Arbeidsrelatert astma
Årsak
Astma kan enten være forårsaket av yrket ditt, eller så kan arbeidsmiljøet du jobber i forverre astmaen.
Begrepet arbeidsrelatert astma omfatter begge typer.
Det er typisk ved astma at sykdommen svinger fra dag til dag, og fra uke til uke. Dette gjør også at det kan være vanskelig å stille diagnosen.
Det er vanlig å regne at cirka 15 prosent av all astma blant voksne kan komme av påvirkning på arbeidsplassen. Dersom astmasymptomene blir verre på jobb og bedre når du er borte fra jobben, er sykdommen arbeidsrelatert.
Yrker som er mest utsatt for arbeidsrelatert astma:
- bakere
- billakkerere
- sveisere
- platearbeidere
- bønder
- frisører
- ansatte i aluminiumsindustrien
- ansatte i smelteverksindustri
- ansatte i tre- og møbelindustri
- ansatte i helsevesenet
Over 300 ulike stoffer kan føre til allergisk astma, og mange ulike påvirkninger av støv, røyk, gass og damp kan føre til ikke-allergisk astma.
Lungespesialist Olav Kåre Refvem om astma. Hva er det? Hvordan behandle og hvordan leve best mulig med astma.
Astma Test deg selv
Kan jeg ha astma? Ta astma-testen
Den hyppigste kroniske sykdommen hos barn. Ca 5 % av den voksne befolkningen har astma.
Har du astma? Ta testen og sjekk din behandling
For å gi råd om best mulig behandling trenger vi å stille deg noen spørsmål.
Symptomer
Ved astma har du en kronisk irritasjonstilstand i slimhinnene i luftveiene. Denne irritasjonen merkes først og fremst ved at bronkiene er overfølsomme.
De kan reagere og snøre seg sammen hvis de påvirkes av støv, allergifremkallende stoffer eller lukter. Det varierer fra person til person hva som gir mest plager.
Piping i brystet
Hvor sterk betennelsen i luftveiene er, varierer også over tid. Hvis du får ett eller flere astmaanfall, vil betennelsen forsterke seg slik at luftveiene blir enda mer overfølsomme i en periode etterpå. Da oppstår det lett nye anfall. Derfor er det viktig å bryte en slik vond sirkel ved hjelp av korrekt behandling og andre tiltak.
I tilknytning til betennelsen i luftveiene vil slimhinnene hovne opp, og det danner seg mer sekret enn normalt. Det kan medføre piping i brystet, hoste på grunn av sekretdannelsen, og du kan bli slapp og trøtt fordi tilstanden går ut over allmenntilstanden.
Formen går opp og ned
Det er typisk ved astma at sykdommen svinger fra dag til dag, og fra uke til uke. Dette gjør også at det kan være vanskelig å stille diagnosen.
Noen har bare milde astmasymptomer og merker lite til sykdommen i det daglige. Andre sliter med alvorlige astmaproblemer og en sykdom som preger hverdagen.
Behandling
Har du arbeidsrelatert astma, vil det være en fordel hvis arbeidsmiljøet tilrettelegges best mulig for astmatikere.
Dersom det dreier seg om en allergisk yrkesastma bør du skifte jobb, om mulig, for å forhindre at sykdommen blir kronisk. Dersom astmaen er ikke-allergisk eller “bare” forverres av forhold på jobben, kan tiltak for å bedre miljøet være tilstrekkelig.
Det er ikke nok å holde plagene i sjakk med medikamenter, sykdommen vil forverre seg om den skadelige påvirkningen fortsetter.
Medisiner som utvider bronkiene
Siden astma er en betennelsestilstand eller irritasjon i bronkiene, er det viktig å behandle selve betennelsen. Det gjøres ved å bruke betennelsesdempende medisiner som pustes inn.
Daglig bruk av slike medisiner forebygger astmaanfall. De siste årene har det kommet en rekke nye medisiner som vanligvis kan holde sykdommen i sjakk dersom de brukes på riktig måte.
I tillegg til betennelsesdempende medisiner, brukes også medisiner som kan brukes ved astmaanfall. Slike medisiner utvider bronkiene og gjør at du likevel får puste normalt. Er du for eksempel allergisk mot pollen eller pelsdyr, kan det også være aktuelt å bruke medisiner som demper allergireaksjoner, såkalte antihistaminer.
Slik behandles astma
- Legen bruker en trinnvis strategi når han eller hun behandler astma.
- Dersom den nåværende medisin ikke har fått bukt med symptomene, må du i en periode ta en høyere dose eller en annen medisin i tillegg.
- Når astmasymptomene igjen er under kontroll, kan behandlingen trappes ned.
- Legen vil alltid forsøke å gi deg lavest mulig dose som gir god symptomkontroll.
- Jo lavere dose, jo mindre eventuelle bivirkninger.
- Medisiner som kortison og betaagonister brukes ofte.
Det er i dag mange typer medisiner tilgjengelig.
Hurtigvirkende betaagonister gir rask bedring. De brukes ved raske forverrelser, som ved anstrengelser. Eksempler på denne typen medisiner er Bricanyl og Ventoline.
Over tid vil de fleste imidlertid bruke langtidsvirkende betaagonister, som Oxis eller Serevent, i kombinasjon med et kortisonpreparat, som Giona. Dette er en vedlikeholdsbehandling for å holde symptomene under kontroll.
Behandlingen gis i form av en aerosol som inhaleres ned i lungene. Dette gir minst mulig bivirkninger.
Bivirkninger av astmamedisiner
Vanligste bivirkninger er hjertebank og urofølelse, særlig ved bruk av høyere doser. Noen kan bli hese, men det går vanligvis går over når du reduserer doseringen eller skifter preparat.
Soppvekst i svelget kan være en plagsom bivirkning hos enkelte, men plagene blir vanligvis bedre ved bruk av et soppmiddel i form av oppløsning som tas inn i munnen og virker lokalt.
Les mer om