Nasjonal helse- og samhandlingsplan: Vil ikke løse rehabiliteringsproblemene

Store utfordringer i sikte

Norge står overfor betydelige demografiske endringer i tiårene fremover. Aldringen av befolkningen er en av de største utfordringene helsevesenet nå møter, med en forventet økning i etterspørselen etter helsetjenester, spesielt innen omsorg for eldre og behandling av kroniske sykdommer. Dette legger et stort press på en allerede sterkt presset helsetjeneste, der ventetidene har økt de siste årene.

Samtidig står Norge overfor en betydelig mangel på kvalifisert helsepersonell, en situasjon som forventes å forverres i de kommende årene.

Mangel på helsepersonell og flere med behov for hjelp kan bety lengre ventelister, redusert tilgang på helsetjenester, og økt arbeidsbelastning for de som allerede jobber i sektoren. Dette utgjør en betydelig risiko for kvaliteten på helsetjenestene som tilbys og kan føre til at ikke alle får den hjelpen de trenger når de trenger den.

Helsetjenesten står ovenfor store utfordringer fremover, og LHL har vært svært opptatt av at planen fra regjeringen må sørger for kraftfulle grep for å sikre at helsetjenesten ikke kneler og at pasientene får riktig hjelp til riktig tid, sier Mari Larsen, generalsekretær i LHL.

Utfordringene anerkjennes

Da helse- og omsorgsministeren la frem planen var budskapet at planen tar sikte på å løse de utfordringene helsetjenesten nå skal møte. Dette skal skje gjennom bedre samhandling innen helsevesenet, styrket sykehusøkonomi, optimalisert bruk av tilgjengelig helsepersonell, forbedre utdannings- og karriereveier for helsepersonell og innføre nye teknologiske løsninger for å effektivisere helsetjenester.

Generalsekretæren i LHL uttrykker en blanding av anerkjennelse og bekymring i sin respons på planen.

LHL er glad for at regjeringen anerkjenner de utfordringene helsetjenesten står overfor, spesielt når det gjelder mangel på helsepersonell og behovet for bedre samhandling mellom tjenestenivåene, sier Larsen.

Men hun legger til at "planen tar viktige skritt i riktig retning, men at LHL vil fortsette å presse på for at ytterligere tiltak blir realisert og at det som nå foreslås faktisk innføres raskt og effektivt for å unngå en forverring av situasjonen.".

Her er regjeringens grep:

1. Stopp i effektiviseringskutt: Avslutning av praksisen der sykehusene kun får dekket 80 prosent av økte kostnader, noe som trolig gir en økning på 500 millioner kroner årlig til sykehusene.
2. Endring i rentemodell: Retur til statens innlånsrente for helseforetakenes lån, potensielt sparer sykehusene 200–300 millioner kroner årlig.
3. Reduksjon av egenkapitalkrav: Egenkapitalkravet for helseforetak reduseres fra 30 prosent til 10 prosent, dette letter veien for nye investeringer.
4. Prøveprosjekter for samhandling: Eksperimenter med nye organisasjonsformer, inkludert kombinerte stillinger mellom sykehus og kommuner.
5. Øke samhandlingen mellom sykehus og kommunalt helsevesen: Regjeringen vil etablere et varig tilskudd for rekruttering og samhandling.
6. Sikre tilgang til riktig kompetanse: For å bidra til dette, vil regjeringen blant annet gjøre et fagarbeiderløft, øke antallet LIS1-stillinger (turnustjeneste for leger) og gi spesialistgodkjenning til flere yrkesgrupper i helsetjenesten.
7. Digitalisering i mindre skala: En ny tilnærming til digitalisering, hvor storskalaprosjekter erstattes med mindre, mer håndterbare prosjekter for å fremme effektivitet og brukervennlighet. Inkludert å prøve ut ny teknologi, som kunstig intelligens, for å spare personell.
8. En god og tilgjengelig allmennlegetjeneste. En tilgjengelig allmennlegetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet bidrar til å forebygge sykdomsutvikling og behandling på riktig nivå og tilby bedre tjenester.

Sykehussektoren har de siste årene opplevd trange økonomiske rammer, som følge av mye investeringer og høy lønns- og prisvekst. Dette har gjort tjenesten mer presset, og det har vært gjennomført store innsparingsprosesser i helseforetakene.

Vi er optimistiske med tanke på regjeringens innsats for å styrke sykehusenes økonomi. Dette er kritiske områder som lenge har hatt behov for oppmerksomhet, og vi er glade for å se konkrete forslag som adresserer disse utfordringene, sier Larsen.

Bekymret for samhandlingen og rehabilitering

I regjeringens fremleggelse vektlegger Kjerkol at det er et stort behov for bedre samhandling, og at tiltakene om samhandlingsmodeller- og tilskudd vil kunne bidra til å bedre koblingen mellom sykehusene og kommunene.

Det er avgjørende at vi ser på helsevesenet som en helhet, der både primær- og spesialisthelsetjenesten fungerer sømløst sammen for å møte pasientenes behov. I dag faller for mange pasienter mellom to eller flere stoler. Regjeringen omtaler dette problemet med flotte ord, men jeg er redd de konkrete tiltakene ikke er kraftfulle nok for å få til en faktisk bedring, sier Mari Larsen, generalsekretær i LHL.

15. februar i år kom Riksrevisjonen med en knusende dom over deler av norsk rehabiliteringsinnsats. Det ble pekt på at nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tilnærmet samme konklusjon trakk det uavhengige konsulentselskapet KPMG da de på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019. Som interesseorganisasjon for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi og deres pårørende, har LHL samme erfaring.

LHL: Knusende rapport fra Riksrevisjonen om rehabilitering

Til NRK 10. november 2021 sa helseminister Ingvild Kjerkol at rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista, og regjeringspartiene har konsekvent vist til at alle svar på rehabiliteringsutfordringer skal gis i helse- og samhandlingsplanen.

https://www.nrk.no/rogaland/ingvild-kjerkol-vil-styrke-rehabilitering-1.15692065

Helsedirektoratet, KPMG og rehabiliterings-Norge, gjennom aktørnettverket for en nasjonal rehabiliteringsreform, har pekt på at det må til en nasjonal plan eller reform for å løse utfordringene på og styrke rehabiliteringsområdet.

Så sent som 15. februar i år kom en nedslående rapport fra Riksrevisjon om rehabiliteringstjenesten i Norge, der helse- og omsorgsdepartementet ble tildelt kritikk. Når man ser dagens plan, skulle man nesten tro regjeringen ikke har sett på rapporten de siste ukene, for de kommer ikke med konkrete tiltak for å løse riksrevisjonens kritikk.

– Helseministeren innfrir ikke tidligere signaler om å løfte rehabiliteringsområdet, og regjeringen leverer ikke i tråd med de forventninger de selv har skapt gjennom å vise til at planen skulle gi svar på utfordringene området har hatt i over flere tiår, sier Larsen i LHL.

Larsen er imidlertid fornøyd med at rehabilitering for første gang har fått plass i en slik plan.

Skal kjempe videre

Regjeringens plan skal nå sendes til Stortinget for behandling, der det må søkes et flertall for innholdet. LHL skal nå de neste ukene og månedene jobbe videre for å få til konkrete tiltak som vil gjøre livene til pasientgruppene organisasjonen representer bedre.

Vi kommer nå til å kjempe videre for flere konkrete tiltak, særlig må delen om rehabilitering bli mye bedre. Dette håper vi flertallet på Stortinget kan bidra til, avslutter Larsen.

Kilde

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/