Alderspensjon i folketrygden

Hovedtrekkene i pensjonsordningen

Er du født mellom 54 0g 62 vil en del av pensjonsopptjeningen skje gjennom de nye reglene. Er du født i 63 eller senere vil all pensjonsopptjening skje etter nye regler.

• Det opptjenes pensjon på all pensjonsgivende inntekt frem til og med fylte 75 år.
• Det er et øvre opptjeningstak på folketrygdens grunnbeløp (G) ganger 7,1.
• Opptjening av pensjonspoeng er erstattet av en pensjonskonto.
• Pensjonsopptjeningen det enkelte år er 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt.
• Du kan opptjene pensjon fra og med året du fyller 13, til og med det året du fyller 75 år.
• Du kan på visse vilkår ta ut pensjon fra fylte 62 år. Du kan ta ut gradert pensjon.

For hvert år du venter med å ta ut pensjon blir den høyere. Du kan uten noen begrensning ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Hva blir så den årlige pensjonen?

Her begynner det å bli komplisert. Det innføres levealdersjustering og et delingstall som skal ta utgangspunkt i statistisk levealder for det årskullet man tilhører. For årskullene 54–62 vil delingstallet ha betydning for beregning av en del av pensjonen. For årskullene 63– vil delingstallet ha betydning for hele pensjonen.

Levealderjustering

Betyr at dersom du tar ut pensjon 65 år gammel, og forventet levealder for ditt årskull er 86 år, fordeles pensjonen på 21 år. Det betyr også at lenger du venter med å ta ut pensjon jo høyere blir den årlige pensjonen. Grunnen er at pensjonsutbetalingen da fordeles over færre år.

NB! Dette betyr ikke at du ikke får pensjon etter fylte 86 år.

Delingstallet

Det vil bli fastsatt et delingstall for hvert enkelt år fra 62–75 år. Delingstallet skal vise hvor lenge en i ditt årskull kan regne med å leve fra fylte 62 år, 63 år 64 år og frem til 75 år. Formulert på en litt annen måte. Hva er gjennomsnittlig levealder for ditt årskull når du er 62 år, 63 år osv?

Forholdstall

For årskullene 43–62 vil hele eller deler av pensjonen bli beregnet etter dagens regler, men justert med et forholdstall

Forholdstallet tar utgangspunkt statistisk forventet gjenstående levealder ved uttak av pensjon. Forholdstallet blir lavere for hvert år som går fra fylte 62. Lavere forholdstall betyr høyere pensjon.

Nye pensjonsregler for årskullene 1943–1953

Årskullene 1943–1953 får i hovedsak beregnet sin alderspensjon etter reglene som gjaldt frem til 2010 med noen justeringer. På visse vilkår kan pensjon tas ut fra fylte 62 år og pensjonsopptjeningen vil kunne fortsette frem til fylte 75 år. Alder for start av pensjonsopptjening senkes fra 17 år til 13 år. Begynte du å jobbe før fylte 17 år vil du dermed få med deg flere år med pensjonsopptjening enn etter dagens regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 232 816 kroner.

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Der er  ingen inntektsbegrensning ved siden av pensjonen. Du vil fortsatt opptjene pensjon på den pensjonsgivende inntekten du har ved siden av pensjonen. Men når ny og høyere pensjon skal beregnes, benyttes samme forholdstall som når du tok ut pensjon. Forholdstallet er basert på forventet gjenstående levealder for ditt årskull. Det betyr at pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Nye pensjonsregler for årskullene 1954–1962

Årskullene 1954–1962 vil få sin pensjon beregnet etter både nye og gamle regler. Rent teknisk gjøres dette ved at det først beregnes full pensjon etter begge ordningene. Så vil en forholdsmessig del av pensjonen komme fra ny og gammel ordning. Er du født i 1957 vil 4/10 deler av pensjonen bli beregnet etter nye regler og 6/10 deler etter gamle regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen for enslige på 194 192 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved fylte 62 år må være minst 232 816 kroner

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Tar du ikke ut pensjon når du fyller 62 år vil pensjonen øke for hvert år du venter med uttak.

Eksempel:

Du er født i 1960.

• Du tar ut pensjon 65 år gammel. Du har 40 opptjeningsår. Pensjon før beregning med forholdstall er 400 000 kroner. Forholdstallet når du er 65 år, 1,220. 
  Slik blir pensjonen: 400 000 : 1,220 = 327 869
• Du tar ut pensjon når du er 66 år. Forholdstallet er 1,164.
  Pensjon: 400 000 : 1,164 = 343 643.
• Du tar ut pensjon når du er 68 år. Forholdstallet er 1,052. 
  Pensjon: 400 000 : 1,052 = 380 228
• Du tar ut full pensjon men fortsetter å ha arbeidsinntekt. Pensjonen kan da øke dersom du ikke har 40 års opptjening og/eller inntekten er så høy at sluttpoengtallet blir høyere. Er du født etter 1953 og helt eller delvis får pensjonsopptjening etter ny ordning, opptjener du pensjon på inntekt du har etter at du har tatt ut alderspensjon.

Nye pensjonsregler for årskullene 1963 –

1963-kullet er første kullet som fullt ut får beregnet sin pensjon etter nye regler.

Du kan ta ut pensjon fra fylte 62 år dersom pensjonsopptjeningen minst tilsvarer den minstepensjonen du ville fått fra fylte 67 år. I dag er minstepensjonen (særskilt sats) for enslige født i 60 på 233 746 kroner. Det betyr at opptjente pensjonsrettigheter ved uttak fylte 62 år må være minst 233 746 kroner.

Har du ikke høy nok pensjonsopptjening ved 62 år, vil du allikevel kunne ta ut gradert pensjon, dersom den pensjonen du har opptjent og den du vil opptjene ved fortsatt å jobbe, til sammen vil sikre en pensjon som ikke er lavere enn minstepensjonen ved fylte 67 år.

Tar du ikke ut pensjon når du fyller 62 år vil pensjonen øke for hvert år du venter med uttak.

Eksempel:

Du har gjennom ditt yrkesaktive liv tjent totalt 210 G som det skal beregnes pensjon av. Da blir pensjonsbeholdningen din: 210 x 124 028 x 18,1 % =  4 714 304 kroner.

Er delingstallet 17 når du tar ut pensjonen, blir årlig pensjon: 277 312 kroner.