Bekymring eller problemløsning?

Helt normale reaksjoner etter unormalt store påkjenninger 

Foredrag av Therese Brask-Rustad
Psykologspesialist ved Drammen psykiatriske senter, klinikk for psykisk helse og rus.

Det er noe godt med å høre det; vi er normale! Selv om vi skulle ønske vi orket mer, at konsentrasjonen var på topp til enhver tid og at vi ikke, midt i et resonnement, måtte stoppe og... hva var det jeg skulle si nå?

For som Therese Brask-Rustad påpeker så er det helt normalt å ha reaksjoner etter å ha vært gjennom traumatiske opplevelser. Enten det er etter krig, misbruk eller, som for oss, alvorlig sykdom. Dette må tas på alvor mener hun.  

Men hvorfor skal man ha fokus på psykologien når det er snakk om en rent fysisk sykdom? Dette er et tema man har blitt mer og mer opptatt av de senere årene, forteller Brask-Rustad, fordi man ser at det er en uløselig kobling mellom kropp og sinn. Man har oppdaget at man får bedre resultater i behandlingen dersom man legger vekt på begge deler.

I en akutt medisinsk krise er helsepersonellet opptatt av å redde liv - heldigvis. Men så, når man er reddet og kan reise hjem, skal man leve videre med de erfaringene man har hatt, forhåpentligvis i mange mange år.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

En posttraumatisk stresslidelse er en reaksjon som vanlige mennesker får når det oppstår helt uvanlige belastninger, og det å være i livsfare er en så stor påkjenning at mange får slike psykiske etterreaksjoner, påpeker Brask-Rustad. "Innen medisinen blir man jo selvfølgelig opptatt av å berge livet til folk, det er det som står i fokus. Men så blir man jo skrevet ut og kommer hjem, og så sitter man veldig ofte alene med alle sine psykiske reaksjoner. Alle grublingene, all bekymringen, alle tankene sine." Sier Brask-Rustad. For alvorlig sykdom påvirker også mental helse. Spørsmålet er da hvordan man kan fremme mestring og helse til tross for sykdom, påpeker hun, for "...veldig mange skal jo leve i mange mange tiår etter at de har vært alvorlig syke. Og det er om å gjøre å ha så god livskvalitet i disse årene som mulig!"

Grubling eller problemløsning?

Noe hun var særlig opptatt av er forskjellen på å gruble på den ene siden og å drive med problemløsning på den andre. For det å stille seg selv spørsmål som man ikke kan får svar på, tømmer bare energikontoen uten å bidra med påfyll.

Men tanker kan ikke kontrolleres, de er hele tiden preget av livet vi lever. De fleste glir forbi, men tanker som har spesiell mening eller oppleves som truende, legger vi mer merke til, og de plager oss mer. Det betyr også at de ubehagelige følelsene vi få når vi tenker på dette, igjen påvirker disse tankene. Litt som at: "Når jeg tenker på dette blir jeg redd, altså må det være farlig." Og vi reagerer på vonde tanker med bekymring eller grubling. Ubehagelige ukontrollerbare reaksjoner kan igjen gjøre oss redde for å miste kontrollen på tanker og forestillinger. Så redde at vi kan få angst for å gå fra forstanden.

Noen tips

Så hvordan kan man da forholde seg til de stressreaksjonene man har? Den dårlige konsentrasjonen, slitenheten, de ubehagelige tankene? Kan vi stoppe grubling og bekymring?

Tanker er som hagl og vi kan ikke gjøre noe for å stoppe uværet. Men vi kan velge hvordan vi forholdet oss til det, sier Therese Brask-Rustad. Vi kan velge å la oss piske og gjennombløtes av stormen, eller vi kan trekke under tak og heller bare følge litt med på uværet mens vi er opptatt av andre aktiviteter samtidig. Vi kan fortsatt se veien gjennom bilruten, forbi regnet og vindusviskere som går frem og tilbake. Men vi velger hva vi fokusere på, hva er nyttig for oss hvis vi ønsker å komme oss fremover.

Kan vi utsette bekymringene? Spør hun. Hvor effektive er vi til å løse problemer hvis vi tenker på det hele dagen mens vi egentlig gjør noe annet? Kan vi i stedet bli enige med oss selv å sette av litt tid til mer konstruktiv problemløsning?

Hun foreslår også at vi kan legge merke til egne tanker og følelser. Følge med på når man driver med bekymring uten plan for å løse problemet, eller grubler over spørsmål det ikke er mulig å finne svar på.

Et annet råd er å velge aktiviteter som man liker så godt at de kan gi små friminutt fra vonde tanker og smerter. Man kan også forsøke å stoppe eller fjerne tanker som fører til at den ubehagelige tanken blir sterkere.

Hvis det stadig er for mye, må man kanskje prioritere, sier Brask-Rustad. Hva er viktigst og hva kan man legge til side? Og hun understreker betydningen av å lage gode hverdagsplaner. Å fordele planer jevnt utover dagene, så det blir lettere å unngå å bli helt utslitt. Velg å gjøre ting som gir deg en følelse av mestring, sosialt felleskap og mening oppfordrer hun.

Tilbud om samtale til alle?

Det er tankevekkende å høre på henne, for jo flere man blir kjent med, desto vanligere viser det seg å være å ha utfordringer som minner om dem Brask-Rustad beskriver. Her oppstår allikevel en dobbelthet, for det finnes ingen større gave enn det å motta levende vev fra et annet menneske. Alle transplanterte er usigelig takknemlige for den gaven de har fått. Men det er ikke alltid like lett å ha fokus på gleden over den nye helsa, hvis hodet har nok med å håndtere alt som har skjedd. Vi lever i verdens rikeste land og har fått verdens dyreste behandling - kanskje skulle vi vurdere å gi også psykologhjelp til de som trenger det, så alle kan nyte det nye livet fullt ut?