfeller i Norge.

Antallet tilfeller av lungekreft har aldri vært så høyt som det er i dag. På 1800-tallet var lungekreft en uvanlig sykdom.

Etter at sigarettrøyking økte under første verdenskrig, økte også antallet lungekrefttilfeller, spesielt blant menn. Senere økte forekomsten også blant kvinner, og kvinnene som ble rammet hadde lavere alder enn mennene.

Totalt har det de siste årene vært ca. 5 prosent økning av forekomsten fra år til år. De fleste av dem som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år. Forekomsten av lungekreft blant kvinner er økende, men kvinner som får diagnosen, har bedre prognose enn menn, uansett stadium og alder.

To hovedtyper lungekreft

Med lungekreft menes ondartede svulster som oppstår i lungene og/eller luftveiene (bronkiene). Cirka 90 prosent av alle tilfeller av lungekreft er kreft i bronkiene.

Det finne to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft som utgjør ca. 15 prosent og ikke-småcellet lungekreft som utgjør 85 prosent. 

Symptomene ved lungekreft avhenger av svulstens beliggenhet i lungene, samt størrelse, om den har vokst inn i andre organer og eventuell fjernspredning (metastaser).

Når lungekreft gir symptomer, er den som regel kommet langt i sin utvikling.

Tidlige symptomer på lungekreft:

• hoste
• blodig oppspytt

Senere symptomer på lungekreft kan være:

• brystsmerter
• pusteproblemer
• gjentatte lungebetennelser
• tretthet
• vekttap

Heshet kan også være et tegn på lungekreft.

Vekttap og allmennsymptomer som trøtthet og nedsatt matlyst er ofte tegn på dårlig prognose.

Vevsprøve eller celleundersøkelse fra svulsten er nødvendig for å stille en diagnose og fastslå typen lungekreft.

CT-undersøkelse gir god informasjon

For å fastslå diagnosen er røntgen, CT av lungene og bronkoskopi sentrale undersøkelser. Vanligvis får legene mistanke om lungekreft på grunnlag av et røntgenbilde av lungene.

CT-undersøkelse gir i tillegg en langt mer presis beskrivelse av svulsten og dens forhold til omliggende vev. Vanligvis tas samtidig CT-undersøkelsen av lever og binyrer, fordi dette er organer som lungekreft tidlig sprer seg til. Det gjør ikke vondt å ta en CT-undersøkelse.

Celleprøve fra spytt vil kunne gi diagnosen hos mange.

Bronkoskopi for å se på bronkiene

Bronkoskopi er en viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Gjennom et fleksibelt bronkoskop med fiberoptikk inspiseres bronkiene og deres slimhinner.

Det kan også tas en prøve i form av en vevsbit (biopsi) fra svulsten, eller det “mistenkelige” området.

De siste årene har man tatt i bruk stadig mer utviklede teknikker med veiledning av biopsier med ultralyd for å få vevsprøver fra “mistenkelige” forandringer som ikke kan ses direkte gjennom bronkoskopet.

Blant annet gir dette økt mulighet for å ta celleprøver fra lymfeknuter som kan ha fått spredning fra kreftsvulsten.

Andre undersøkelser ved lungekreft

• PET/CT (positron emisjonstomografi) vurderes som en tilleggsundersøkelse i noen tilfeller. Dette er en avansert og nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen, og for vurdering av “mistenkelige” lymfeknuter.
• Mediastinoskopi brukes i noen tilfeller, men i mindre utstrekning enn tidligere, blant annet for å finne ut hvor utbredt sykdommen er. Et kikkertrør føres fra halsgropen og ned i rommet midt i brystkassen, mellom lungene, for å inspisere forholdene.
• Skjelettscintigrafi kan utføres dersom man vil undersøke om det foreligger spredning til skjelettet. Undersøkelsen foregår i to etapper: Kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Etter en bestemt ventetid vil et apparat skanne pasientens kropp, og ved hjelp av den radioaktive strålingen fra stoffene, dannes et bilde (scintigram) av skjelettet.
• MR er en annen undersøkelse som kan brukes i for å lete etter metastaser.

Aktuell behandling av lungekreft er kirurgi, cellegift og strålebehandling – alene eller i kombinasjon med hverandre.

Operasjon ved lungekreft

Bare 25 prosent av pasientene med lungekreft kan opereres. Under operasjonen viser det seg at mange av pasientene har en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Kirurgi er best egnet ved ikke-småcellet kreft når den er begrenset i utbredelse.

Cellegift ved lungekreft

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er den mest brukte behandlingen ved småcellet lungekreft. Kirurgi er i utgangspunktet ikke aktuelt ved denne typen lungekreft.

Cellegift vil i de fleste tilfellene gi en god tilbakegang av svulsten, men oftest kommer det tilbakefall i løpet av de første årene. Ved småcellet lungekreft gis også forbyggende strålebehandling mot hjernen.

Ved ikke-småcellet lungekreft brukes strålebehandling hvis svulsten ikke kan opereres bort. I tillegg brukes det i dag stadig mer nyere typer cellegift som har vist seg å gi lengre overlevelse og færre plager.

Behandlingen bør ta sikte på å gjøre livet så godt som mulig i den perioden man har igjen å leve.

Fremtidsutsiktene etter en lungekreftdiagnose har blitt bedre, men lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlig prognose når en ser alle pasientene samlet.

Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene. Men det er variasjoner fra pasient til pasient, og fra svulst til svulst.

Sjansene for overlevelse er avhengig av hvilken type lungekreft og på hvilket stadium sykdommen oppdages. Når svulster oppdages tidlig, kan noen pasienter helbredes ved operasjon.

De fleste har spredning på det tidspunktet sykdommen diagnostiseres. Noen lever i mange år med spredning, men dette gjelder et mindretall.

• Kreftregisteret
• Norsk helseinformatikk
• Lungekreftforeningen
• helsenorge.no