Forskning: Fatigue etter lungetransplantasjon
Anna Forsberg ved Lund Universitet og hennes kollegaer i det svenske transplantasjonsmiljøet har sett på det står til med de lungetransplanterte.
Ved sykdom som er så alvorlig at man trenger en transplantasjon, så er prioriteringen klar - overlevelse. Det er først etterpå, når man kan reise hjem med det nye organet innabords, at man får muligheten til å kjenne på hva dette betyr for akkurat deg.
Det er bedre å være rik og frisk, enn syk og fattig
Det har på flere områder de senere årene blitt stadig mer fokus på livet etterpå. Etter kreften, etter krisen - når man har overlevd. Boka «Kreftoverlevere» er et godt eksempel, hvor man har samlet kunnskap om hvordan det å ha vært gjennom en kreftbehandling påvirker livet. Og det er nettopp her, på kreft-feltet, at man har klart å sette fokus på fatigue, denne vedvarende tilstanden av utmattelse som ikke går over når man hviler. Mange beskriver fatigue som den følelsen av kraftløshet man kan oppleve når man er syk.
Men hvordan står det til med fatigue hos transplanterte?
Dette er undersøkt blant mottakere av andre organer, og da særlig lever. Levertransplanterte er, heldigvis, mindre slitne etter transplantasjonen enn de var på forhånd, men en betydelig andel har allikevel høyt nivå av fatigue to år etter inngrepet. Forekomsten varierte noe etter årsaken til transplantasjonen. Men det viktigste funnet, og som gjør dette så viktig å forske på, er at fatigue påvirker det daglige funksjonsnivået og den helserelaterte livskvaliteten.
Svensk forskning på lungetransplanterte
Derfor ønsket professor Anna Forsberg ved Lund Universitet og hennes kollegaer i det svenske transplantasjonsmiljøet, å undersøke hvordan det sto til med de lungetransplanterte. Man ville også kikke på hvordan forholdet var mellom fatigue og andre krevende symptomer som tungpust, søvnproblemer, smerter og nedsatt appetitt, i tillegg til psykisk og transplantasjonsspesifikt velvære.
Resultater
Totalt deltok 117 lungetransplanterte i studien, som hadde vært transplantert i ett til fem år. Av disse hadde hele 56 prosent enten høyt nivå, eller alvorlig grad av, fatigue. Når det gjelder generell fatigue, viste det seg at alder og kjønn ikke spilte noen rolle. Derimot var det litt høyere forekomst av mental fatigue hos kvinner.
Den viktigste faktoren så ut til å være generelt psykisk velvære. Altså så man i analysene at jo lavere nivå av psykisk velvære, desto høyere nivå av fatigue. Det var også en klar sammenheng mellom tungpust og fatigue. Tungpust påvirket alle de fem dimensjonene av fatigue som ble undersøkt; både generell fatigue, fysisk fatigue, redusert aktivitet, redusert motivasjon og mental fatigue. Det var også sterk sammenheng mellom søvnproblemer, dårlig appetitt og fatigue. Derimot var, tankevekkende nok, sammenhengen mellom smerter og fatigue ikke like tydelig.
Man fant ingen sammenheng mellom fatigue og disse faktorene: tid på respirator, tid på overvåkningsavdeling, lengde på innleggelse eller antall avstøtninger.
Men hva så?
Forsberg et.al viser at fatigue er et vanlig problem også etter lungetransplantasjon, og at lavt psykisk velvære er en sterk faktor som er med på å bidra til fatigue.
Et 12 ukers rehabiliteringsprogram har vist seg å være effektivt etter levertransplantasjon. Det samme ser man når man går gjennom fatiguebehandling hos personer med kreft, nemlig at en kombinasjon av trening og ulike mentale strategier, er det mest effektive. Medikamentell behandling og undervisning er ikke tilstrekkelig. Det er også slik at lungetransplanterte som oppga at de ikke var i stand til å jobbe, skåret høyere på alle dimensjonene av fatigue, enn de som i en eller annen grad var i jobb. Forskerne mener derfor at det er sannsynlig at det å redusere fatigue vil kunne øke arbeidskapasiteten.
Forsberg et.al argumenterer for et økt fokus på fatigue etter lungetransplantasjon, både for å diagnostisere, men også for å sette inn tiltak.