Illustrasjon av statistikk med kurver og baner, med logoer til FHI og Vestre Viken HF — Foto: Martin Martz, Unsplash

RegTool AFNOR

Registerbasert verktøy for forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer i Norge

Prosjektet RegTool AFNOR skal undersøke om et registerbasert verktøy for hjerneslagrisiko kan veilede og forbedre kliniske beslutninger for slagforebygging hos pasienter med atrieflimmer.

RegTool AFNOR springer ut av the Norwegian Atrial Fibrillation Research Network (afib.no-nettverket), og inkluderer flere forskermiljøer.

LHL deltar i prosjektet som brukerorganisasjon, med to prosjektdeltakere, i tillegg til brukermedvirkere.

Les mer

Atrieflimmer har økt risiko for hjerneslag

Banebrytende norsk studie: Pasienter med atrieflimmer (hjerteflimmer) har to og en halv gang høyere risiko for å få hjerneslag, sammenlignet med pasienter uten atrieflimmer. Det er første gang pasienter med atrieflimmer og intermediær risiko (kun en risikofaktor, som for eksempel høyt blodtrykk, eller eksempelvis friske 65-åringer) har blitt sammenliknet med pasienter uten atrieflimmer.

Forhøyet blodtrykk kan disponere for framtidig atrieflimmer

Forhøyet blodtrykk tidlig i livet kan disponere for atrieflimmer (hjerteflimmer) senere i livet.

Atrieflimmer og hjerneslag

Den store oppmerksomheten rundt atrieflimmer skyldes ikke så mye tilstanden i seg selv, men mer de alvorlige komplikasjonene som kan forekomme som en følge av flimmer. Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, og mange går rundt med atrieflimmer uten å vite om det.

Prosjektet startet 1. mars 2020 og avsluttes 31. desember 2030.

RegTool AFNOR bygger på det etablerte samarbeidet mellom Bærum sykehus, Vestre Viken HF, og Folkehelseinstituttet. RegTool AFNOR springer ut av the Norwegian Atrial Fibrillation Research Network (afib.no-nettverket), og inkluderer forskere fra Universitetet i Bergen (UiB), NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Oslo universitetssykehus HF (OUS), Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Københavns Universitet. Prosjektet skal samarbeide med flere relevante aktører.

Folkehelseinstituttet (FHI) er ansvarlig for prosjektet, som prosjekteier og prosjektansvarlig. Prosjektleder er Inger Kristine Holtermann Ariansen fra FHI.

LHL er brukerorganisasjon, med to prosjektdeltakere:
Mona Seljevoll Tjordal.
Marita Lysstad Bjerke.

Forskningsrådet støtter prosjektet med nesten 12,5 millioner kroner.

Bakgrunn

Atrieflimmer er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Behandling med antikoagulasjon (’blodfortynnende legemidler’) reduserer risikoen betydelig, men kan også føre til blødningskomplikasjoner. Kliniske retningslinjer anbefaler å balansere risikoen for hjerneslag mot risikoen for blødning ved valg av blodfortynnende behandling eller ikke. Det er en utfordring for leger å holde oversikt over hvordan risiko for hjerneslag endres over tid.

Mål

Prosjektet har som mål å identifisere angrepspunkter og bedre verktøy for mer effektiv, presis og persontilpasset forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer. Prosjektet vil benytte anonymt sammenstilte helsedata fra en rekke ulike nasjonale registre. Her vil vi beregne individuell risiko for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, samt hvordan denne endres dynamisk over tid. Prosjektet vil studere om det er særlige særtrekk ved enkelte pasientforløp som ender i sykehusinnleggelser for hjerneslag hos atrieflimmerpasienter. På denne måten håper vi å identifisere forløp med potensiale for bedre forebygging. Vi vil videre undersøke ulikhet i bruk av helsetjenester blant atrieflimmerpasienter, for å identifisere grupper som kan ha behov for mer målrettede forebyggende tiltak. Og til slutt vil vi undersøke om et registerbasert verktøy for hjerneslagrisiko kan ha potensiale for å veilede og forbedre kliniske beslutninger for slagforebygging hos pasienter med atrieflimmer.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen epidemiologi, statistikk og helseøkonomi og samarbeidsaktører som skal bruke kunnskapen, fra pasientorganisasjoner til allmennpraktikere. Et langsiktig mål for prosjektet er å kunne bidra til innovative registerbaserte verktøy som kan brukes som beslutningsstøtte av allmennpraktikere innenfor rammene av eksisterende elektronisk pasientjournal. Det vil også utforskes hvorvidt pasienter selv kan ha nytte av tilgang til slik informasjon.