Atrieflimmer har økt risiko for hjerneslag

En norsk studie viser at atrieflimmerpasienter har to og en halv gang høyere risiko for å bli rammet av hjerneslag. AFNOR-studien, som ble publisert i European Heart Journal i januar, kan føre til endring i måten denne pasientgruppen behandles på.

Det er godt kjent at atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag, og at blodfortynnende medisiner kan redusere denne risikoen. Samtidig er det slik at blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning, og derfor er det ikke alle pasienter som bør få dette.

– Flertallet av pasienter med atrieflimmer bør ha slik behandling, men det er likevel en del usikkerhet rundt nytteverdien hos pasienter uten høy risiko for å få hjerneslag, for eksempel 65-åringer uten annen hjerte- og karsykdom, legger hun til.

Atrieflimmer rammer sannsynligvis minst 140 000 nordmenn i året og er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse.

Vanlig hos eldre

Atrieflimmer kan være arvelig, og selv om noen kan få hjerterytmeforstyrrelsen i ung alder, er det vanligst etter fylte 60 år. Blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag er en viktig del av behandlingen.

De fleste med atrieflimmer bør ha blodfortynnende behandling, men det er likevel en del usikkerhet rundt nytteverdien hos pasienter uten høy risiko for å få hjerneslag. Eldre pasienter med høyt blodtrykk eller annen hjertesykdom, bør som regel ha slik behandling. Men med dagens retningslinjer er det ikke endelig avklart om for eksempel ellers friske 65-åringer bør få blodfortynnende behandling.

Data fra hele Norge

I studien har forskerne sett på registerdata fra hele Norge, og vurdert alle kvinner og menn med atrieflimmer som har en såkalt «intermediær» risiko, det kan for eksempel være ellers friske 65-åringer, eller 55-åringer med høyt blodtrykk.

RegTool AFNOR – registerbasert verktøy for forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer v/ FHI

Tittel: RegTool AFNOR: Registerbasert verktøy for forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer i Norge

Prosjektleder: Inger Kristine Holtermann Ariansen, Folkehelseinstituttet

Finansiering: Forskningsrådet

Status: Pågående (01.03.2020–31.12.2030)

LHLs rolle:

Prosjektets mål er å identifisere angrepspunkter og bedre verktøy for mer effektiv, presis og persontilpasset forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen epidemiologi, statistikk og helseøkonomi og samarbeidsaktører som skal bruke kunnskapen, fra pasientorganisasjoner til allmennpraktikere. Et langsiktig mål for prosjektet er å kunne bidra til innovative registerbaserte verktøy som kan brukes som beslutningsstøtte av allmennpraktikere innenfor rammene av eksisterende elektronisk pasientjournal. Det vil også utforskes hvorvidt pasienter selv kan ha nytte av tilgang til slik informasjon.

Les mer om prosjektet RegTool AFNOR her

For å sammenligne med resten av befolkningen, har forskerne brukt pasient- og reseptregistre til å se på 1,1 million nordmenn – med og uten atrieflimmer. På denne måten har de kunnet vurdere både hvor mye atrieflimmer har å si for hjerneslagrisiko, og hvor viktig det er med blodfortynnende behandling for de som trenger det.

Studiens deltagere ble fulgt opp med tanke på hjerneslag og alvorlige blødninger. Hovedresultatet i studien var at blodfortynnende behandling i hovedsak var gunstig for denne gruppen. Det ga 53 prosent lavere risiko for hjerneslag enn pasienter som ikke mottok denne behandlingen, forteller Anjum.

Høyt blodtrykk og diabetes

AFNOR-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Bærum sykehus og Folkehelseinstituttet, har ønsket å fokusere på alle som har en enkel tilleggsrisiko for hjerneslag, i tillegg til atrieflimmer. Det er særlig knyttet usikkerhet til behandlingen av pasienter som har høyt blodtrykk eller diabetes, i tillegg til atrieflimmer.

Vi har i tillegg oppdaget at tre av fire atrieflimmerpasienter med moderat hjerneslagrisiko får forskrevet blodfortynnende. Blant disse er det en betydelig lavere forekomst av hjerneslag, sammenlignet med gruppen som ikke får denne behandlingen. Som forventet økt risiko for hjerneblødning blant de som brukte blodfortynnende, sier Anjum.

Hun legger til at det til nå er få studier som har sett på nytteverdien av blodfortynnende medisiner blant denne pasientgruppen. Det har derfor vært usikkerhet knyttet til om blodfortynnende behandling skal anbefales eller ei.

Det er vanskelig for leger å velge eller unngå blodfortynnende behandling basert på dagens retningslinjer. Legene havner i et dilemma, der de både prøver å unngå et alvorlig hjerneslag, samtidig som de ikke ønsker å pålegge unge pasienter mange år med blodfortynnende medisiner, eller at det i verste fall forårsaker en alvorlig hjerneblødning, understreker hun.

Internasjonal oppmerksomhet

Forskerteamet har for første gang sammenlignet gruppen atrieflimmerpasienter med personer uten denne diagnosen, men som av andre årsaker har samme risiko for hjerneslag.

Metoden vi har brukt er sterk, og vi har benyttet oss av kvalitetssikrede registre, noe få andre land har gjort. Nettopp derfor har studien fått mye oppmerksomhet internasjonalt, forteller forskeren.

European Heart Journal har, i tillegg til å publisere AFNOR-studien, skrevet en omtale av den. Den nye forskningen er med på å styrke grunnlaget for å anbefale blodfortynnende medisin til flere pasienter med atrieflimmer.

I tillegg viser sammenligningen med personer uten atrieflimmer at det er svært viktig å behandle og forebygge risikofaktorer som for eksempel høyt blodtrykk. Vi håper at det kommer flere studier fremover som kan bekrefte forskningen vår, sier Anjum.

Ikke minst kan funnene kan få konsekvenser for behandlingen i fremtiden.

Studien er med på å styrke grunnlaget vi har for å gi blodfortynnende behandling til denne pasientgruppen. Det er mulig vi får retningslinjer som i klar tekst kan fortelle oss om disse pasientene bør få behandling eller ei. Det hadde vært veldig nyttig. Forskningsteamet skal nå se mer på risikofaktorene assosiert med atrieflimmer og forekomsten av hjerneslag i Norge. Jeg synes forskning er veldig gøy, og håper å kunne fortsette med det i mange år fremover, avslutter Anjum.

• 

• 

FORELDREPERMISJON: Mariam Anjum er for tiden i foreldrepermisjon med sin fire måneder gamle baby, samtidig som hun har en treåring som krever sitt. Det er hektiske dager, men innimellom barnestell og husarbeid setter hun av tid til trening og hagearbeid.

ERFARING: Mariam Anjum begynte tidlig å jobbe på Bærum sykehus, allerede da hun var medisinstudent. Hun hadde sin turnustjeneste i Skien, ved Sykehuset i Telemark. Distrikttjenesten hadde hun på Bjørkelangen, og hun jobbet litt på legevakt og helsestasjon før hun begynte som forsker ved Bærum sykehus.