Slimmobilisering
Slimmobilisering er et viktig tiltak for å forebygge slimstagnasjon (opphopning av slim) i lungene. Ved kronisk lungesykdom er slimhinnene i luftveiene ofte irritert og slimproduksjonen øker. Mye slim gir grobunn for infeksjon, og det er derfor viktig å kvitte seg med slimet for å holde luftveiene åpne og for å forebygge lungeinfeksjon.
På videoen får du instruksjon i ulike teknikker vi bruker for å få løsnet, flyttet og fjernet slim fra lungene. Under vil du se en skriftlig beskrivelse av de ulike teknikkene. Teknikkene kan benyttes hver for seg, men det er mest naturlig å kombinere de ulike teknikkene. Ved å benytte hver metode, lirker og lurer du slimet opp for å bli kvitt det og for å oppnå en lettere pust og det er med på å forebygge lungeinfeksjon.
Slimmobilisering
Video fra Stavanger kommune / Youtube.
Teknikker for å løsne, flytte og fjerne slimet
Hvilepust
Pust rolig inn gjennom nesen og slipp luften passivt ut gjennom munnen.
Dype innpust
Denne teknikken benyttes for å løsne på slimet. Pust rolig og dypt inn, hold så pusten i 2-3 sekunder før du slipper luften passivt ut gjennom munnen. Som et lite sukk. Ved dype innpust fyller du lungene maksimalt, luften kommer på baksiden av slimet og hjelper til med å sette slimet i bevegelse når du slipper pusten ut igjen.
Hoste- og støtteknikker
Benyttes for å fjerne slimet, etter du har løsnet det.
Langt støt
Denne teknikken benyttes for å flytte slimet oppover i lungene når det ikke har kommet så høyt at du kan hoste det opp. Pust inn, deretter åpner du munnen og halsen, og puster langt og rolig ut – som når du skal lage dugg på speil eller briller. Det er viktig at du bruker lite kraft, det skal ikke lages lyd da du gjør denne pusteteknikken.
Kort støt
Denne teknikken benyttes når slimet har kommet høyere i luftveiene, og du kjenner at du er klar til å hoste det opp. Man benytter kort støt i stede for vanlig hoste. Pust inn, og deretter støter du luften kort ut med åpen munn og hals for å få opp slimet. Benytt noe mer kraft enn ved langt støt.
Hoste
Å benytte støt i stede for hoste, er en mer skånsom og effektiv måte å flytte og få opp slim på. Skal du hoste, host et kraftig host for å få opp slimet. Får du ikke opp slim, stopp hosten ved å drikke små slurker med vann eller benytte leppepust. Forsøk i stede støtteknikkene beskrevet ovenfor.
Leppepust eller leppeblås
Dette er en teknikk som bidrar til en dypere og roligere pust. Teknikken hjelper deg med å roe ned pusten ved at du lettere tømmer lungene for luft. Pust rolig ut gjennom litt stramme lepper, tenk at du skal få flammene på et stearinlys til å blafre. Gjenta til du kjenner at pusten roer seg.
Aktiv syklus
En kombinasjon av pusteteknikkene beskrevet ovenfor for å løsne, flytte og fjerne slimet. Teknikkene er satt i en "syklus" for å gjøre slimmobiliseringen mer systematisk. Start med å finne deg en god hvilestilling. Begynn med hvilepust. Den første teknikken er dype innpust, der du skal løsne på slimet. Gjenta dype innpust 2-4 ganger. Etter dype innpust benytter du hvilepust igjen. Neste teknikk er lange støt. Her flytter du slimet oppover i lungene. Gjenta lange støt 3 ganger. Etter lange støt benytter du igjen hvilepust for å få roet ned pusten. Om du har flyttet på mye slim du vil fjerne, gå direkte til siste teknikk: korte støt. Teknikken benyttes i stede for hoste for skånsomt og effektivt fjerne slimet. Gjenta korte støt 3 ganger. Avslutt med hvilepust. Du har nå gjennomført en syklus. Gjenta syklusen totalt 3 ganger om du har slim som skal opp, ved bruk av teknikkene vil du lirke og lure slimet opp og ut.
(Illustrasjon: laget etter Sandra Gursli sin modell)
Mini-PEP
Et hjelpemiddel for å løsne på slimet. «Fløyten» gir motstand mot utpust og hjelper til med å holde de små luftveiene åpne. Luften kommer bak slimet og setter slimet i bevegelse. Bruk av mini-PEP kan også bidra til en dypere og roligere pust, som leppepust. Blås 5–10 ganger i «fløyten», ta så en pause der du bruker hvilepust. Gjenta 2–3 serier.
(Foto: privat – Bilde av en mini-PEP)
Forstøverapparat
Et forstøverapparat kan benyttes som en del av slimmobiliseringen. Gjerne før teknikkene som er beskrevet over. Benytt medisiner og/eller fysiologisk saltvann på forstøverapparatet, dette kan bidra til at slimet blir mindre seigt og lettere å få opp. Inhalasjonene kan gjøres både i sittende og liggende.
Fysisk aktivitet
Bevegelse og stillingsendring er et viktig tiltak for å løsne slim. Det er fordi vi blir varme og puster automatisk mer i aktivitet enn i hvile.
Pust deg bedre: app for lungesyke
Appen hjelper lungesyke å utføre øvelser som løsner, flytter og fjerner slim. Målet er at du skal bli mer selvstendig og få bedre livskvalitet.
Les mer om
Alfa-1 antitrypsinmangel
Alfa-1 antitrypsinmangel er en arvelig sykdom. Når du anstrenger deg, blir det tungt å puste og du får åndenød. Du blir trøtt og mindre opplagt fordi lungene ikke lenger tar opp like mye oksygen som før.
Anstrengelsesutløst astma
Anstrengelsesutløst astma skiller seg fra vanlig astma ved at pusteproblemene bare oppstår etter større anstrengelser. Vanligvis opptrer denne formen for astma i tillegg til vanlig astma, og det er oftest unge som rammes.
Arbeidsrelatert astma
Omtrent 15 prosent av all astma blant voksne kan kommer av påvirkning på arbeidsplassen. Dersom astmasymptomene blir verre på jobb og bedre når du er borte fra jobben, er sykdommen arbeidsrelatert.
Astma
Astma er en sykdom som forandrer seg gjennom livet. Derfor er det viktig å tilpasse medisinen etter symptomene og plagene.
Astma hos barn
Rundt 50 prosent av alle som har astma får de første symptomene før de fyller ti år, og mange har sitt første astmaanfall før de fyller seks.
Bronkiektasi
Bronkiektasier er små, lokaliserte utposninger eller utvidelser i luftveiene, bronkiene, som kan være medfødte eller ervervede. De oppstår som følge av skade på bronkieveggen.
Kols
Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.
Yrkesrelatert kols
Hvis du er utsatt for mye støv, røyk og gass på jobben, kan du være i faresonen for å få yrkesrelatert kols. Faktorer i arbeidsmiljøet kan øke risikoen for kols, også hos ikke-røykere.
Lungebetennelse
Lungebetennelse er en betennelsesprosess i lungevevet. Betennelsen skyldes en infeksjon. Når lungevevet blir betent, blir det tyngre å puste. Jo mer omfattende lungebetennelsen er, desto tyngre blir det å puste.
Lungeemboli
Lungeemboli er en blodpropp som følger med blodet og setter seg fast i et blodkar i lungen.
Lungefibrose
Denne sykdommen medfører unormal arrdannelse i lungeblærene. Lungene blir stivere og mindre elastiske, og når lungene ikke er i stand til å utvide seg i samme grad som tidligere, får du mindre volum å puste med.
Lungekreft
Når ondartede svulster som oppstår i lungene og/eller luftveiene (bronkiene), er det lungekreft. Cirka 90 prosent av alle tilfeller av lungekreft er kreft i bronkiene.
Pulmonal hypertensjon
Hvis gjennomsnittstrykket i lungepulsåren overstiger 20 mmHg i hvile, har du pulmonal hypertensjon. Ubehandlet fører pulmonal hypertensjon etter hvert til høyresidig hjertesvikt.
Sarkoidose
Sykdommen kan gi utslag i lunger, hud, ledd, øyne, lymfeknuter og andre organer. I tillegg vil du føle deg trøtt, slapp og ofte gå ned i vekt. Sarkoidoseforandringer i lungene er vanligst og kan gi tørrhoste og tung pust.
Søvnapné
Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over ti sekunder. Søvnapné innebærer at du kan ha mange kortvarige pustestans i løpet av natten. Apné betyr "ikke pust".