Yrkesrelatert kols – Kronisk obstruktiv lungesykdom

Definisjon

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.

Årsak

En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.

Røyking er den vanligste årsaken til kols, men dersom du har vært utsatt for luftforurensning i arbeidsmiljøet, kan du få yrkesrelatert kols.

Vanlig luftforurensning er støv, røyk, gass og damp.

Eksponering for mye støv og røyk fører til at skadene utvikler seg raskere. Yrkesrelatert kols viser seg i yngre alder enn det som eller er vanlig for kols.

Vi anslår i dag at luftforurensning i arbeidsmiljøet står for ca. 15 prosent av kols-tilfellene.

Husdyrbønder har 30 prosent høyere forekomst av kols enn sine yrkeskolleger som bare driver planteproduksjon, i følge Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

Risikogrupper

Økt risiko for kols er funnet i mange yrker, for eksempel: 

• Sveisere og platearbeidere
• Bygg- og anleggsarbeidere
• Husdyrbønder
• Bakere
• Renholdere
• Asfaltører
• Ansatte i smelteverksindustrien
• Vei- og tunnelarbeidere
• Ansatte i møbel- og trelastindustrien
• Frisører
• Ansatte i kontakt med kloakkslam

Dersom du har ett av disse yrkene, og får kols, bør det vurderes om det er riktig å fortsette i slikt arbeid.

Les om yrkesskadeerstatning

Symptomer

De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon.

Tungt å puste ved yrkesrelatert astma

Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. 

Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.

Forskjellen på kols og astma

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest.

Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.

Les om arbeidsrelatert astma

Uførhet og hjertesvikt av kols

Pasienter med kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt.

Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet.

Undersøkelse

En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen, er spirometri. 

Spirometri-test ved kols

Ved vanlig, enkel spirometri måler legen hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan.

Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon.

Det gjør ikke vondt å ta en spirometri-test. Alt du gjør, er å blåse i et slags rør hos legen. 

Tidlig diagnose er viktig

Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og sykdomsutviklingen bremses. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling.

For å lykkes i dette, må legene bli like flinke til å bruke spirometri som de er til å måle blodtrykk. Alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer, bør få tilbud om undersøkelse.

Behandling

Det finnes flere gode medisiner for å behandle yrkeskols. Omplassering i yrkeslivet, og eventuelt røykeslutt, hvis du røyker, har stor effekt. Lungeskaden er permanent, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses.

Slik behandles kols medisinsk:

1. Forebygge luftveisinfeksjoner. Medisiner som reduserer risikoen for infeksjoner. Det er vanlig med en årlig influensavaksine, og for de fleste med kols, en vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er bakterier som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer.
2. Lette pusten. Medisiner som utvider bronkiene og gjør det lettere å puste. De kalles korttids- eller langtidsvirkende beta-2 stimulatorer.
3. Dempe slimproduksjon. Inhalasjonssteroider, kortison, kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, dersom man har kols og hyppige luftveisinfeksjoner/forverrelser. Dette brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater.

Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp.

Langtids oksygenbehandling (LTOT)

Ved langtkommen og alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd hjemme.

Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd under bilkjøring eller på lengre flyreiser.

Til deg som bruker oksygen

Informasjon om bruk av langtids oksygenbehandling (LTOL). Brosjyren gir kunnskap om hvordan oksygenutstyr fungerer.

Last ned

Rehabilitering

For mange kolspasienter vil det ikke være nok med enkelttiltak, som medisiner eller råd om trening. De trenger et koordinert og helhetlig tilbud og vil ha god nytte av rehabilitering.  For noen pasienter kan et opphold ved et rehabiliteringssykehus eller -senter være aktuelt.

Trening, røykeslutt, ernæringsveiledning, egenbehandling og psykososial støtte er viktige elementer i et lungerehabiliteringsprogram.

Prognose

Lungeskaden er permanent, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses.

Kommer du tidlig til legen og får kolsdiagnosen, er du sikret best effekt av tiltak og behandling.

Dette kan du selv gjøre

Det beste du kan gjøre dersom du har fått kols – og fortsatt røyker – er å slutte å røyke. Mange trenger hjelp til å slutte å røyke. Fastlegen din kan bidra med støtte og konkret oppfølging. 

Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen.

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad.

Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse.

Et sunt og næringsrikt kosthold er viktig for kolspasienter. Det forebygger infeksjoner i lungene, det gir energi og det bidrar til å holde vekten stabil.

Er du fortsatt i arbeid, er det viktig at du snakker med arbeidsgiveren din om kolsdiagnosen og hvordan den eventuelt vil påvirke arbeidssituasjonen din.

Arbeidsmiljøet ditt

Er du urolig for at arbeidsmiljøet du oppholder deg i er farlig, bør du kontakte Arbeidstilsynet. 

Du kan snakke med Arbeidstilsynets svartjeneste om blant annet risiko for helsefare.

Generelle spørsmål om arbeidsmiljø, rettigheter og plikter sendes

Hvis du ønsker å tipse Arbeidstilsynet om kritikkverdige forhold, kan du gjøre det på https://tips.arbeidstilsynet.no/

Her finner du arbeidsmiljøloven.