Hurdalsplattformen må styrkes på rehabilitering
I dag la Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram Hurdalsplattformen. – Plattformen inneholder mye politikk som setter pasient og pårørende først. Men allerede på dag én trenger plattformen et rehabiliteringsopphold fordi den mangler det viktigste grepet som det er behov for i Helse-Norge nå; en klar og tydelig rehabiliteringsreform. Vi forventer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i større grad enn det som er presentert tar inn over seg at et reddet liv også skal leves, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag.
LHL peker på følgende utfordringer:
- Behovet for rehabilitering øker.
- Rehabiliteringen starter for sent i pasientforløpet.
- Det skjer en nedbygging av kapasitet i sykehusene uten tilsvarende oppbygging av kommunale tilbud.
- Det er uønsket variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner.
- Det er betydelige utfordringer i samhandlingen i og mellom tjenestenivåene og med andre aktører.
- Det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og i spesialisthelsetjenesten.
– Selvsagt er det flere positive tiltak i plattformen som gjør at vi går i riktig retning, selv om det ikke er nok, sier Skar, og peker på formuleringer som å styrke kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer, sikre utvikling av hverdagsrehabilitering, og nedsette en helsepersonellkommisjon, med representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.
Skar og LHL peker også på at det er mye bra på forebygging og akutt medisin.
Vi forventer at denne regjeringen starter avviklingen av helsevesenets postkodelotteri, hvor det for ofte er postadressen som bestemmer behandling-, rehabilitering- og oppfølgingstilbudet, sier Skar.
Rehabiliteringsreform
LHL og 19 andre sentrale aktører sendte i september innspill til de kommende regjeringspartiene om en rehabiliteringsreform i Norge, hvor de ba regjeringen om å sette ned en ekspertgruppe med deltakelse fra brukerorganisasjonene for å utrede behovet for rehabilitering og modeller for hvordan behovet kan dekkes. I tillegg til en slik ekspertgruppe, tok LHL og øvrige aktører også opp behovet for å:
- Utrede en rehabiliteringsmodell som tydeligere enn i dag gir nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, og som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys.
- Tydeliggjøre hvordan en rehabiliteringsreform skal finansieres og hvilken bemanning som må til, slik at det er mulig for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten å følge opp sitt ansvar.
- Sikre pasientens lovfestede rett til individuell og tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehovet og -potensialet.
- Profesjonalisere og utvide koordinatorrollene.
- Øke forskningsinnsatsen på effekt av rehabilitering og ulike rehabiliteringstiltak.
De 20 aktørene som står sammen om kravet om en rehabiliteringsreform og punktene over (ikke øvrig innhold i kommentaren), er: Afasiforbundet i Norge, Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF, Forsterket rehabilitering Aker (FRA) - Helseetaten Oslo kommune, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Hjernerådet, Indre Østfold kommune - seksjon for behandling og mestring, Kreftforeningen, LHL, Landsforeningen for Polioskadde (LFPS), Landsforeningen for slagrammede (LFS), LHL Hjerneslag, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, NHO Service og Handel, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering (NFFR), Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Sunnaas sykehus HF, Unge Funksjonshemmede og Virke.
