Astma er en sykdom i luftveiene med:
Astma er en sykdom som forandrer seg gjennom livet. Derfor er det viktig å tilpasse medisinen etter symptomene og plagene.
Den kroniske betennelsen gjør slimhinnene ekstra følsomme for ulik ytre påvirkning. Hvor sterk betennelsen i luftveiene er, varierer også over tid. Hvis du får astmaanfall, vil betennelsen forsterke seg slik at luftveiene blir enda mer overfølsomme i en periode etterpå. Da oppstår det lett nye anfall. Derfor er det viktig å bryte en slik vond sirkel ved hjelp av korrekt behandling og andre tiltak.
Lungespesialist Olav Kåre Refvem om astma. Hva er det? Hvordan behandle og hvordan leve best mulig med astma.
Den hyppigste kroniske sykdommen hos barn. Ca 5 % av den voksne befolkningen har astma.
For å gi råd om best mulig behandling trenger vi å stille deg noen spørsmål.
Årsakene til astma er komplekse og er et samspill av arv og ulike miljøfaktorer.
Mange ulike faktorer er foreslått som mulige årsaker, men det har så langt ikke vært mulig å konkludere med hva som er viktigst. I Norge er for eksempel astma like vanlig i byene som på landet. For at astma skal utvikle seg, må det være et samspill mellom gener og miljøfaktorer.
Det kan være støv i lufta, tobakksrøyk, spesielle lukter, kulde eller allergifremkallende stoffer fra pollen og pelsdyr.
Ofte er det flere tilfeller av astma i samme familie, man har da arvelig astma. Mer enn 120 ulike gener påvirker utvikling av astma og variasjonen av gener kan også påvirke effekten av astmamedisiner.
Før pubertetsalder er det nesten to ganger høyere forekomst av astma hos gutter enn jenter, mens det deretter er vanligst hos kvinner. Selv om guttene kan bli forbigående bedre av sykdommen, kan de ofte oppleve tilbakefall i voksen alder.
Fordi astmaforekomsten har økt i takt med overvekt og fedme, mener man den kan være en kobling her. Selv om studier så lang ikke gir grunnlag for endelig konklusjon, tror man at fedme kan øke betennelsesreaksjonen i slimhinnen i luftveiene.
Studier så langt kan tyde på en sammenheng mellom inntak av "fast food" og økt risiko for astma og allergi. Årsaken kan være knyttet til høyt innhold av mettet fett, transfett, salt, karbohydrater og konserveringsmidler.
Tobakksrøyk øker risikoen for luftveisinfeksjoner, noe som igjen kan gi astmaliknende plager. Derfor er det viktig at barn ikke utsettes for passiv røyking. Røyking hos gravide øker risikoen for astma hos barnet.
Det ser også ut til at fuktige boliger øker risikoen for astmaplager, men hva som er den utløsende faktoren, er usikkert.
Hard fysisk trening i pollensesongen, og i sterkt forurensede områder, kan øke risikoen.
Forurenset uteluft kan føre til luftveissykdommer
Enkelte yrker er særlig utsatt for astma. Det gjelder blant annet bakere, billakkerere, sveisere, frisører, industri- og jordbruksarbeidere. Økt risiko har også personer som jobber innen rengjøring, fiske- og skalldyrsindustrien og på arbeidsplasser hvor man kommer i kontakt med gasser og kjemikalier.
Luftveiene kan reagere og snøre seg sammen hvis de blir påvirket av en eller flere av følgende faktorer:
Hva som gir mest plager varierer fra person til person, men tung pust vil alltid være mest fremtredende. Pusten kan være normal mellom episoder med forverring.
Astma er en sykdom som kan svinge fra dag til dag, og fra uke til uke. Dette gjør også at det kan være vanskelig å stille diagnosen. Noen har bare milde astmasymptomer og merker lite til sykdommen i det daglige. Andre sliter med alvorlige astmaproblemer og en sykdom som preger hverdagen.
Mange er bekymret for at astmaen skal bli verre når de blir eldre. Symptomene vil imidlertid vanligvis forbli de samme med riktig behandling. Men tilstanden kan variere noe med årene. Vanligvis vil det ikke være så svingende forløp av astma når men blir voksen.
Astma er vanligvis ikke livstruende, men du bør ta sykdommen alvorlig.
Mange ungdommer vokser av seg astmasymptomene, men de kan ofte dukke opp igjen i voksen alder.
Når du har astma må du ha ekstra tett oppfølging av legen under svangerskapet, både når det gjelder symptomer, riktig bruk av inhalator og lungefunksjon
Under et astmaanfall hovner slimhinnene opp og det danner seg mer slim enn normalt. Bildet viser et normalt luftrør (bronkie) (øverst) og et luftrør under et astmaanfall (nederst).
En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen er spirometri.
Ved vanlig, enkel spirometri måler legen hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan.
Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon.
Astma kan behandles, men ikke kureres. Målet med behandlingen er derfor å oppnå og opprettholde kontroll samt redusere risiko for forverring av sykdommen.
Sykdommen er individuell og vil derfor arte seg forskjellig hos den enkelte. Derfor er det svært viktig å få sin egen tilpassede medisinske behandling.
De siste årene har det kommet en rekke nye medisiner som vanligvis kan holde sykdommen i sjakk dersom de brukes på riktig måte. Behandlingen ved astma gis vanligvis i form av spray, pulver, tabletter og væske til bruk på forstøverapparat og ofte i en kombinasjon av disse. Sjeldnere kan det også gis sprøyter eller infusjonsvæske som tilleggsbehandling.
Det finnes flere typer astmamedisiner:
Hurtigvirkende beta2-agonister gir rask bedring. De brukes ved forverrelser som kommer raskt, som ved anstrengelser. Eksempler på denne typen medisiner er Airomir® og Ventoline®.
Anfallsforebyggende medisin er langtidsvirkende beta2-agonister som f.eks. Onbrez® , Oxis® og Serevent®.
Siden astma er en betennelsestilstand eller irritasjon i luftveiene, er det viktig å behandle selve betennelsen. Det gjøres ved regelmessig bruk av betennelsesdempende medisiner som pustes inn, som kortison til inhalasjon. Over tid vil de fleste imidlertid bruke langtidsvirkende beta2-agonister, som Oxis® eller Serevent®, i kombinasjon med et kortisonpreparat, som for eksempel Pulmicort®, Flutide® eller Alvesco®. Dette er en vedlikeholdsbehandling for å holde symptomene under kontroll. I de fleste tilfellene fins disse medisinene som kombinasjon av både langtidsvirkende beta2-agonist og kortisonpreparat i samme inhalator. Eksempler er Symbicort®, Seretide®, Inuxair® og Relvar®
Medisinen løsner kramper i luftveiene og skal tas 3–4 ganger daglig. Den virker etter ca.15 minutter og har en varighet på 4–6 timer. Innenfor gruppen hurtigvirkende antikolinergika kan du velge mellom Atrovent® og Ipraxa®.
Egenbehandlingsplan
De aller fleste som har astma og spesielt de som er nydiagnostisert eller har en variabel astma, bør få et skriftlig skjema/plan fra legen som inneholder:
Skjemaet må være så detaljert at det ikke er noen tvil om hvilke doser som skal tas. Det må også stå hva man skal gjøre hvis behandlingen ikke virker. På denne måten kan man lettere mestre endringene i sykdommen på egen hånd uten å oppsøke lege.
Nyere medisiner åpner for mange ulike tilnærminger til egenbehandling. Det viktigste er at du vet hva du skal gjøre når behovet for å endre medisineringen oppstår.
Spør legen din om en behandlingsplan ved neste kontroll.
Last ned eksempel på egenbehandlingsplan for astma her (PDF)
PEF-måling kan brukes til å vurdere tilstanden i forbindelse med innstilling av medisin og i forbindelse med forverringer/variasjoner. PEF er en veldig enkel målemetode ved astma, der man puster kraftig ut gjennom et rør og måler topphastigheten på utpusten fra lungene.
Vanligvis gir PEF et godt mål for hvor god eller dårlig astmaen er på tidspunktet for målingen. Men den måler bare starthastigheten, og ikke hva som skjer i resten av pusteforløpet. Noen ganger vil man da bruke en full spirometri for å måle FEV1 (hvor mye luft du klarer å puste ut i løpet av det første sekundet) som gir et enda bedre mål for hvor åpne luftveiene er gjennom resten av pusteforløpet.
I praksis er det derfor mulig å ha både normal PEF og samtidig følelse av å være tett i brystet. Vanligvis vil PEF være et godt nok mål for de fleste med astma.
Her kan du skrive ut LHLs skjema for pef-registrering (pdf)
Les mer om PEF-måling – Norsk Helseinformatikk
De vanligste bivirkninger er hjertebank og urofølelse, særlig ved bruk av høyere doser. Noen kan bli hese, men det går vanligvis over når du reduserer doseringen eller skifter preparat. Skjelving på hendene og muskelkramper er vanlige bivirkninger i tidlig fase av behandlingen, og ved høye doser av beta-2-agonister.
Les mer om beta-2-agonister (Store norske leksikon)
Soppvekst i svelget kan være en plagsom bivirkning hos enkelte, men plagene blir vanligvis bedre ved bruk av et flytende soppmiddel som skal virke lokalt i munnhulen. Soppvekst kan forebygges ved å skylle munnen etter å ha inhalert medisinen.
Å lære mest mulig om astma kan gjøre det lettere å få god kontroll på sykdommen. I tillegg til medisiner, er det viktig at du lærer å kjenne hvordan sykdommen arter seg for deg, slik at du vet hva som forverrer astmaen.
Det kan være støv i lufta, tobakksrøyk, spesielle lukter, kulde eller allergifremkallende stoffer fra pollen og pelsdyr. I størst mulig grad må du prøve å unngå det du reagerer på.
I enkelte yrker er man ekstra utsatt. I slike tilfeller kan det være aktuelt med omskolering eller attføring.
Stump røyken hvis du røyker. Røyking motvirker effekten av astmamedisin!
Når du puster inn, oppvarmes luften som trekkes inn. Den varmen som trengs til oppvarmingen tas fra slimhinnen, som dermed avkjøles. Dette varmetapet kan hos personer med astma virke irriterende og utløse astmasymptomer. Kulde kan du takle ved å unngå å gå ut på de kaldeste vinterdagene eller ved å bruke kuldemaske.
Les mer om astma og kulde
Ved anstrengelse avkjøles også slimhinnen fordi mye luft skal varmes opp. Anstrengelse i kulde kan forverre plagene. Hvis du trener og lett får astmareaksjoner ved trening, er det viktig å varme opp godt på forhånd, og i tillegg bruke kuldemaske om vinteren. Trening er uansett viktig for å styrke lunger og hjerte.
Store psykiske påkjenninger, depresjoner eller angst kan forverre en astma.
Dette gjelder blant annet giktmedisiner, acetylsalisylsyre og betablokkere. Noen reagerer på disse medisinene, andre ikke.
Noen får astmareaksjoner når de spiser bestemte matvarer. Det kan skyldes matvareallergi, eller det kan skyldes såkalt kryssallergi mellom matvarer og pollen. Epler inneholder for eksempel stoffer som ligner bjørkepollen. Hvis du får astmaanfall av bjørkepollen om våren, kan det derfor være at du får anfall når du spiser epler også. Risikoen for anfall er størst dersom du får to belastninger samtidig, det vil si at du både puster inn bjørkepollen og spiser epler.
Les mer om kryssreaksjoner ved allergi
Derfor er det lurt å vaksinere seg mot influensa og lungebetennelse. Snakk med legen din om dette. Unngå ellers nærkontakt med forkjølte personer. Får du en virusinfeksjon, er det viktig å forebygge bakterieinfeksjoner i kjølvannet av virusinfeksjonen.
Snakk også med legen om når du bør ta kontakt for å få resept på antibiotika ved tegn på bakterieinfeksjon. Antibiotika virker ikke mot Covid-19, forkjølelse- og influensavirus. Et typisk tegn på bakteriell infeksjon er når du hoster opp gulgrønt slim.
Vanligvis bør du komme til kontroll 1–3 måneder etter første konsultasjon, og deretter hver 3.–6. måned. Etter en forverring er det viktig at du får oppfølging etter 2–4 uker. For de med stabil og god sykdomskontroll er oppfølging en gang i året nok.
For noen mennesker kan astmaen være ganske svingende, og gi mer plager enn man klarer å takle. Hvis du har store astmaplager, kan det være nyttig med et kurs eller et rehabiliteringsopphold.
På rehabilitering kan du lære om sykdommen, om pusteteknikker og om hvordan du kan takle psykiske reaksjoner. Du får dessuten hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet som er viktig for helsa.
Du kan også få tilpasset medisiner og andre tiltak som kan lindre symptomene. Å dele erfaringer med andre som har liknende problemer, kan også være verdifullt. Legen din kan søke om rehabiliteringsopphold.
Rehabilitering gir mulighet for bedre kontroll med tilstanden fordi du lærer å tolke symptomene bedre, og dermed ta bedre kontroll med medisinbruk og andre tiltak.
For å påvise astma må sykehistorien kartlegges. Siden astmasymptomene varierer i så stor grad, er det ikke alltid mulig å påvise astma eller symptomer på astma gjennom en vanlig undersøkelse. Kartlegging er viktig for å finne ut:
Spirometri er en pustetest som utføres på legekontoret der pusten sammenlignes før og etter medisinering med luftveisåpnende medisiner.
Spirometri utføres på alle legekontorer.
PEF er en veldig enkel målemetode ved astma, der man puster kraftig ut gjennom et rør og måler topphastigheten på utpusten fra lungene. Daglig registrering av PEF morgen og kveld vil kunne fastslå om det er foreligger variabel grad av tetthet i luftveiene.
Les mer om PEF-måleren hos Norsk Helseinformatikk
Les mer om allergitester og diagnoser
Om man ikke får avklart en diagnose med disse undersøkelsene og en utprøving av astmamedisiner i en periode, kan også følgende tester utføres:
Dette er ulike tester hvor man måler overfølsomheten i luftveiene for faktorer som kan gi astmasymptomer. I tillegg kan det utføres anstrengelsestest eller kuldetest. I noen tilfeller tas også lungerøntgen.
Er det fortsatt tvil om diagnose kan det henvises til undersøkelse av oppspyttet/slimet for betennelsesceller som indikerer astma. Man kan også måle mengden nitrogenoksid (NO) i utåndingsluften. En økt menge NO kan være et tegn på astma.
Noen personer kan ha symptomer som passer med både astma og kols. Dette kaller man astma og kolsoverlapping (ACO).
Begrepet er ikke en egen diagnose. Denne tilstanden har sannsynligvis flere forskjellige former for luftveissykdom (fenotyper) forårsaket av en rekke forskjellige underliggende mekanismer.
Å skille astma fra kols kan i mange tilfeller være vanskelig, spesielt hos røykere og eldre voksne. Noen personer med astma har raskere tap i lungefunksjon enn andre, og vil etter hvert tilfredsstille spirometrikrav for kols. Dersom de samtidig røyker vil mange kunne ha både astma og kols, men da skal de behandles i henhold til retningslinjer for astma.
Personer med astma kan også utvikle kronisk innsnevring (irreversibel obstruksjon) i luftveiene over tid slik at de oppfyller diagnosekriteriene for kols; dette skjer spesielt hos de som røyker.
Les mer om kols
