LHL samarbeider med Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rådet for psykisk helse i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer.
Vårt mål er å redusere sykdomsbyrden og dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) i Norge. 74 prosent av alle dødsfall globalt skyldes ikke-smittsomme sykdommer. NCD-alliansen jobber for at det iverksettes tiltak som reduserer risikofaktorene knyttet til disse sykdommene og styrke livskvalitet i befolkningen.
NCD-alliansen samarbeider i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer (NCD - noncommunicable diseases).
NCD-alliansen representerer de store sykdomsgruppene innenfor definisjonen ikke-smittsomme sykdommer: diabetes, kreft, psykiske lidelser, kroniske lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Vi jobber for en bred og inkluderende folkehelsepolitikk, og et helhetlig syn på helse der fysisk og psykisk helse henger sammen.
NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL.
Perspektivmeldingen har pekt på store utfordringer for fremtiden, blant annet økende sosiale helseforskjeller og en aldrende befolkning med endret sykdomsbyrde. Det må bli en sterkere satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid hvis vi skal trygge bærekraften i fremtidens helsetjenester. På samme måte som innsats innen en rekke av bærekraftmålene påvirker folkehelsen (utdanning, arbeid m.m.), har risikofaktorer for sykdom og dårlig helse stor betydning for å oppnå bærekraftsmålene. Vi støtter en mer offensiv klimapolitikk, som anerkjenner den udiskutable sammenhengen mellom klima og helse. Tiltak for å løse klimakrisen må ta hensyn til folkehelse, fordeling og bærekraft.
Større sosiale forskjeller i samfunnet avspeiles i sosial ulikhet i helse. Vi vet at 110 700 barn (2021) vokser opp i vedvarende lavinntekt. Det tilsvarer 11,3 prosent av alle barn under 18 år.
Dette påvirker helse og risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenestene og tiltak innen helseområdet alene kan ikke utjevne sosiale forskjeller. Gode befolkningsrettede tiltak og strukturelle grep som sørger for utdanning, arbeid og inntekt og som gjør det enklere å ta gode valg i det daglige, er helt nødvendig for å gi likere mulighet for god helse.
Folkehelsearbeidet har tradisjonelt fokusert på somatisk sykdom og risikofaktorer knyttet til den fysiske helsen. Psykososiale faktorer er utslagsgivende for helsen vår. Mangel på sosial støtte, ensomhet og stress har en negativ effekt på livskvalitet og er risikofaktorer for dårlig helse. Det samme er erfaringer med vold, særlig vold i nære relasjoner. Kunnskap om psykososiale mekanismer må inkluderes når tiltak for å styrke folks mulighet til å leve gode liv utvikles.
Helseatferd og levevaner som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor innvirkning på de ikke-smittsomme sykdommene. Levevaner er ikke bare individuelle valg, men påvirkes i stor grad av de samfunnsmessige betingelsene. Vi kan ikke ta valg for folk, men samfunnet må legge til rette for gode levevaner. NCD-alliansen mener at det må arbeides systematisk med betingelsene for gode levevaner.
Folkehelseloven slår fast at alle sektorer må ta ansvar for befolkningens helse. Dette pålegger kommunene, fylkene og staten å jobbe tverrsektorielt med folkehelse. NCD-alliansen mener at folkehelse i større grad må inkluderes i politikkutformingen innenfor alle sektorer. De helsemessige konsekvensene og mulige fordelingseffekter av helse og livskvalitet må vurderes i alle tiltak.
Det er behov for bedre data om helseutviklingen, de faktorene som påvirker denne og effekten av tiltak. NCD-alliansen mener at Folkehelseinstituttet (FHI) og andre forskningsmiljøer må styrkes, og at Norge må bidra i den internasjonale kunnskapsutviklingen.
Sykdomsrelatert underernæring er et alvorlig og utbredt problem i Norge. Det er kraftig underprioritert både politisk og i helse- og omsorgstjenestene. Dagens frokostmøte samlet nøkkelpersoner for å rette søkelyset på tematikken og peke ut veien videre.
I 2021 var underernæring knyttet til flere dødsfall enn covid-19, og om lag 114 000 personer i Norge lider av sykdomsrelatert underernæring til enhver tid. Underernæring er et alvorlig, men likevel underprioritert samfunnsproblem som LHL nå løfter opp på regjeringens agenda.
I dag har LHL deltatt i stortingets høring om meldingen. Vi etterlyser ikke bare gode intensjoner, men snarlig iverksettelse av konkrete tiltak.
I dag la regjeringen frem sin folkehelsemelding, hvor utjevning av sosiale helseforskjeller er en rød tråd. Forventningene til innholdet var store, men utenom tiltakene på tobakksområdet ble få nye tiltak lagt på bordet. LHL er skuffet over forsiktigheten og manglende handlekraft.
Fredag denne uken kommer den nye Folkehelsemeldingen, som peker vei for regjeringens forebyggende helsearbeid. LHL mener regjeringen kan bevise at de prioriterer helsen til de mest sårbare ved å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunne produkter gjennom konkrete tiltak i meldingen.
Fredag 31. mars kommer regjeringens etterlengtede stortingsmelding om folkehelse. Dette er en mulighet for regjeringen å vise ambisjon og handlekraft gjennom konkrete tiltak på tobakk, som fortsatt utgjør en stor utfordring for folkehelsen.
NCD-alliansen håper finanskomiteen vil prioritere de tiltakene vi vet fungerer for bedre folkehelse.
