Helse- og samhandlingsplanen må forplikte
Stortinget har behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. – Nå må planen følges opp i statsbudsjettet for 2025. Vi forventer også at gode stortingsforslag som ikke ble vedtatt og viktige merknader fra komitébehandlingen gjenspeiles i partienes programmer for neste stortingsperiode, sier generalsekretær Mari Larsen i LHL.
Larsen ser gjennomslag for flere LHL-synspunkter både hos Regjeringen og i Stortinget.
Riktige hovedgrep
LHL er enige i planens seks hovedgrep for å løse utfordringene innen helsevesenet. Organisasjonen trekker fram tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse, endring av finansieringsordningene, nytt rekrutterings- og samhandlingstilskudd og en god og tilgjengelig allmennlegetjeneste.
Planen følger opp vår hovedutfordring nummer én: Behovet for personell. Flere av helsepersonellkommisjonens forslag er tatt inn, påpeker Larsen.
Hun mener at både å styrke generalistkompetansen i helse- og omsorgstjenestene og sambruk av personell i spesialisthelsetjenesten, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, blir viktig framover.
I planen følges flere av Sykehusutvalget sine forslag om å endre finansieringen av sykehusene opp.
Avgjørelsen om å avslutte årlige effektiviseringskutt, gi bedre rentebetingelser og redusere egenkapitalkravet er et betydelig skritt for å sikre tilstrekkelig finansiering for sykehusene, noe som til syvende og sist vil bidra til å gå pasientene bedre behandling og oppfølging.
LHL, som organiserer store pasientgrupper som hjertesyke, lungesyke og slagrammede, opplever store utfordringer i samhandlingen mellom ulike tjenestenivåer og tjenester.
LHL mener at det at vi nå har fått en plan for samhandling, i seg selv er viktig. Planen inneholder flere tiltak, slik som rekrutterings- og samhandlingstilskudd og tverrfaglige fastlegekontorer, sier Larsen.
LHL og Larsen mener likevel at det hadde vært nyttig om politikerne hadde fulgt opp helsepersonellkommisjonens forslag om å sette ned et utvalg for å utrede en mer helhetlig organisering enn i dag.
Det kunne styrket samhandlingen ytterligere, sier Larsen.
Svak på rehabilitering
Selv om LHL er enig i hovedgrepene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 og er fornøyd med flere av tiltakene, mener man at rehabiliteringsdelen, samt behovet for å styrke helsefrivilligheten, er for svak.
Når Riksrevisjonens dom er så knusende at den fastslår at nesten ingenting har blitt bedre siden forrige undersøkelse i 2012, og at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området, så tilsier det flere og sterkere virkemidler. Vi er redd for at når Riksrevisjonen gjennomfører en ny undersøkelse av om iverksatte tiltak gir resultater, slik kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt om, får vi en tredje slakt av innsatsen, sier Larsen.
Må følges opp
Hun og LHL er opptatt av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 nå bare er starten på å løse utfordringene.
I helse- og omsorgskomiteen og Stortingets behandling av plan ble det avgitt en rekke merknader. Det ble også fremmet forslag som ikke fikk flertall.
Vi forventer at regjeringen følger opp politiske signaler gitt i flertallsmerknader. Og vi forventer at politikk formulert i merknader og mindretallsforslag gjenspeiles i partienes programmer for neste stortingsperiode, sier Larsen.
Larsen viser til at en samlet komité mener at habilitering og rehabiliteringstjenestene må legges til som ett av de prioriterte områdene som skal behandles i helsefelleskapene, og forventer at helsefelleskapene prioriterer området som et sentralt tema når det utlyses samhandlingsmidler. Komiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, peker på at det bør legges en plan for hvordan livslange rehabiliteringsforløp for ikke-kurative sykdommer kan sikres, og hvordan man kan sikre at folk får den hjelpen de trenger, når de trenger den.
En naturlig konsekvens av dette er at vi nå må få et nasjonalt pasientforløp på KOLS. Nasjonalt kolsråd har dokumentert for dårlig behandling og oppfølging av denne store gruppa, sier Larsen.
Hun peker på at opposisjonen har flere interessante og viktige forslag innen rehabilitering:
Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Kristelig Folkeparti (KrF) og Pasientfokus foreslo at Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040. De foreslo også at Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabilitering- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet. H, Frp og KrF foreslo at Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering som et ledd i å få til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og et mer helhetlig pasientforløp.
– Disse forslagene ivaretar mye av det aktørnettverket for en nasjonal rehabiliteringsreform har ønsket om. Når Stortinget tidligere har bedt regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene, burde alle partier nå støttet å be regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabilitering- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet. Men her ser vi dessverre igjen enhver tids gjeldene “posisjon” trumfer hva man er for og mot, sier Larsen.
2025-budsjettet
Selv om LHL og Larsen mener at de partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for både Støre-regjeringen og Solberg-regjeringen ikke har vært gode nok på å videreføre opposisjonspolitikk i posisjon, gis det også ros.
I forslag til revidert nasjonalbudsjett følger regjeringen opp signaler fra helse- og samhandlingsplanen. De styrker de sykehusene med to milliarder kroner for å få ned ventetidene. Og gjennom et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd styrker de samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Den første store testen på betydningen av planen kommer i imidlertid i statsbudsjettet for 2025, mener Larsen.