Banebrytende norsk studie: Pasienter med atrieflimmer (hjerteflimmer) har to og en halv gang høyere risiko for å få hjerneslag, sammenlignet med pasienter uten atrieflimmer. Det er første gang pasienter med atrieflimmer og intermediær risiko (kun en risikofaktor, som for eksempel høyt blodtrykk, eller eksempelvis friske 65-åringer) har blitt sammenliknet med pasienter uten atrieflimmer.
Tekst og foto:
Marit Aaby Vebenstad
Publisert
En norsk studie viser at atrieflimmerpasienter har to og en halv gang høyere risiko for å bli rammet av hjerneslag. AFNOR-studien, som ble publisert i European Heart Journal i januar, kan føre til endring i måten denne pasientgruppen behandles på.
– Flertallet av pasienter med atrieflimmer bør ha slik behandling, men det er likevel en del usikkerhet rundt nytteverdien hos pasienter uten høy risiko for å få hjerneslag, for eksempel 65-åringer uten annen hjerte- og karsykdom, legger hun til.
Atrieflimmer kan være arvelig, og selv om noen kan få hjerterytmeforstyrrelsen i ung alder, er det vanligst etter fylte 60 år. Blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag er en viktig del av behandlingen.
De fleste med atrieflimmer bør ha blodfortynnende behandling, men det er likevel en del usikkerhet rundt nytteverdien hos pasienter uten høy risiko for å få hjerneslag. Eldre pasienter med høyt blodtrykk eller annen hjertesykdom, bør som regel ha slik behandling. Men med dagens retningslinjer er det ikke endelig avklart om for eksempel ellers friske 65-åringer bør få blodfortynnende behandling.
Data fra hele Norge
I studien har forskerne sett på registerdata fra hele Norge, og vurdert alle kvinner og menn med atrieflimmer som har en såkalt «intermediær» risiko, det kan for eksempel være ellers friske 65-åringer, eller 55-åringer med høyt blodtrykk.
Tittel: RegTool AFNOR: Registerbasert verktøy for forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer i Norge
Prosjektets mål er å identifisere angrepspunkter og bedre verktøy for mer effektiv, presis og persontilpasset forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen epidemiologi, statistikk og helseøkonomi og samarbeidsaktører som skal bruke kunnskapen, fra pasientorganisasjoner til allmennpraktikere. Et langsiktig mål for prosjektet er å kunne bidra til innovative registerbaserte verktøy som kan brukes som beslutningsstøtte av allmennpraktikere innenfor rammene av eksisterende elektronisk pasientjournal. Det vil også utforskes hvorvidt pasienter selv kan ha nytte av tilgang til slik informasjon.
For å sammenligne med resten av befolkningen, har forskerne brukt pasient- og reseptregistre til å se på 1,1 million nordmenn – med og uten atrieflimmer. På denne måten har de kunnet vurdere både hvor mye atrieflimmer har å si for hjerneslagrisiko, og hvor viktig det er med blodfortynnende behandling for de som trenger det.
Studiens deltagere ble fulgt opp med tanke på hjerneslag og alvorlige blødninger. Hovedresultatet i studien var at blodfortynnende behandling i hovedsak var gunstig for denne gruppen. Det ga 53 prosent lavere risiko for hjerneslag enn pasienter som ikke mottok denne behandlingen, forteller Anjum.
Høyt blodtrykk og diabetes
AFNOR-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Bærum sykehus og Folkehelseinstituttet, har ønsket å fokusere på alle som har en enkel tilleggsrisiko for hjerneslag, i tillegg til atrieflimmer. Det er særlig knyttet usikkerhet til behandlingen av pasienter som har høyt blodtrykk eller diabetes, i tillegg til atrieflimmer.
Vi har i tillegg oppdaget at tre av fire atrieflimmerpasienter med moderat hjerneslagrisiko får forskrevet blodfortynnende. Blant disse er det en betydelig lavere forekomst av hjerneslag, sammenlignet med gruppen som ikke får denne behandlingen. Som forventet økt risiko for hjerneblødning blant de som brukte blodfortynnende, sier Anjum.
Hun legger til at det til nå er få studier som har sett på nytteverdien av blodfortynnende medisiner blant denne pasientgruppen. Det har derfor vært usikkerhet knyttet til om blodfortynnende behandling skal anbefales eller ei.
Det er vanskelig for leger å velge eller unngå blodfortynnende behandling basert på dagens retningslinjer. Legene havner i et dilemma, der de både prøver å unngå et alvorlig hjerneslag, samtidig som de ikke ønsker å pålegge unge pasienter mange år med blodfortynnende medisiner, eller at det i verste fall forårsaker en alvorlig hjerneblødning, understreker hun.
Internasjonal oppmerksomhet
Forskerteamet har for første gang sammenlignet gruppen atrieflimmerpasienter med personer uten denne diagnosen, men som av andre årsaker har samme risiko for hjerneslag.
Metoden vi har brukt er sterk, og vi har benyttet oss av kvalitetssikrede registre, noe få andre land har gjort. Nettopp derfor har studien fått mye oppmerksomhet internasjonalt, forteller forskeren.
European Heart Journal har, i tillegg til å publisere AFNOR-studien, skrevet en omtale av den. Den nye forskningen er med på å styrke grunnlaget for å anbefale blodfortynnende medisin til flere pasienter med atrieflimmer.
I tillegg viser sammenligningen med personer uten atrieflimmer at det er svært viktig å behandle og forebygge risikofaktorer som for eksempel høyt blodtrykk. Vi håper at det kommer flere studier fremover som kan bekrefte forskningen vår, sier Anjum.
Ikke minst kan funnene kan få konsekvenser for behandlingen i fremtiden.
Studien er med på å styrke grunnlaget vi har for å gi blodfortynnende behandling til denne pasientgruppen. Det er mulig vi får retningslinjer som i klar tekst kan fortelle oss om disse pasientene bør få behandling eller ei. Det hadde vært veldig nyttig. Forskningsteamet skal nå se mer på risikofaktorene assosiert med atrieflimmer og forekomsten av hjerneslag i Norge. Jeg synes forskning er veldig gøy, og håper å kunne fortsette med det i mange år fremover, avslutter Anjum.
FORELDREPERMISJON: Mariam Anjum er for tiden i foreldrepermisjon med sin fire måneder gamle baby, samtidig som hun har en treåring som krever sitt. Det er hektiske dager, men innimellom barnestell og husarbeid setter hun av tid til trening og hagearbeid.
ERFARING: Mariam Anjum begynte tidlig å jobbe på Bærum sykehus, allerede da hun var medisinstudent. Hun hadde sin turnustjeneste i Skien, ved Sykehuset i Telemark. Distrikttjenesten hadde hun på Bjørkelangen, og hun jobbet litt på legevakt og helsestasjon før hun begynte som forsker ved Bærum sykehus.
Atrieflimmerforskeren Mariam Anjum
Mariam Anjum (31) jobber 50 prosent som lege i spesialisering ved medisinsk avdeling på Bærum sykehus. Den resterende tiden er hun doktorgradsstipendiat og forsker på atrieflimmer og hjerneslag.
Anjum er født og oppvokst på Bjerke i Oslo, med foreldre fra Pakistan. Som liten drømte hun om å ha en meningsfull jobb der hun kunne hjelpe mennesker.
I sommerferiene pleide vi å reise til Pakistan for å besøke besteforeldre. Jeg skjønte tidlig at jeg var privilegert som fikk vokse opp i Norge. Da jeg var liten, ønsket jeg å bli advokat og jobbe for menneskerettigheter. Det endret seg etter hvert som jeg ble eldre, forteller hun.
Dramatisk opplevelse
Anjum fattet interesse for naturfag og biologi, og det var spesielt én hendelse som gjorde at hun begynte å studere medisin.
Jeg mistet min far brått til hjertestans, mens jeg var alene hjemme med han. Jeg var 12 år og forstod ikke alvoret før storebror kom hjem og begynte med hjerte-lunge-redning. Da var det for sent. Jeg levde lenge med skyldfølelse i etterkant av dette, forteller hun.
Hun jobbet beinhardt på skolen, og reiste til Budapest for å studere medisin. Et valg hun har vært svært fornøyd med.
Helt fra jeg begynte å studere medisin, har hjertet vært det organet jeg har vært mest fascinert av, i tillegg til hjernen, forteller hun.
Nettopp derfor var også AFNOR-prosjektet veldig spennende for forskeren.
Hjerneslag og atrieflimmer rammer mange mennesker årlig og disse pasientene har stor gevinst av forskning. Det gir meg motivasjon.