Statsbudsjettet 2025: En halvhjertet helsesatsing

Denne saken belyser hvordan det foreslåtte statsbudsjettet for 2025 påvirker mange av kjerneområdene som LHL jobber med.  

Umiddelbart ser vi at det er flere gode satsninger som LHL har jobbet målrettet og strategisk mot over flere år. En gladsak og seier for våre medlemmer i årets budsjett er voksenvaksinasjonsprogrammet som nå skal rulles ut.

Dette er et viktig grep, som vil sørge for at eldre mennesker og personer med forhøyet risiko for alvorlig sykdom kan forhindre dette gjennom vaksine. Det er både god folkehelsepolitikk og et sosialt utjevnende tiltak, som LHL har jobbet lenge for å få på plass, sier generalsekretær Mari Larsen.

Voksenvaksinering er god folkehelse

LHL hadde håpet at regjeringen, ved å ta tak i et folkehelsetiltak som det vaksinasjon er, også hadde tatt innover seg folkehelse som helhet. Dessverre ser vi at øvrige tiltak for å fremme god folkehelse nok en gang ikke prioriteres.

LHL skulle helst sett flere strukturelle grep som for eksempel økte særavgifter på sukker, alkohol og tobakk, daglig fysisk aktivitet i skolen, sunn og gratis skolemat og momsfritak på frukt og grønt, sier Larsen.

Når vi redder flere må vi ta vare på flere

Å styrke rehabiliteringstilbudet gjennom en storstilt rehabiliteringsreform er en av de viktigste sakene LHL jobber for. Budsjettet inneholder ingen konkrete styrkingstiltak, til tross for at det er rapportert at det i dag er utilstrekkelig kapasitet og manglende koordinering på rehabiliteringsområdet.

LHL hadde håpet at statsbudsjettet for 2025 kunne være startskuddet for arbeidet med et løft for rehabiliteringsfeltet – et løft som alle vet er nødvendig, sier Larsen.

LHL stiller seg spørrende til hvordan dagens politiske grep skal sørge for en bærekraftig helsetjeneste over tid, når vi med sikkerhet vet at følgende to faktorer vil forsterke seg i årene fremover: helsepersonellmangel over hele landet kombinert med en aldrende befolkning med større behov for helsetjenester.

Nær 90 prosent av Norges sykdomsbyrde er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kan forebygges. Vi er nødt til å få ned behovet for behandling gjennom god primærforebygging og rehabilitering. Dette vil gi gevinster som langt overstiger kostnaden ved å gjennomføre et løft på dette området.

LHL er skuffet over at regjeringen ikke følger opp egne uttalte ambisjoner innen rehabilitering. I dag er tilbudet for dårlig og pasientene blir skadelidende. Vi kommer nå til å fortsette arbeidet med en rehabiliteringsreform med forsterket kraft, fortsetter Larsen.

LHL stiller seg også kritisk til at det fortsatt ikke iverksettes tiltak for å utdanne flere logopeder, en helt avgjørende yrkesgruppe for god rehabilitering for flere av LHLs medlemmer.

Inkludering på agendaen

LHL lanserte inkluderingsplakaten sammen med Sunnaasstiftelsen i august, og er glade for å se en betydelig satsning på inkludering i arbeidslivet med over 770 millioner bevilget til å få flere i arbeid.

Alt for lenge har vi snakket om at flere må i arbeid, og spurt hvordan vi får til det. Nå må vi lytte til hva de som skal, vil og kan inn i arbeidslivet svarer. De ti rådene i inkluderingsplakaten tar utgangspunkt i det og nå ser vi også at regjeringen følger etter. Dette er en kjempeviktig satsning, sier Larsen.

Sykehusene og helseforetakene får nye friske midler

De siste årene har vi sett en presset sykehussektor, og betydelig økning i ventetidene for behandling. LHL hadde derfor klare krav og forventinger til en betydelig forbedring av sykehusenes økonomi i 2025. I regjeringens budsjettforslag legges det opp til en økning på 5,5 milliarder kroner målt mot inngangen i 2024, noe som er den største økningen vi har sett siden 2008.

Her er det grunn til å minne om at regjeringens egen ambisjon er å sørge for en markant nedgang i ventetidene i løpet av 2024 og 2025. Utfordringene i sykehussektoren løses ikke med budsjettforslaget for 2025, men regjeringens økte satsing viser at vi går i riktig retning, sier Larsen.

Budsjettøkningen nå, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, er nødvendig om regjeringen skal nå sitt mål om reduserte ventetider og økt behandlingskapasitet. Selv etter at regjeringen lanserte sitt ventetidsløfte i mai i år, har ventetidene økt.

Dyrere å være syk, ikke dyrere å drikke alkohol

I budsjettet ligger det også inne en økning i egenandelstaket, utover prisstigningen, for helsehjelp innen en rekke tjenester som LHLs pasientgrupper er avhengige av. Paradokset er at avgiftsøkningen på alkohol og tobakk ligger på 3 prosent, mens økningen av egenandel er på 3,6 prosent.

Egenandeler rammer kronikere og andre syke. For andre år på rad blir det dyrere å være syk. Når særavgifter, som avgifter på alkohol og tobakk, økes med forventet prisstigning på 3 prosent, er det parakdoksalt at egenandeler for helsetjenester har en økning på 3,6 prosent.

Innen helsetjenesten står vi overfor store utfordringer i årene fremover. Vi får en aldrende befolkning, vi møter en bemanningskrise i helsetjenesten, og barn og unge blir mindre aktive og spiser mer usunt. LHL mener at det trengs det store og handlekraftige satsinger for bedre folkehelse, rehabilitering og omstilling av helsetjenesten om disse trendene skal håndteres.

Vi hadde store forventninger til budsjettet på vegne av våre medlemmer, men forventningene ble dessverre ikke innfridd. Budsjettet inneholder ikke de store og helhetlige satsningene som trengs for å sikre bærekraften i norsk helsetjeneste, sier Larsen.