Kolesterol: Et lite stikk for bedre folkehelse

Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene til hjerte- og karsykdom, og er fortsatt en stor sykdomsbyrde i Norge. Etter tobakk er usunt kosthold det som tar flest liv før vi fyller 70 år, gjennom hjerte- og karsykdom.

Les mer: Høyt kolesterol og om arvelig, forhøyet kolesterol

Å vite sine kolesterolverdier allerede fra myndighetsdagen kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer senere i livet. Å ta en kolesteroltest bør være en enkel og billig investering for både den enkelte og folkehelsen.

En helt fersk kartlegging, gjennomført av Mills i samarbeid med LHL, av 2000 personer på ulike arbeidsplasser, viser at gjennomsnittet i utvalget har for høye kolesterolverdier.

Allerede fra 20-årsalderen har nesten halvparten for høye verdier. Høyt kolesterol er ikke noe man verken kan se eller kjenne på kroppen, men det dårlige kolesterolet, LDL-kolesterol, er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. 

Altfor tilfeldig hvem som måles

I dag sier de nasjonale retningslinjene at leger kan vurdere kolesterolmåling etter fylte 40 år, mens vår kartlegging viser at blant de målte har nærmere halvparten både i aldersgruppen 20-29 og 30-39 år høyere kolesterolverdier enn anbefalt. I gruppen 30-39 år hadde igjen hele 66 prosent forhøyet LDL-kolesterol.

Vi ser mange 40-åringer med hjertesykdom som åpenbart har hatt et for høyt kolesterol opparbeidet fra tidlig voksen alder. Med et lite stikk i fingeren som 18-åring, og på nytt som 30-åring, ville vi kunne redusert tilfeller av hjerte- og karsykdom, gjennom endret kosthold og økt bevissthet om egen livsstil.

Måling av kolesterolverdier blir i dag kun gjort ved sterk mistanke om risiko gjennom symptomer, familiehistorikk eller om pasienten selv ber om det. Hvem som får vite sine kolesterolverdier er dermed altfor ofte overlatt til tilfeldighetene.

"Dårlig" kolesterol identifiserer de med risiko for hjerte- og karsykdom

Sammenhengen mellom LDL-kolesterol og hjerte- og karsykdom er sterk. Den er avhengig av både nivået av LDL-kolesterol og hvor lenge man faktisk har forhøyet LDL-kolesterol. Det er gunstig å holde det dårlige kolesterolet så lavt som mulig, så lenge som mulig. 

Det vil altså si at hvis du oppdager forhøyet LDL-kolesterol i tidlig alder, og gjør nødvendige livsstilsendringer, har du mindre risiko for hjerte- og karsykdom enn om du kommer i gang med tiltak når du er eldre. 

Et høyt kolesterol kan ofte utover arv, alder og kjønn forklares med ugunstig kosthold, lav fysisk aktivitet og tobakk. Et høyt inntak av mettet fett medfører økt totalkolesterol, LDL-kolesterol. Ved å bytte matvarer med et høyt innhold av mettet fett med umettet fett vil kolesterolet bli redusert.

Kan vi godta at altfor få får vite?

Enkelte vil mene at screening av kolesterolverdier er ressurskrevende for helsevesenet, samt at det i noen tilfeller kan gi økt grad av engstelse. Vi mener imidlertid at det er bedre å vite enn å ende opp med et hjerteinfarkt.

At vi i tidlig voksenalder får en økt bevissthet om egen helse, sunne valg og vaner i hverdagen, vil igjen spare oss for menneskelige lidelser og offentlig ressursbruk i helsevesenet i neste omgang.

Forebygging må bli den prioriterte behandlingen

Kolesterolkartleggen gjennomført av Mills og LHL føyer seg inn i rekken av flere undersøkelser som bekrefter at vår bevissthet om egen livsstil og kostholdsvaner i Norge ikke er friskmeldt. For mange unge voksne har for høyt kolesterol og mange av dem også LDL-kolesterol.

Vi mener derfor det er viktig med tidlig bevissthet om hvordan vi positivt kan påvirke vår egen helse, og å sette oss i stand til å gjøre rette kostholds- og livsstilsvalg. Det finnes bare positive bivirkninger med mer fysisk aktivitet og bedre kosthold. Første steg på veien er at flere vet sine verdier.

Forplikter oss til å jobbe for å redusere innholdet av mettet fett

Mills og LHL er derfor glad for å kunne samarbeide for å øke folks bevisstheter om egen helse, og valg i hverdag. Når vi vet at nordmenn spiser for mye mettet fett, at usunt kosthold etter tobakksrøyk tar flest liv i Norge hos personer under 70 år, er det naturlig med økt felles innsats.

Derfor har også matvarebransje, interesseorganisasjoner og helsemyndigheter i fellesskap signert en intensjonsavtale der vi alle forplikter oss til å jobbe for å redusere innholdet av mettet fett i produkter - og sammen bidra til atferdsendringer i befolkningen.

Forebyggende arbeid vil kreve litt mer av oss alle, men det vil på sikt kunne føre til at færre trenger medisinsk behandling, oppfølging og at flere kan få bedre liv.