Det levnet liten tvil da fem pasientorganisasjoner som til sammen representerer noen av de største pasientgruppene i landet stod samlet i paneldebatt under Arendalsuka om anbudsordningen for blåresept: Dette er ikke en god løsning, beslutningsgrunnlaget er for tynt og risikoen for pasientene er for høy.
Publisert
Fremtiden ser per i dag ut til å mangle hender og kroner. Det betyr at vi må gå opp nye og uprøvde stier. Vi er nødt å snu hver stein og finne nye løsninger, sa Terje Vasvik fra Arbeiderpartiet som et tilsvar på hvorfor dette nå gjennomføres.
Tross behovet for nye løsninger vekker det bekymring blant flere at en såpass stor og inngripende endring i pasienters hverdag og legers valgfrihet gjøres på bakgrunn av en fire måneder lang pilotordning, en pilot rigget for suksess og en prosess med manglende involvering og inkludering av pasientorganisasjonene.
Anbud på enkelte legemidler på blå resept er ett av flere tiltak ment for å redusere statens utgifter til legemidler.
2,6 millioner mennesker i Norge bruker legemidler som kan bli anbudsutsatt.
En pilot ble i 2023 gjennomført på en gruppe kolesterolsenkende legemidler. Denne piloten dannet grunnlag for et forslag om permanent innføring av ordningen.
Anbudsordningen ble vedtatt på Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for 2024. Bare FrP og Pasientfokus stemte imot.
Bilde: Fv: Marit Lundberg (Daglig leder, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte), Tina Poole (styreleder, Hodepine Norge), Marte Øien (teamleder politikk og kommunikasjon, Norges Astma- og Allergiforbund), Britt Inger Skaanes (Generalsekretær, Diabetesforbundet), Lars Fjærli Hjetland (samfunns- og helsefagsjef, LHL). Foto: Yngvild Schei / LHL.
Debatten var tvetydig både på fremtidig håndtering, forankring i Stortinget, premissene som lå til grunn for vedtaket og det økonomiske bildet.
Det er stort grunn til å spørre seg om dette er veien å gå dersom gevinsten er såpass lav. Bare 3 prosent av helsebudsjettet brukes i dag på forebyggende tiltak. Er det ikke grunn til å tro at en større prioritering av forebygging vil kunne gi ringvirkninger på hele helsefeltet?