Transport
Grunnstønad til transport er en skattefri trygdeytelse som kan gis til personer som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonshemming har ekstrautgifter til transport.
Ekstrautgifter til transport vil som regel ha sammenheng med at du på grunn av din helsesituasjon ikke lenger klarer å benytte offentlige transportmidler. Du bruker derfor isteden egen bil eller drosje. Når ditt lokale NAV kontor skal ta stilling til om du har tilstrekkelig høye ekstrautgifter, vil de sammenligne transportutgiftene du hadde tidligere med utgiftene du har nå.
Finn ditt NAV-kontor (nav.no)
Brukte du for eksempel også tidligere egen bil vil det kunne bety at du ikke har særlige ekstrautgifter. Kjøring til lege, sykehus og fysioterapeut dekkes etter egne regler og skal derfor ikke tas med som en aktuell transportutgift.
Grunnstønad til transport gis ikke dersom vilkårene først ble oppfylt etter at du fylte 70 år.
Les mer om grunnstønad på nav.no
Den fylkeskommunale transportordningen for funksjonshemmede
Alle fylkene har en egen transportordning for funksjonshemmede. Denne kalles Tilrettelagt Transport (TT). Vilkårene for å få TT og antall reiser vil variere fra fylke til fylke.
Et TT-kort dekker et bestemt antall reiser med drosje eller spesialbil. Du må søke om TT-kort i din kommune. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om ordningen og gi veiledning om hvordan det søkes om TT-kort.
Her er noen eksempler:
- I Oslo er det krav om at du er ute av stand til å benytte T-bane, trikk eller buss på egen hånd, eller til å ta deg fram til holdeplass. Er du under 67 år kan du få 150 fritidsreiser til bruk innenfor kommunen. Er du over 67 år er hovedregelen at du får 70 reiser. Egenandel er 53 kroner. Mer om TT i Oslo kommune
- I Vestland er det krav om du på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse har varig nedsatt mobilitet slik at du ikke kan benytte deg av det offentlige transporttilbudet. Ordinær kvote er 5 800 kroner.
Se også nasjonal transportplan 2010-2019 om tilrettelagt transport.
Dekning av transportutgifter i forbindelse med undersøkelse og behandling
1. oktober kom det nye regler om dekning av reiseutgifter i forbindelse med helsehjelp.
Den viktigste endringen er at er reisen kortere enn 300 km en vei, dekkes reiseutgiftene med 3,00 kroner per km. Dette gjøres uavhengig av hvilket transportmiddel som benyttes. Et unntak gjelder når det benyttes passasjerbåt eller hurtigrute. Da dekkes kostnaden ved bruk av båt.
Bompenger, parkering, piggdekkavgift, fergeavgift, dekkes kun ved øyeblikkelig hjelp, når behandler attesterer på at pasienten av helsemessige grunner må bruke bil eller pasientreisekontor eller andre med myndighet attesterer at manglende rutetransport gjør det nødvendig med bruk av bil.
Er avstanden fra oppholdsstedet til behandlingsstedet mindre enn 10 km, eller det kan benyttes lokal minstetakst eller enhetstakst, dekkes ikke reiseutgiftene. Men her er det gjort unntak ved øyeblikkelig hjelp og når behandler attesterer på at det er nødvendig for pasienten å bruke drosje eller bil.
Det innføres også en elektronisk selvbetjeningsløsning gjennom www.helsenorge.no. Når denne brukes er det ikke nødvendig å legge med oppmøtebekreftelse. Denne innhentes av Pasientreiser.
Pasienter som på grunn av sin helsetilstand på bruke bil eller drosje får dekket faktiske utgifter. Ved bruk av bil betyr det også dekning av bompenger m.m.
Mer informasjon og skjema finner du på helsenorge.no
Parkeringstillatelse for forflytningshemmede
Er du på grunn av hjerte- eller lungesykdom avhengig av å bruke bil og samtidig har et særlig behov for lettelse i parkering, kan du søke kommunen om å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
Parkeringstillatelsen gir rett til å parkere gratis på offentlige parkeringsplasser som er avsatt til de med slik tillatelse. Du vil også kunne stå gratis på alle offentlige parkeringsplasser som er avgiftsbelagt. Tillatelsen gir også rett til gratis passering gjennom byer som har bomring. I tillegg vil de med parkeringstillatelse slippe å betale piggdekkavgift.
Det er et krav for å få parkeringstillatelse at du har dårlig bevegelsesevne. Kommunene praktiserer ulike grenser for hvor dårlig gangevnen må være for å få parkeringstillatelsen. Men er bevegelsesevnen slik at du uten større problemer kan benytte de vanlige parkeringsplassene, vil du ikke få parkeringstillatelse.
I søknaden er det viktig få frem hvorfor du har behov for parkeringstillatelse. Du må overbevise kommunen om at du har behov for den parkeringslettelsen som parkeringstillatelsen medfører. Du må forklare hvor du har behov for å parkere og hvordan parkeringsforholdene er på disse stedene. Hvilke praktiske konsekvenser får det for deg at du må benytte de vanlige parkeringsplassene?
Januar 2017 kom det ny forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Den gjelder også for de som fikk innvilget parkeringstillatelse etter den gamle forskriften. Det er ikke store endringer. Men en endring er viktig. Nemlig hvor lenge du kan stå på en offentlig parkeringsplass uten å betale.
Se ny forskrift: Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
Pasientombud
Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet holder også kurs om rettigheter. I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.
Atle Larsen
22 79 90 10Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.