Seks myter om forkjølelse
Forkjølelsen er sannsynligvis den vanligste sykdommen i verden, og noe mange er plaget av i disse dager. Her er noen vanlige oppfatninger om forkjølelse som enten er direkte feil, eller som bare er ubekreftede antakelser.
Forkjølelse skyldes en virusinfeksjon i de øvre luftveiene. En rekke ulike virus kan forårsake forkjølelse, men de vanligste er av typen rhinovirus, spesielt om høsten. Symptomene kjenner alle til: sår hals, hoste og tett nese. Symptomene utløses trolig av at immunforsvaret reagerer, ikke av viruset i seg selv.
Det finnes ingen effektiv medisin mot selve forkjølelsen, men grundig håndvask betyr mye. Det er imidlertid ikke mangel på kreative ideer om hva som forebygger eller hva som forårsaker forkjølelse.
Med mindre man samtidig har en bakterieinfeksjon er det ingen grunn til å ta antibiotika mot forkjølelse.
Her er noen vanlige oppfatninger om forkjølelse som enten er direkte feil eller som bare er ubekreftede antakelser:
1. «Å fryse eller å gå med vått hår øker sjansen for å bli forkjølt»
Virus er årsaken til forkjølelse, ikke kulde. Selv om forkjølelse ofte oppstår om vinteren i Norge, skyldes ikke det at temperaturen i seg selv gir forkjølelse – eksponering for viruset er helt nødvendig. At folk er mer innendørs og i nærkontakt med andre er trolig den viktigste årsaken til at flere blir syke om vinteren. Noen forkjølelsesvirus forårsaker faktisk mest sykdom om sommeren, mens andre ikke er sesongbetonte.
Kulde kan riktignok gi symptomer som minner om forkjølelse. Når du puster inn kald luft, nedkjøles også luftveiene og det gir tørre slimhinner, noe som i teorien kan redusere beskyttelsen (1).
Det har likevel ikke vært bevist at man blir mer utsatt for forkjølelsessmitte av å bli nedkjølt eller for eksempel å gå ute med vått hår. Men å kle godt på seg om vinteren er noe vi selvsagt anbefaler!
2. «Influensa er bare en kraftig forkjølelse»
Influensa, en annen øvre luftveisinfeksjon, forårsakes av andre typer virus enn forkjølelse, og er mye mer alvorlig, selv om flere av symptomene er relativt like. En mild influensa kan imidlertid av og til bli diagnostisert som forkjølelse.
Verken antibiotika eller vitamin C fungerer mot forkjølelse.
3. «Penicillin hjelper mot forkjølelse og influensa»
Penicillin og andre antibiotika dreper eller hemmer bakterier, mens forkjølelse som nevnt forårsakes av virus. Med mindre man samtidig har en bakterieinfeksjon er det ingen grunn til å ta antibiotika mot forkjølelse. Det gjør mer skade enn nytte.
4. «C-vitaminer forebygger forkjølelse»
Mange sverger til C-vitamintilskudd daglig for å forebygge eller lindre forkjølelse. Konklusjonen av 70 års forskning på C-vitaminer mot forkjølelse er at dette ikke virker forebyggende for folk flest, selv ikke ved doser på så mye som 1 gram per dag (anbefalt daglig inntak er 75 milligram) (2).
C-vitaminer kan imidlertid forbedre forkjølelsesliknende symptomer hos maratonløpere, profesjonelle skiløpere og andre med et svært intenst daglig aktivitetsnivå.
C-vitamintilskudd kan redusere varigheten av forkjølelsessymptomene med i gjennomsnitt omtrent 12 timer hos voksne. Men da må man ta ett gram C-vitaminer hver eneste dag, noe som trolig ikke er å anbefale.
Å ta tilskudd etter at symptomene har startet ser ikke ut til å hjelpe (2).
5. «Lufta på fly øker sjansen for å bli forkjølt»
Mange opplever å få symptomer på forkjølelse etter lange flyturer. Det er lett å tro at det å sitte om bord med mange mennesker i et fly hvor lufta resirkuleres øker smitte, men ventilasjonen har trolig ikke skylden (3). Dersom noen nyser eller hoster i et fly, sprer ikke dråpene seg gjennom hele kabinen.
Den tørre lufta i flykabinen kan gi sår hals, men flyreiser er ikke forbundet med større risiko for forkjølelse enn andre transportmetoder.
Forkjølelsesvirus overføres i liten grad gjennom luften. Som regel overføres viruset fra hånd til hånd, og senere kontakt med nese eller øyne.
For influensa kan derimot smitte via luft være betydelig, men det har ikke vært rapportert utbrudd på fly på mange år (4).
Man kan avgi smitte i opptil to uker etter en forkjølelsesinfeksjon, og nøye håndvask betyr mye for å hindre smittespredning.
6. «Er man frisk, er man ikke lenger smittsom»
Siden symptomene på forkjølelse kommer fra immunforsvaret, og ikke viruset, kan man fortsatt være bærer av viruset uten å ha symptomer. Man kan avgi smitte i opptil to uker etter en forkjølelsesinfeksjon.
PS: Visste du at kyssing er derfor sjeldent en årsak til smitte av forkjølelse? Virus trives dårlig i spytt, så hos de aller fleste med forkjølelse kan man ikke oppdage virus i munnen. Forkjølelsesvirus kan derimot leve på hud i opptil to timer.
Kilder
- An Explanation for the Seasonality of Acute Upper Respiratory Tract Viral Infections. Acta Oto-laryngologica, 2002.
- Vitamin C for preventing and treating the common cold. The Cochrane Library, 2013.
- Aircraft Cabin Air Recirculation and Symptoms of the Common Cold. Journal of the American Medical Association, 2002.
- Transmission of infectious diseases during commercial air travel. The Lancet, 2005.